Justiskomiteens sammensetning etter Stortingsvalget

Norsk V�peneierforbund (NV) vedlegger v�rt forslag til nye punkter i v�penloven,- nye punkt under � 7 og ny � 27a, annet ledd, - samt v�rt syn p� hvorfor forslaget om tidsbegrenset v�penkort og rapportering til myndighetene m� fjernes.

Vedr. � 27a, annet ledd ber vi utvalget legge spesielt merke til f�lgende del av h�yesterettsdommen:

��Bestemmelsen om forh�ndsvarsling gir den som skal kontrolleres b�de mulighet for at v�pen oppbevaringen skjer p� en riktig m�te og til � rydde av veien de gjenstander som han ikke �nsker at politiet ikke f�r mulighet til � iaktta p� sin veg til eller fra v�pnene. Men varselet har ogs� en annen virkning: Det gir b�de v�peneieren og andre i husstanden en muligheten til � innstille seg mentalt p� det hjemmebes�k som er i vente.�

Dette er en unik norsk oppgave bare nordmenn blir avkrevd. Det er ingen andre i den vestlige verden som trenger � arbeide mentalt med en kontroll fra en forvaltningsmyndighet eller � finne gjemmesteder for ting forvaltningen (politiet) kan fatte interesse for n�r de er p� rutinebes�k. Vi hadde trodd at beskrivelsen av dette sceneriet i seg selv ville v�re nok for � stoppe lovforslaget ved forrige korsvei, men nei.

NV vedlegger heftet som summerer opp �hjemmebes�ksparagrafen� fra start til slutt.

Vi ber om at utvalget g�r inn for � fjerne dagens tekst i � 27a, annet ledd og erstatte den med den foresl�tte nye teksten.

LOV

Den som vil kj�pe eller p� annen m�te erverve skytev�pen eller v�pendeler, m� ha tillatelse fra politimesteren.

Tillatelse gis av politimesteren p� s�kerens bosted eller- hvis s�keren ikke har bopel i riket- av politimesteren p� oppholdsstedet.

�Tillatelse kan bare gis edruelige og p�litelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for � ha skytev�pen, og som ikke av s�rlige grunner kan ansees som uskikket til det�.

Tillatelse til � erverve og inneha skytev�pen til �velse- og konkurranse kan gis til s�ker som �nsker � erverve idrettsv�pen som er approbert i regleverket til det/de enkelte godkjente skytterforbund og til bruk til �velse- og konkurranse i nasjonale og internasjonale forbunds skyteprogrammer.

V�pendeler og ammunisjon til v�pen som fremkommer p� v�penkortet som er godkjent i de godkjente forbunds programmer, erverves uten tillatelse.

Reservev�pen kan erverves dersom s�keren dokumenterer aktivitet innen nasjonale- og internasjonale mesterskap.

Begrunnelse for forslaget er � lette forvaltningens, v�penkontorenes, behandling av s�knad om v�pen til jakt- og idrett.

N�r det gjelder s�knad om idrettsv�pen, er det helt spesifikke krav til v�penets minstevekt, siktelinje, siktemidler, l�pslengde, avtrekksvekt, h�yde/bredde etc., som m� tilfredstilles.

Alle disse kravene er regulert i forbundenes lovverk og det er disse reglene v�penkontorene i dag forholder seg til n�r innvilgelse om idrettv�pen behandles.

Dette vil i praksis si at man ikke f�r innvilget en s�knad om idrettsv�pen dersom v�pentypen ikke kan brukes i et av forbundenes godkjente programmer.

Tillatelse til � erverve og inneha jaktv�pen, kan gis til s�ker som er innf�rt i Jegerregisteret, dvs. best�tt jegerpr�ven eller er medlem i jegerforening

Tillatelse gis til v�pen som etter viltlovgivningen er tillatt benyttet til jakt i Norge og lovlig jakt internasjonalt.

V�pendeler og ammunisjon til v�pen som fremkommer p� v�penkortet som er godkjent i de godkjente forbunds programmer, erverves uten tillatelse.

Det m� v�re s�kerens utfyllende begrunnelse som ligger til grunn for innvilgelse av jaktv�pen. Er s�keren registrert i jegerregisteret og v�pentypen holder det/de krav som kreves for avliving av viltet, skal s�knaden innvilges.

Det er ikke rimelig at deler, uansett delens virkem�te, til jakt- og idrettsv�pen, m� s�kes om. (Les: betales gebyr for)

V�re jakt- og konkurransev�pen blir mye brukt og trenger innimellom utskifting av diverse deler. I dag kan man bare bytte ut l�pet til gjeldende v�pen uten tillatelse. �nsker man derimot og beholde det gamle l�pet m� v�peneieren s�ke � betale et gebyr.

Andre deler m� ogs� kunne erstattes, uten � kreve ervervstillatelse. V�penet det skal brukes i er jo allerede lisensbelagt.

Det vil ikke v�re grunn for forvaltningen � gjennomf�re vandelsatest av v�peneieren for � bytte ut �delagt/utslitt del/er i og med at v�penet det skal byttes i, er belagt med v�pentillatelse. (ervervstillatelse)

Dersom en rifleskytter �nsker flere l�p av samme type til f.eks felt, bane og jakt skyting, m� dette kunne kj�pes uten � betale et gebyr for dette.

For et allerede overarbeidet politi, medf�rer dette kun ekstra utgifter og un�dvendig papirarbeide, uten at dette p� noen m�te vil redusere kriminaliteten i Norge.

Siden loven ble forandret i 1998, har det v�rt mye diskusjon rundt bestemmelsen at politiet kan foreta hjemmekontroll av v�peneiere med registrerte v�pen.

Da forslaget ble fremlagt av lovutvalget, og presentert for justiskomiteen, var det kun AP og SV som gikk inn for forslaget, alts� ikke flertall for � bli vedtatt og derfor ikke debattert av partiene.

S� skjedde den tragiske skyteulykken i Austb� ,(side 7) der to polititjenestemenn ble skutt, og KrF skiftet standpunkt og ogs� de gikk inn for forslaget. Dette skjedde i mars, kun uker f�r forslaget skulle behandles i Odelstinget. Mao, forslaget ble ikke utredet av partiene, noe Kristin Halvorsen innr�mmet i stortingsdebatten om loven.

Vi presenterte problemet for jus. professor Anden�s og la fram for Odelstinget hans rapport.

Rapporten st�r seg like godt i dag som da den ble presentert for Stortinget f�r loven ble behandlet.

Vi legger med Heftet om � hjemmebes�ksparagrafen� der rapporten fremkommer p� side 3.

Vi har ved flere anledninger spurt om partienes holdninger til � hjemmebes�ksparagrafen�, og i brev av 4.3.2009 har KrF, v/ Hans Olav Syversen, skiftet standpunkt og sett at bestemmelsen ligger i grenseland i forhold til Grl. � 102 og EMK art. 8.

KrF mener n� at der er mer hensiktsmessig � se p� en lovendring som legger til rette for at andre enn politiet skal utf�re kontrollen.

Arbeiderpartiet (AP) har ikke sett forskjellen p� ansvarsforholdene til forvaltningen og politiets arbeidsinstruks. Under debatten i Odelstinget 3.4.98, uttalte Vidar Bj�rnstad p� vegne av hele partiet, � at bestemmelsen er en lov for at politiet skal kunne lete etter ulovlige v�pen�, noe en forvaltningsmyndighet ikke har anledning til. Finner forvaltningen feil, m� saken anmldes. Dette p�pekte Anden�s i sin rapport.

At Ap ikke skiller forvaltning og politi skriver Thomas Breen til oss i brev av 29.7.09:

�politiet har som eneste forvaltningsmyndighet de n�dvendige tvangsmidler til � allikevel foreta kontrollen.�

Det er akkurat dette Anden�s p�peker i sin rapport kan skje og som ikke skal skje. Politiet m� bruke Straffeprosesslovens bestemmelser for � bedrive slik aktivitet.

I og med at det har v�rt mange diskusjoner om � hjemmebes�ksparagrafen�, har Politidirektoratet i rundskriv 2009/09, punkt 3.10, presisert ovenfor politidistriktene f�lgende:

�Direktoratet presiserer at det er bare i egenskap av forvaltningsmyndighet at politiet kan gjennomf�re kontroll hos den enkelte v�peneier�

B�de H�yesterett og politiet klarer ikke � skille mellom forvaltning og politimyndighet.

I H�yesterettsdommen av 12.11.2004, punkt 46, 47, 48 og 52 p�peker nettopp H�yesterett dette problemet.

(46) �Polititjenestemannen blir fulgt til det sted v�pnene oppbevares og gj�r sin kontroll av oppbevaringen der. �nsker en v�peneier � holde deler av sitt hjem unna et eventuelt fremtidig bes�k fra politiet, vil han i adskillig grad selv kunne velge et oppbevaringssted som gj�r dette mulig. �

(48) Bestemmelsen om forh�ndsvarsling gir for det f�rste den som skal kontrolleres, b�de mulighet til � s�rge for at v�penoppbevaringen skjer p� riktig m�te og til � rydde av veien gjenstander som han ikke �nsker at politiet f�r mulighet for � iaktta i hjemmet p� sin vei til eller fra v�pnene.

Men varselet har ogs� en annen virkning: Det gir b�de v�peneieren og andre i husstanden mulighet for � innstille seg mentalt p� det hjemmebes�k som er i vente. Dermed reduseres den utrygghet og frykt som et uvarslet bes�k fra politiet lett kan v�re forbundet med.�

(49) A har med rette fremhevet at v�penkontrollen blir foretatt av politiets tjenestemenn, og at dette er en omstendighet som m� vektlegges n�r forholdet til Grunnloven � 102 skal bed�mmes. Innvendingen henger naturlig sammen med at kjerneomr�det for forbudet i � 102 er husunders�kelser som ledd i etterforskning av mulige straffbare forhold, uten at lovens krav til styrken i mistanken og til alvoret i en eventuell straffbar handling eller virksomhet er oppfylt. I v�rt tilfelle skjer kontrollen som et ledd i en av de forvaltningsoppgaver som politiet er tillagt. I og med at politiet ogs� ivaretar de �vrige forvaltningsmessige oppgaver etter v�penloven, inng�r kontrollordningen som en naturlig del av disse gj�rem�l. S�ledes ville kontrollen overfor A ha skjedd ved bes�k fra en sivil tjenestemann fra v�penkontoret, som sorterer under Romerike politidistrikts forvaltningsavdeling.

52) A har pekt p� faren for at politiet kan komme til � misbruke kontrollordningen i v�penloven � 27a. Et misbruk vil for eksempel kunne skje ved at politiet beslutter v�penkontroll i et tilfelle hvor man har mistanke om at det i hjemmet oppbevares gjenstander ervervet ved straffbare handlinger, uten at mistanken er s� sterk at vilk�rene for ransakning er oppfylt. Med de klare begrensninger som er innebygd i ordningen og de rettssikkerhetsgarantier som ligger i adgangen til � p�klage en opptreden utenfor lovens ordning, er risikoen for misbruk sv�rt liten.

�Under helt spesielle omstendigheter er det klart vi kan gjennomf�re husbes�k.�

�Dersom en jeger, skytter eller v�peneier blir tatt form beruselse p� offentlig sted, kan vedkommende regne med hjemmebes�k av oss.�

Unni Engen fra Hedemark politidistrikt uttaler at hun tror at dersom det er skjedd noe kriminelt, da kan det ha forekommet en v�penkontroll.

Dommer Flock p�peker i punkt 52,at det bare er � p�klage en klandreverdig/uriktig opptreden fra politiets side. Det � anmelde, p�klage en polititjenestemanns oppf�rsel, vil med stor sannsynlighet ende med at politiet anklager v�peneieren for falsk anmeldelse.

NV henviser her til �boomranglovgivningen�, en biljakt ved Fornebu i 1976 og vedlagte artikkel fra Aftenposten 16.4.2007, der dette skjer :

Forn�rmede ble sl�tt ned av politiet og dette ble bekreftet av vitner. Forn�rmende anmelder politiet for vold og blir frikjent i Tingretten. Det ender med en motanmeldelse og anke fra politiets side p.g.a. at statsadvokaten mener at retten m� tro p� polititjenestemennene.

P�talemyndigheten p�peker klart og tydelig at politiet aldri gj�r feil og statsadvokaten p�peker at retten m� tro p� politiets forklaring og legge politiets forklaring til grunn for vurdering av saken. (side 93)

Dette vet H�yesterett og enda kan den p�st� at det bare er � klage p� politiets opptreden i ettertid. Det er her problemet dukker opp. Det er jo ikke politiet som skal foreta kontrollen, men forvaltningen. Dette har n� g�tt opp for PoD i og med at PoD presiserer at kontrollen bare skal gjennomf�res i egenskap av forvaltningsmyndighet

Slike hendelser kan bare skje n�r politiet kommer inn i v�peneiernes hjem. En forvaltningsmyndighet er pliktig til � anmelde avvik, ulovligheter til politiet, som i sin tid m� f�lge Straffeprosesslovens bestemmelser. Det er dette senarioet Anden�s s� sterkt advarte mot.

Fra Justisdepartementet i brev av 30.7.09 fra Terje Moland, skriver han til oss at problemstillingen p� nytt vil bli dr�ftet i sammenheng med forslaget til ny v�penlovgivning.

Vi ber derfor v�penlovutvalget g� inn for � fjerne politiets v�penkontroll og utforme en lovparagraf der det kun er et forvaltningsmessige organ som kan gjennomf�re en slik v�penoppbevaringskontroll.

Dersom et sivilt organ utf�rer kontrollen, kan et allerede overarbeidet politi slippe � bruke sine ressurser p� edruelig og p�litelige jegere og idrettsut�vere.

Ved � la andre sivile organer, gjennomf�re kontrollen, blir prinsippene i Straffeprosessloven ivaretatt, samtidig som kontrollen tilfredsstiller lovgivers intensjon med loven, sikker oppbevaring av v�pen.

Politiet kan/skal fremdels gjennomf�re kontroll dersom det fattes mistanke om ulovlig oppbevaring av v�pen eller mistanke om andre kriminelle tilfelle. Politiet er n� henvist til � f�lge Straffeprosessloven, alts� m� retten gi politiet tillatelse for inntreden i det private hjem, slik Straffeprosessloven krever, og rettssikkerheten for den vanlige borger er ivaretatt.

�Skytev�pen, eller en vital v�pendel, samt ammunisjon, skal oppbevares forsvarlig nedl�st.

Politiet kan foreta kontroll med oppbevaringen hos den som har skytev�pen, v�pendeler og

Forslaget til ny tekst:

� 27a, annet ledd:

�Skytev�pen, eller vital v�pendel, samt ammunisjon, skal oppbevares forsvarlig nedl�st. Politiet kan foreta kontroll av slike gjenstander hos forhandlere, tilvirkere og b�rsemakere.

Hos private kan slik kontroll bare gjennomf�res av etater eller akt�rer som ikke omfattes av politiloven.�

Det skal vurderes behovet for � gj�re ervervstillatelsen tidsbegrenset, eventuelt med krav om fornying av tillatelsen til � inneha skytev�pen.

JD forkastet dette forslaget i Ot.prp.nr. 74 (1996-1997) da v�penloven ble revidert i 1998, og argumentert den gang slik:

�JD finner ikke grunn til � foresl� en ordning med tidsbegrenset v�pentillatelse, f.eks til 5 �r som foresl�tt av v�penlovutvalgets flertall.�

�En slik ordning ville ha marginal nytteverdi i forhold til n�gjeldende system der politiet p� ethvert tidspunkt kan beslutte tilbakekall av v�pentillatelse i forbindelse med dom for straffbar handling, eller der politiet for �vrig f�r opplysninger som indikerer at grunnlaget for v�pentillatelse er bortfalt. P� denne m�ten vil et system med tidsbegrensede tillatelser bli oppfattet som en un�dvendig byr�kratisk og kostbar foranstaltning.�

Magnar Aukrust (JD) p�pekte det samme om forslaget til tidsbegrenset v�penkort :

�de �vrige medlemmenes forslag ville inneb�re en for omfattende og resurskrevende innsats fra politiets side, uten at de �nskede kontrolleffekter vil kunne oppn�s.�

Bruk av jakt og idrettsv�pen er ikke annerledes i dag enn i 1998, s� JD`s argumenter for ikke � innf�re tidsbegrenset v�penkort den gang, st�r seg ogs� i dag.

Jegere og idrettsut�vere som har ervervet flere v�pen over en lengre periode, og f�tt innvilget sine v�penerverv med den gang godkjente behovsgrunner, kan komme i den situasjon at,

ved innf�ring av tidsbegrenset v�penkort, samt at man m� begrunne sine behov p� nytt, ut fra nye regler, vil virke p� den m�ten at v�peneieren m� levere inn sine v�pen, enten fordi man har for mange v�pen som kan brukes i samme kategori, eller man ikke har den samme intense aktiviteten som man hadde i tidligere �r.

Innf�ring av rapportering eller tidsbegrenset v�penkort vil ikke ha noen innvirkning p� � redusere de kriminelles handlinger.

Den eneste effekten dette vil ha, er at politiet m� bruke store ressurser p� � kontrollere skytternes v�penlisenser p� nytt. Ressurser som b�r brukes til bekjempelse av kriminalitet.

Allerede i 1958 ble det p�pekt at nyordningen med v�penkort skulle skje p� en slik m�te at ulempene for den alminnelige borger ble s� sm� som mulig.

Dette lyder underlig likt med hva v�penlovutvalget i sin innstilling til ny v�penlov i 1998 uttalte:

�Utvalget �nsker for �vrig � gi uttrykk for at det ikke reises tvil om at de fleste i v�rt land som innehar skytev�pen, er lovlydige og etterlever den gjeldende v�penlovgivning. Det er ikke utvalgets intensjon � gj�re det vanskeligere for denne gruppen, herunder s�rlig jegere, konkurranseskyttere og v�pensamlere � ivareta sine interesser og lovlig behov for v�pen. Det er all grunn til � legge forholdene til rette for dem som er sitt ansvar bevisst p� dette omr�det.�

Lovutvalgene fra 1958 og 1996 mente nok �rlig og oppriktig dette. Med dagens mandat forslag, g�r JD imot disse lovutvalgenes intensjon.

- samt muligheten for � p�legge frivillige organisasjoner plikter med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytev�pen, herunder i form av rapportering til myndighetene.

Dersom JD fastholder dette forslaget, m� det under enhver omstendighet foretas en grundig vurdering av lovligheten av denne type angiveri overfor borgerne. I tillegg til Datatilsynet vil Sivilombudsmannen kunne v�re en uhildet og derav egnet instans til � vurdere lovligheten av en slik rapporteringsplikt.

NV kan ikke se at disse forslagene vil redusere den �kte kriminaliteten i samfunnet.

NV ber lovutvalget arbeide sterkt for at disse forslagene ikke blir innf�rt og p�peke at

jeger � og skytterorganisasjonene er medspillere n�r det gjelder � fremme forebyggende og trygghetsskapende tiltak samt forhindre ulovlig v�penbruk, og ikke motpart slik det foresl�tte mandat synes � forutsette.