Det kongelige Justis- og Politidepartement,
Forslag til ny v�penlov.
Justisdepartementet (JD) skiver i brev av 30.11.2009, f�lgende:
"JD tar sikte p� � nedsette et v�penlovutvalg som skal foreta en total gjennomgang av gjeldende v�penlovgivning og fremme forslag til ny v�penlov ( eller foreta n�dvendige endringer i eksisterende v�penlovgivning) med bakgrunn i samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer.
V�penorganisasjonene mv. inviteres samlet til � delta med to representanter i utvalget, herunder en representant for jegere, skytter- og samlerorganisasjonene og en representanter fra bransjen (v�penhandlere og b�rsemakere/tilvirkere)."
Brevet er undertegnet av Knut Fosli og �ivind Fredlund.
Her
er utkastet til mandat fra JD:
Utvalget skal foreta en total gjennomgang av gjeldende v�penlovgivning
og fremme forsalg til ny v�penlov (eller foreta n�dvendige endringer i
eksisterende v�penlovgivning) med bakgrunn i samfunnsutviklingen og fremtidige
utfordringer. Forslag til lov (/lovendringer) skal legge vekt p� forebyggende
og trygghetsskapende tiltak, herunder tiltak som vil kunne forhindre ulovlig v�penbruk
og medvirke til en bedre kontroll med sivile v�pen. Utvalget skal s�rlig
vurdere:
v V�penlovens form�l og virkem�te, forbud mot visse typer v�pen og ammunisjon samt deaktivering av skytev�pen. Det skal bl.a. legges vekt p� den raske teknologiutviklingen, slik at lovforslagene gj�res mest mulig teknologiuavhengige.
v Vilk�r for � f� tillatelse til � erverve og inneha skytev�pen og ammunisjon, herunder fysiske og juridiske personer. Det skal foretas en s�rlig vurdering av erverv og innehavelse av skytev�pen og ammunisjon til samling i et samfunnsperspektiv. Videre skal det vurderes behovet for � gj�re ervervstillatelsen tidsbegrenset, eventuelt med krav om fornying av tillatelsen til � inneha skytev�pen.
v Godkjenning av v�penorganisasjoner som gir grunnlag for erverv av skytev�pen og ammunisjon, samt muligheten for � p�legge frivillige organisasjoner plikter med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytev�pen, herunder i form av rapportering til myndighetene.
v Krav til oppbevaring, utl�n, transport og forsendelse av skytev�pen og ammunisjon.
v V�penforvaltning i forbindelse med d�dsfall eller der v�peneier blir innlagt p� institusjon og ikke er i stand til � ivareta sine plikter som v�peneier.
v Tilbakekall av mv. av skytev�pen og ammunisjon.
v Handel, tilvirkning og reparasjon av skytev�pen og ammunisjon.
v Inn- og utf�rsel av skytev�pen og ammunisjon.
v Regler for sentralt v�penregister samt gebyrer og utgifter i v�pensaker.
v Politiets kontroll med v�peneiere, v�penhandlerer og tilvirkere.
v Straffebestemmelser for overtredelse av v�penloven med forskrift. Forhold til annen lovgivning. (Straffeloven mv.)
o0o
NV har umiddelbart kommentert dette forslaget. Skytterne m� i tiden fram til Stortinget skal behandle dette forslaget, p�vise at dette er fullstendig feil vei � g� for � redusere kriminalitet.. F�rst m� vi forlange at JD redegj�r fra hvem som fremmer dette forslaget, og hvorfor.
JD p�peker at grunnlaget for disse forslagene, er dagens situasjon og fremtidens utfordringer, bl.a. i forhold til kriminalitet og teknologiutvikling.
Dagens situasjon for idrett- og jaktut�vere er strengt regulert i n�v�rende lov og forskrift, og har alltid v�rt det. Vi m� s�ke om � f� erverve v�rt idretts- og jaktutstyr. Til baneskyting f�r vi kun bruke v�rt utstyr p� godkjente baner og kun til �velses- og konkurranseskyting i godkjente programmer. Jakt er regulert gjennom jaktloven. Vi m� ogs� pr. 1.7.2010 oppbevare alle idretts- og jaktv�pen i godkjente sikkerhetsskap.
NV kjenner ikke til noen revolusjonerende teknologiutvikling innen jakt og konkurransev�pen.
Dersom JD har problemer med � begrense de kriminelles �kende bruk at v�pen til kriminelle handlinger, kan JD ikke l�se dette med � begrense v�r idrett- og jaktutfoldelse.
Vi, jegere og konkurranseskyttere, har muligheten til � protestere N�,
f�r et forslag blir fremmet i Stortinget.
Blir utkastet til mandat fremmet som forslag i Stortinget,
har vi sannsynligvis tapt.
Ikke n�l, send brevet i dag.
NV og Advokatfirmaet Blehr & Co`s brev til JD:
Det
kongelige Justis-
og Politidepartement,
v/Knut Fosli,
Postboks 8005 Dep.,
0030 OSLO. Lillestr�m, 08.02.2010.
KOMMENTARER TIL INVITASJON TIL � DELTA I UTVALG OG MANDAT FOR � FORETA EN REVIDERING AV GJELDENDE V�PENLOVGIVNING M.V.
1.
INNLEDNING
Norsk V�peneierforbund (NV) henviser til brev fra Det kongelige Justis- og Politidepartement (JD) datert 30.11.09, hvor v�penorganisasjonene inviteres til � delta med to representanter i utvalget som skal foreta en total gjennomgang av gjeldende v�penlovgining samt foresl� ny v�penlov eller n�dvendige endringer av eksisterende regelverk p� omr�det.
Videre vises det til utkast til mandat til v�penlovutvalget som er vedlagt brevet av 30.11.09. Slik som mandatet er fremlagt fremst�r flere av de foresl�tte tiltakene som lite egnet for � oppn� det angitte form�l. N�rmere redegj�relse for dette og �vrige kommentarer til JD�s forslag, vil bli gitt i det f�lgende i samarbeid med v�r juridiske r�dgiver p� omr�det, Advokatfirmaet Blehr & Co. DA.
2 BEHOVET FOR N�RMERE
UNDERBYGGELSE AV DEN ANF�RTE BEGRUNNELSE FOR � ENDRE LOVVERKET
Innledningsvis skal bemerkes at NV i utgangspunktet er positivt innstilt til alle endringer i v�penlovgivningen som har et fornuftig og velbegrunnet form�l, og som ikke inneb�rer urimelige inngrep i idrett, samlere eller jaktut�veres rettigheter og aktiviteter.
Vi noterer oss at behovet for revidering av gjeldende v�penlovgiving er begrunnet med henvisning til �samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer�, men at det ikke er gitt noen n�rmere angivelse av hvilken utvikling og utfordring JD her sikter til. I forslaget til mandat for utvalget er det heller ikke konkretisert hvilken �teknologiutvikling� som tilsier endring av det eksisterende regelverket. Nedsettelse av et v�penlovutvalg og utarbeidelse av forslag til en ny v�penlov, medf�rer et sv�rt omfattende arbeid som vil kreve store ressurser b�de fra det offentliges side og fra de ber�rte jeger- og skytterorganisasjoner. De forslag til endringer som JD har foresl�tt i mandatet, vil videre inneb�re ytterligere begrensninger i forhold til den private parts mulighet til � skaffe seg v�pen til bruk til jakt, samling og idrett etter gjeldende regelverk. For at jeger, idrett - og skytterorganisasjonene skal kunne foreta en forsvarlig vurdering av hensiktmessigheten og behovet for � nedsette et v�penlovutvalg, bes om at JD konkret angir og underbygger hvilken samfunnsutvikling og fremtidige utfordringer som tilsier utarbeidelse av ny v�penlov.
Siden utspillet om utarbeidelse av ny v�penlov ikke har kommet fra jeger, idrett - og skytterorganisasjonene, m� det n�dvendigvis ha kommet fra det offentliges side. JD bes derfor om � opplyse om forslaget er fremmet fra JD, Politidirektoratet (POD), forvaltningen for �vrig eller fra Stortinget eller p� bakgrunn av et samarbeid mellom disse instansene.
NV formoder
at et forslag om ny v�penlov m� bygge p� et skriftlig beslutningsgrunnlag i
form av notater eller korrespondanse. Siden JD verken har underbygget eller
konkretisert sin begrunnelse for forslaget om utarbeidelse av en ny v�penlov,
kan slike dokumenter bidra til � kaste lys p� hvilken �samfunnsutvikling og
fremtidige utfordring� som i tilfelle ligger til grunn for JD�s utspill. Det
foreligger dermed et begrunnet behov for innsyn i dokumentene. Det bes p� denne
bakgrunn om at NV f�r innsyn i alle de saksdokumenter som har tilknytning
til beslutningen om � nedsette et v�penlovutvalgt til utarbeidelse av ny v�penlov
m.v. Dersom dokumentene mot formodning er unntatt offentlighet, anmodes om at
det praktiseres meroffentlighet etter offentlighetsloven � 11.
3. TIDLIGERE ERFARINGER I FORBINDELSE MED ENDRINGER AV V�PENLOVGIVNINGEN
3.1 Manglende oppf�lging av samarbeidsutvalgets gjennomarbeidede og omforente forslag til ny v�penforskrift fra 2005
NV tillater seg � stille sp�rsm�l ved hvilken reell innflytelse jeger, idrett - og skytterorganisasjonene kan forvente � f� p� utformingen av en ny v�penlov gjennom � delta i det planlagte v�penlovutvalget. Denne skepsisen er begrunnet i JD�s opptreden og saksbehandling i forbindelse med oppf�lgingen av det gjennomarbeidede og omforente forslaget til ny v�penforskrift som samarbeidsutvalget la frem h�sten 2005. Som det fremg�r av forslaget fra 2005 var ogs� samarbeidsutvalget nedsatt for � forhindre ulovlig v�penbruk og bedre kontrollen med sivile v�pen samt � �m�te utviklingen innenfor v�penteknologi og produktutvikling�.
Til tross for gjentatte purringer fra de ber�rte jeger- og skytterorganisasjonene, ble samarbeidsutvalgets forslag aldri vedtatt, og det er uvisst hvorvidt forslaget overhode ble behandlet. Uten forvarsel eller n�rmere begrunnelse foretok JD i stedet nye og omfattende endringer i regelverket med begrensninger av muligheten til v�penerverv m.v., som ble fremlagt i fellesferien 2008 gjennom Forskrift om skytev�pen, v�pendeler og ammunisjon m.v. av 11.07.2008.
Forslaget foranlediget massive protester og krav fra de ber�rte jeger- og skytterorganisasjonene om begrunnelse for endringene og hvorfor den endrede forskriften av 2008 ikke var lagt ut til h�ring. Det vises her blant annet til brev fra NV til JD datert 14.10.2008 med omfattende faktiske og rettslige innsigelser til forskriften, herunder anf�rsel om at den manglende h�ringen var i strid med punkt 5.5 i utredningsinstruksen datert av 18.02.2000 nr. 108. Noe svar eller skriftlig begrunnelse fra JD ble aldri mottatt. Det ble av ukjente �rsaker for �vrig aldri besluttet ikrafttredelse av v�penforskriften av 11.07.2008.
Uten
� gjennomf�re ny h�ring eller � gi noe forvarsel,
valgte JD helt � se bort fra samarbeidsutvalgets sv�rt omfattende og
gjennomarbeide forslag til ny v�penforskrift i 2005. Det ble deretter
sommeren 2009 besluttet ytterligere omfattende innskrenkninger i idrett, samlere
og jaktut�veres rettigheter og aktiviteter gjennom vedtagelse av ny v�penforskrift
av 25.06.2009, med ikrafttredelse 01.07.2009.
NV
tillater seg p� denne bakgrunn � uttrykke skepsis til hvilken innflytelse man
kan forvente � f� vedr�rende regelverket i et nytt �samarbeidsutvalg�.
3.2 Innsigelser
til rekkef�lgen av JD�s endringer av v�penlovgivningen
NV stiller seg ogs� undrende til JD�s fremgangsm�te med hensyn til � foreta endringer i v�penlovgivningen. Den normale prosessen ved utarbeidelse av ny lovgivning er at man f�rst foretar en grundig gjennomgang av behovet for en ny lov, som normalt resulterer i utarbeidelse av forarbeider med forslag til ny lovtekst. N�r loven er vedtatt utarbeides forskrifter med utfyllende materielle regler og med eventuell tilh�rende veiledning om praktisering av reglene m.v. gjennom rundskriv.
N�r det gjelder endringene som i de senere �r er foretatt i v�penlovgivningen, har JD n�rmest snudd prosessen p� hodet ved � utarbeide inngripende forslag til ny v�penforskrift i hele 3 omganger uten � endre selve v�penloven. De to siste forskriftene er s�gar vedtatt uten � hensynta kravet til ny h�ring etter utredningsinstruksen og til tross for sterke protester fra interesseorganisasjonene.
N�r s� ny omfattende v�penforskrift av 2009 med tilh�rende detaljerte �Rundskriv 2009/009� er vedtatt, inviteres de ber�rte parter til � delta i et v�penlovutvalg for � endre v�penloven. Faren og betenkeligheten med denne type lovgivningsprosess er at �bordet fanger� med hensyn til � f� til n�dvendige endringer av gjeldende v�penlovgivning som kan bidra til en fornuftig balansegang mellom hensynet til v�pensikkerhet og lovlig bruk av v�pen til jakt, idrett eller samlerform�l.
4. MANGLENDE H�RING AV NY V�PENFORSKRIFT M.V.
Som det fremg�r av punkt 3 ovenfor unnlot JD til tross for klare protester og innvendinger fra de ber�rte interesseorganisasjoner � iverksette h�ring av de nye og inngripende i samsvar med kravet etter punkt 5.5 i utredningsinstruksen.
Vilk�rene for � foreta ny h�ring av lover og forskrifter m.v. er i henhold punkt 5.5 i utredningsinstruksen datert av 18.02.2000 nr. 108 at, sitat:
�Hvis h�ringsuttalelsene eller andre forhold f�rer til vesentlige endringer i saken som har v�rt til h�ring, skal den reviderte saken sendes de mest ber�rte instansene til ny h�ring. Det samme gjelder dersom omtalen av �konomiske, administrative eller andre vesentlige konsekvenser blir vesentlig endret etter h�ringsuttalelsene.� (v�r understrekning)
Det er ingen tvil om at det � eksempelvis innta hjemmel for POD til � nedlegge forbud mot erverv av visse type skytev�pen uten forutg�ende r�df�ring eller dialog med de ber�rte interesseorganisasjoner, som i den nye v�penforkriften � 6, utgj�r en �vesentlig endring� i forhold til samarbeidsutvalgets forslag fra 2005. Forbudet i � 6 inneb�rer i sin ytterste konsekvens at POD etter eget forgodtbefinnende og uten n�rmere begrunnelse i realiteten kan forby alle konkurransev�pen til idrett, som er godkjent av de enkelte skytterforbund nasjonalt og internasjonalt.
Et annet eksempel p� en inngripende og helt urimelig endring i strid med skytterorganisasjonenes og idrettens eget regelverk samt samarbeidets forslag til ny v�penforskrift fra 2005, er forskriftens � 13. Her bestemmes at det er �kun tillatt � erverve og inneha ett v�pen per program.�
Denne type
forbud bidrar til � fullstendig undergrave idrettens rett og kompetanse til selv � definere hvilke aktiviteter som
lovlig kan ut�ves i forhold til de enkelte v�pen med hensyn til �velses- og
konkurranseskyting.
Ved � unnlate � foreta ny h�ring vedr�rende de omfattende endringene i den n�gjeldende v�penforskriften, har JD opptr�dt i strid med kravet om � gjennomf�re ny h�ring i utredningsinstruksen. Siden formell h�ring av forslaget til ny v�penforskrift ikke har v�re gjennomf�rt, og departementet heller ikke har svart p� skriftlige krav om begrunnelse for de omfattende endringene i forslaget, kan det ikke utelukkes at endringene i den n�gjeldende forskriften er truffet p� et mangelfullt grunnlag.
Betydningen av JD�s unnlatelse av � gjennomf�re h�ring kan, i henhold til forvaltningspraksis og juridisk teori, vurderes etter analogi fra prinsippet i forvaltningsloven � 41, se Frihagen, Forvaltningsloven med kommentarer II s. 924/25 og s. 932/33. Det m� derfor legges til grunn at feilen ved den manglende h�ringen har virket bestemmende p� innholdet av de nye reglene som er innf�rt i v�penforskrift av 25.06.2009. Forvaltningsvedtak vil henhold til forvaltningsloven � 41 v�re ugyldig dersom feilen har innvirket p� vedtaket. En analogi fra denne bestemmelsen vedr�rende mangler ved forskrifter vil f�lgelig inneb�re at de nye og inngripende reglene i v�penforskriften som avviker fra samarbeidsutvalgets forslag til ny v�penforskrift fra 2005, m� anses som ugyldige.
Fra NV
anbefales derfor at det i mandatet til det nye v�penlovutvalget inntas at det
skal foretas en gjennomgang av lovligheten av alle de nye og inngripende
reglene i v�penforskriften som avviker fra
samarbeidsutvalgets forslag til ny v�penforskrift fra 2005. Det m� ogs�
foretas en egen gjennomgang og kontroll av hjemmelsgrunnlaget og lovligheten av
de nye bestemmelsene opp mot n�gjeldende v�penlov.
Hvorvidt det
i tillegg er behov for � utarbeidelse av en ny v�penlov, f�r bli en separat
vurdering med tilh�rende grundig behandling. Ved en
slik vurdering kan man ikke, slik som JD�s mandat synes � legge opp til,
utelukkende vurdere behovet for ny v�penlov ut fra forvaltningens �nske om
innstramning i borgernes adgang til � erverve v�pen. Det m� selvsagt ogs�
inng� i vurderingen hensynet til den rett og adgang borgerne allerede har til
� erverve v�pen etter gjeldende regelverk, og det tungtveiende behovet
borgerne har for slikt erverv til jakt, idrett og �velsesskyting.
5. POD�S PRAKSIS MED UTARBEIDELSE AV MATERIELLE REGLER MED FORBUD MOT ERVERV AV V�PEN I RUNDSKRIV UTEN HJEMMEL I LOV ELLER FORSKRIFT
5.1 Sp�rsm�let om gyldigheten av POD�s rundskriv
Et forhold som har forverret situasjonen ytterligere for de ber�rte v�peneiere er at POD i en �rrekke har utarbeidet interne rundskriv, hvor det i strid med legalitetsprinsippet og uten n�rmere begrunnelse, er inntatt materielle regler med forbud mot erverv av spesifikke v�pentyper. Et godt eksempel p� dette er POD�s �Rundskriv 2008/009 datert 04.03.2008 med forbud mot ��ervervstillatelse p� pistoler/revolvere som har et kaliber hvor kulediameteren er st�rre enn 455.� Et annet eksempel p� rundskriv som mangler rettslig hjemmel i v�penloven og den tidligere v�penforskriften, er �RPOD-2006-9� av 2006-05-12 med forbud mot erverv av rifler i cal 50 bmg/12,7x99.
Begge disse rundskrivene tr�dte i kraft lenge f�r den n�gjeldende v�penforskriften � 6. De n�rmere vilk�r med hensyn til erverv av v�pen var p� dette tidspunkt utt�mmende regulert av reglene II i v�penloven og den tilh�rende forskrift om skytev�pen, v�pendeler og ammunisjon av 25.01.1963. Adgang for JD til � nedlegge forbud mot enkelte typer v�pen m.v. er gitt i v�penloven � 6a at, sitat:
�Kongen kan bestemme at det skal v�re forbudt � importere, omsette eller eie enkelte typer v�pen eller ammunisjon, herunder v�pen eller lignende som ikke faller inn under � 1.�
N�r de ovennevnte rundskriv tr�dte i kraft forel� det ingen beslutning fra JD om noe slikt forbud eller delegasjon til POD med myndighet til � forby erverv av s�rlige typer skytev�pen. Konkret hjemmel for POD til � nedlegge slikt forbud p� n�rmere betingelser i forskrifts form ble rent faktisk gitt f�rst i � 6 i den n�gjeldende v�penforskrift av 25.06.2009, og s�ledes lenge etter ikrafttredelse av �RPOD-2006-9� og �Rundskriv 2008/003�.
Adgang for POD til � gi denne type forbud ble riktignok foresl�tt i � 10 i Forskrift om skytev�pen, v�pendeler og ammunisjon m.v. av 11.07.2008, men denne forskriften har etter det opplyste aldri tr�dt i kraft. Dersom hjemmel til � forby visse v�pentyper gjennom rundskriv fra POD hadde foreligget i medhold av den n� opphevede v�penforskriften av 25.01.1963, hadde det for �vrig selvsagt ikke v�rt n�dvendig � innta � 6 i den n�gjeldende v�penforskriften. Det er ogs� viktig � merke seg at dagens � 6 ikke gir POD hjemmel til � nedlegge denne type forbud gjennom rundskriv, men kun gjennom forskrift.
Siden verken v�penloven eller den dagjeldende v�penforskriften inneholdt noen hjemmel for POD til � utarbeide rundskriv med forbud mot erverv av angjeldende pistoler/revolvere og rifler, var vilk�rene for slikt erverv utt�mmende regulert av forskriftens � 2-9 om Erverv av skytev�pen til jakt og � 2-12 om Erverv av skytev�pen til �velses- og konkurranseskyting.
Det fremg�r av langvarig forvaltningspraksis vedr�rende disse bestemmelsene at dersom vilk�rene var oppfylt, innvilget det lokale v�penkontoret v�pens�knaden. Dette forutsatte selvsagt at ogs� de �vrige krav til edruelighet, p�litelig m.v. etter v�penloven � 7, jfr. forskriftens � 2-1 var oppfylt. De lokale v�penkontorene har s�ledes i en �rrekke innvilget v�pens�knader vedr�rende disse v�pentypene s�fremt s�ker oppfylte kravene etter forskriften og vilk�rene til personlige egenskaper etter lovens � 7. I tillegg til at rundskrivene mangler hjemmel foreligger det dermed ogs� entydig og langvarig forvaltningspraksis, som i henhold til forvaltningsretten utgj�r et selvstendig hinder for POD�s adgang til � nedlegge angjeldende forbud.
Det er for �vrig grunn til � p�peke at �velses- og konkurranseskyting rent organisatorisk faller inn under Norges Idrettsforbunds, Skytterforbundenes og det enkeltes lags regelverk. All idrettslig aktivitet bestemmes p� forbundenes og lagenes �rsm�ter. Dette inneb�rer at det er idrettens egne organer som innehar formell og faktisk kompetanse til � definere hvilke aktiviteter som lovlig kan ut�ves, herunder ogs� med hensyn til �velses- og konkurranseskyting.
Det f�lger av v�penloven med tilh�rende delegasjonsbestemmelser at forvaltningens kompetanse er begrenset til � h�ndheve og gi regler om erverv og innehav av v�pen. JD�s adgang til � delegere lovgivningsmyndighet til POD omfatter s�ledes ikke rett for direktoratet til � foreta innskrenkning av idrettslig aktivitet mht. �velses- og konkurranseskyting gjennom rundskriv, i st�rre utstrekning enn det som f�lger av idrettsorganenes egne regler.
Det f�lger ogs� av legalitetsprinsippet at POD ikke har adgang til � innta materielle regler om vilk�rene for erverv av v�pen i rundskriv. Det er kun utfyllende kommentarer til v�penloven og v�penforskriften, samt veiledning til politiet om rene saksbehandlingsregler, som i tilfelle vil v�re egnet til � inntas i interne rundskriv. De materielle reglene m� i henhold til legalitetsprinsippet inntas i lov eller forskrift, men reglene kan uansett aldri g� lenger enn hjemmelsbestemmelsens form�l. Forbudet mot erverv av spesielle type pistoler eller revolvere i �Rundskriv 2008/003� og forbudet mot erverv av rifler i cal 50 bmg/12,7x99 etter �RPOD-2006-9�, er �penbart materielle regler, som etter sin art i skulle ha v�rt inntatt i v�penloven eller i forskriften.
Praksisen med
utstrakt bruk av rundskriv inneholdende materielle regler, som ogs� det nye og
sv�rt omfattende �Rundskriv 2009/009� er et godt eksempel p�, reiser i
tillegg alvorlige og prinsipielle betenkeligheter i form av for stor grad av
delegering av lovgivningsmyndighet til POD, uforutsigbarhet for den private part
samt fare for utstrakt
embetsmannspolitikk ved stadige endringer og innf�ring av nye bestemmelser
gjennom interne rundskriv.
P�
bakgrunn av det ovennevnte anf�res at alle de rundskriv som POD har utarbeidet
uten hjemmel i lov eller forskrift m� oppheves som ugyldige, ref. prinsippet
etter forvaltningsloven � 41. Disse
kreves derfor opphevet snarest av eget tiltak.
5.2 Betydningen av at det er
truffet en rekke forvaltningsvedtak overfor private parter med forbud og
tilbaketrekking av v�penkort m.v. i medhold av rundskriv uten holdbart
hjemmelsgrunnlag
Hjemmelsmangelen med hensyn til eksempelvis �Rundskriv 2008/003� og RPOD-2006-9� inneb�rer for det f�rste at alle v�pens�knader fra s�kere som er avsl�tt med grunnlag i slike ugyldige rundskriv m� omgj�res, jfr. prinsippet etter forvaltningsloven � 41.
Dersom politiet eller POD har foretatt tilbakekall av allerede innvilgede v�pens�knader i medhold av disse rundskrivene, m� ogs� disse vedtakene omgj�res.
Dersom det av ulike �rsaker ikke lar seg gj�re � omgj�re angjeldende vedtak, m� det offentlige i det minste s�rge for � erstatte v�peneierne det �konomiske tap som de er p�f�rt som f�lge av at det ikke lenger lar seg gj�re � omsette disse v�pnene.
I tillegg m� det offentlige erstatte n�dvendige kostnader klager har hatt i forbindelse eventuelle med klagesaker for � f� opphevet angjeldende vedtak, jfr. forvaltningsloven � 36.
Fra NV�s
side anf�res at vurderingen og gjennomf�ringen av slik omgj�ring og
dekning av kostnader m.v. som f�lge av ugyldige vedtak overfor den private
part, m� utf�res snarest av JD.
6. N�RMERE KOMMENTARER TIL UTKASTET TIL MANDAT TIL V�PENUTVALGET
6.1 Generelle innvendinger
En
grunnleggende innvendig overfor mandatet er at de foresl�tte endringer av
gjeldende v�penlovgivning utelukkende g�r ut p� � innskrenke hvilke
aktiviteter som den private part lovlig kan ut�ve i forhold til de enkelte v�pen
med hensyn til jakt, �velses- og konkurranseskyting.
NV har vanskelig for � forst� hvordan ytterligere begrensninger i denne type lovlig aktivitet kan bidra til det anf�rte form�l om � vektlegge �forebyggende og trygghetsskapende tiltak, herunder tiltak som vil kunne forhindre ulovlig v�penbruk og medvirke til en bedre kontroll med sivile v�pen.�
De relativt
omfattende innstramninger i v�penlovgivningen som er gjort overfor idrettslig
aktivitet med hensyn til �velses- og konkurranseskyting siden v�penloven kom i
1961, har statistisk ikke redusert kriminaliteten i Norge eller bidratt
til � forhindre ulovlig v�penbruk.
Kriminaliteten m.v. har i stedet �kt kraftig i denne perioden. JD har
dermed ikke noe faktisk belegg for at ytterligere begrensninger av
muligheten til erverv av v�pen til bruk til jakt eller idrett, vil bidra til �
realisere det anf�rte form�l om �kt sikkerhet i relasjon til v�pen. Samme
utvikling har man hatt i for eksempel England, hvor myndighetene har forbudt
samtlige pistoler og revolvere til bruk i idrettslige aktiviteter. Noen
reduksjon i kriminaliteten eller misbruket av v�pen, oppn�dde man heller ikke
med dette forbudet.
Faktum
er tvert imot at den oppl�ring og kontroll av bruk av v�pen som oppn�s
gjennom de strenge kravene som allerede gjelder ved lovlig ut�velse av jakt og
idrettslige aktiviteter, bidrar til �kt sikkerhet og forsvarlig v�penbruk.
Det minnes om at politiet har godkjent skytebaner, programmer og v�pentyper til
samtlige av landets klubber. Interesseorganisasjonene har videre i en �rrekke
nedlagt et betydelig holdningsskapende arbeid for � oppn� mest mulig trygge
forhold under ut�velse av jakt � og idrettslige aktiviteter. N�r det gjelder
v�pen til idrettsform�l er det kun lov til � benytte disse p� en godkjent
skytebane og til godkjente nasjonale og internasjonale programmer. N�r det
gjelder jakt er bruk regulert gjennom Direktoratet for Naturforvaltning og
jaktloven m.v.
NV har selvsagt full forst�else for utfordringene og vanskelighetene med � f� bukt med �kende kriminalitet og ulovlig v�penbruk. Dette form�l oppn�s imidlertid ikke gjennom ytterligere begrensning av v�pen til bruk til helt lovlige aktiviteter gjennom jakt, �velses- og konkurranseskyting. Gjennom � innf�re slike begrensninger oppn�r man i realiteten det motsatte, ved at man mister kontrollen med den private v�penbruk. NV m� derfor p� det sterkeste advare mot at JD lar seg p�virke av politikernes kortsiktige behov for � vise at man �gj�r noe med problemet� med v�penmisbruk, ved utelukkende � fokusere p� � vanskeliggj�re v�penbruk til lovlig jakt- og idrettsform�l. Dette vil i tilfelle kun v�re egnet til � gi et skinn av at man har iverksatt tiltak, som senere vil vise seg ikke � ha den tilsiktede effekt p� kriminaliteten m.v.
Det er grunn
til � minne om at jeger � og skytterorganisasjonene er medspillere n�r
det gjelder � fremme forebyggende og trygghetsskapende tiltak samt forhindre
ulovlig v�penbruk, og ikke motpart slik det foresl�tte mandat synes �
forutsette. Dersom man skal oppn� trygg v�penbruk m� det i mandatet
inntas forslag til tiltak som rent faktisk vil ramme de milj�er som st�r for
hovedvekten av den ulovlige v�penbruken.
Dette form�l oppn�r JD ikke ved � foresl� ytterligere begrensninger i lovlig
ut�velse av v�pen til jakt og idrettslige aktiviteter.
NV er av den oppfatning at JD�s omfattende delegering av lovgivningsmyndighet til POD og brudd p� plikten til � foreta h�ring av de nye og inngripende reglene i den nye v�penforskriften, er hoved�rsaken til at regelverket har blitt sv�rt uoversiktlig og vilk�rlig i disfav�r av den private part. I den grad det er behov for � foreta endringer av v�penlovgivningen, m� det derfor v�re med det form�l � rydde opp i de uholdbare inngrep som i de senere �r er foretatt overfor idrettens rett og kompetanse til selv � definere hvilke aktiviteter som lovlig kan ut�ves i forhold til de enkelte v�pen med hensyn til �velses- og konkurranseskyting. Fra NV�s side anf�res derfor at dette m� inntas som et hovedform�l i mandatet til et eventuelt v�penlovutvalg som skal foreta gjennomgang av gjeldende regelverk.
6.2 Kommentarer til foresl�tte
tiltak i mandatet
JD
har i mandatet, uten noen n�rmere begrunnelse, foresl�tt at det skal
�..vurderes behovet for � gj�re ervervstillatelsen tidsbegrenset, eventuelt
med krav om fornying av tillatelsen til � inneha skytev�pen.�
Til
dette forslaget skal bemerkes at samme forslag ble forkastet av Stortinget da
det var opp i 1998, og NV kan ikke se at det
har skjedd noe etter den tid som tilsier en endret oppfatning om sp�rsm�let.
Dersom JD mot formodning skulle mene at det foreligger nye omstendigheter som
kan begrunne denne type tiltak, m� JD i tilfelle redegj�re og dokumenter
hvilke forhold som p�beropes som grunnlag for � fravike Stortingets tidligere
avvisning av forslaget.
JD
har i mandatet videre foresl�tt � p�legge frivillige organisasjoner plikter
med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytev�pen i form av
rapportering til myndighetene.
Dette
forslaget inneb�rer i realiteten at interesseorganisasjonene skal begynne med
en form for angiveri overfor sine egne medlemmer. Foruten at dette vil
representere et helt uholdbart inngrep overfor medlemmene, og at man allerede
har regler som sikrer tilstrekkelig kontroll gjennom det sentrale V�penregisteret,
er det grunn til � stille sp�rsm�l ved lovligheten av et slikt forslag. Norge
er bundet av internasjonale regler som gir den enkelte borger vern mot urimelige
inngrep fra statens side gjennom EMK m.v. Borgerne har videre beskyttelse
gjennom nasjonal lovgivning, og denne type rapporteringsplikt vil blant annet
komme i strid med grunnleggende personvernhensyn.
N�r
det eksempelvis gjelder Personopplysningsloven minnes om at Datatilsynet i sak
nr. 08./00363-5 /AAR, har gitt POD en rekke p�legg som f�lge av brudd p� vilk�rene
etter Personopplysningsloven i tilknytning til mangelfull forvaltning og oppf�lging
av det sentrale V�penregisteret. Dette er p�pekt i punkt 4 i v�rt tidligere
brev til JD datert 14.10.2008. Dette viser at forvaltningen gjennom POD allerede
har foretatt brudd p� lovbestemte regler vedr�rende personvern vedr�rende V�penregisteret.
Det frar�des derfor at JD foretar nye brudd p� grunnlegende personvernhensyn
gjennom forslaget om at interesseorganisasjonene skal angi sine egne medlemmer.
Dersom
JD fastholder dette forslaget, m� det under enhver omstendighet foretas en
grundig vurdering av lovligheten av denne type angiveri overfor borgerne. I
tillegg til Datatilsynet vil Sivilombudsmannen kunne v�re en uhildet og derav
egnet instans til � vurdere lovligheten av en slik rapporteringsplikt.
I
mandatet foresl�s ogs� at det skal vurderes om �..det b�r etableres former
for oppbevaring av skytev�pen utenfor private hjem, som for eksempel hos v�penorganisasjoner
eller i offentlig regi.�
Dette
forslaget er fullstendig uholdbart og vil i realiteten kunne resultere i et
effektivt hinder for all bruk av v�pen til jakt- og idrett i Norge. I tillegg
vil det rent praktisk ikke v�re gjennomf�rbart, som f�lge av at det vil kreve
sv�rt store administrative og �konomiske ressurser � skulle administrere en
tilstrekkelig trygg ekstern oppbevaring av det store antall v�pen som i dag er
i privat eie. Forslaget kan derfor ikke oppfattes som annet enn en indirekte og
kamuflert m�te for JD � s�rge for avskaffing av v�pen til bruk til lovlig
jakt- og idrettslige aktiviteter. Dersom dette er hensikten m� JD i tilfelle si
det rett ut i stedet for � foresl� tiltak som �penbart ikke vil virke etter
sitt form�l, og som kun er egnet til � sette en stopper for fremtidig bruk av
v�pen til jakt- og idrett.
Det
er i denne forbindelse ogs� grunn til � minne om at de fleste v�pen som
anskaffes i forbindelse med kriminalitet m.v., erfaringsmessig er skaffet
gjennom smugling eller innbrudd i offentlig eide v�penlagre som er spredt rundt
i landet. Oppbevaring av alle private skytev�pen i eksterne lagre, vil inneb�re
en voldsom �kning av v�penlagrene i Norge. Dette vil igjen kun medf�re en
lettere tilgang til v�pen til ulovlig bruk.
Skytterne er i
henhold til siste v�penforskrift blitt p�lagt � kj�pe v�penskap fra f�rste
v�pen etter 01.07.2010. Forslaget i mandatet om oppbevaring av skytev�pen utenfor private hjem vil i
tilfelle gj�re v�penskap un�dvendig. Dette
reiser sp�rsm�l om staten vil v�re forpliktet til � erstatte borgernes
kostnad som f�lge av p�legget om � skaffe v�penskap.
6.3 Antall representanter fra
jeger- og skyttermilj�et
Skytterne
utgj�r flere hundretusen idrettsut�vere og jegere. I tillegg kommer et stort
antall v�pensamlere. Organisasjonene som opptrer p� vegne av skytterne
besitter s�ledes til sammen stor kunnskap og erfaring n�r det gjelder
forsvarlig bruk og kontroll av v�pen.
Dette
tilsier at kun 2 representanter fra jeger- og skytterorganisasjonene i v�penlovutvalget,
ikke vil v�re tilstrekkelig. V�penlovutvalget b�r f� minst �n representant
fra henholdsvis Det Frivillige Skyttervesen, Jeger- og Fisk, Norges
Skytterforbund, v�pensamlere og v�penn�ringen samt �n representant for de
mindre skytterforbundene, dvs. til sammen 6 representanter.
7. AVSLUTTENDE
BEMERKNINGER
Som
redegjort for ovenfor gir JD�s opptreden og saksbehandling i forbindelse med
oppf�lgingen av samarbeidsutvalgets forslag til ny v�penforskrift fra 2005,
grunn til � uttrykke skepsis med hensyn til hvilken reell innflytelse jeger,
idrett - og skytterorganisasjonene kan forvente � f� p� utformingen av en ny
v�penlov gjennom � delta i det planlagte v�penlovutvalget. NV h�per
imidlertid at hensikten med JD�s invitasjon er at v�penorganisasjonene skal f�
delta i en reell og uhildet gjennomgang av gjeldende v�penlovgivning for �
oppn� det angitte form�l om forebyggende
og trygghetsskapende tiltak, herunder tiltak som vil kunne forhindre ulovlig v�penbruk.
NV har i punkt 2 - 6 p�pekt en rekke alvorlige og prinsipielle betenkeligheter samt hjemmelsmangler i forbindelse med den tidligere praksis med for stor grad av delegering av lovgivningsmyndighet til POD og utstrakt embetsmannspolitikk ved stadige endringer og innf�ring av nye bestemmelser gjennom interne rundskriv. NV setter sin lit til at JD n� viser vilje til � foreta de n�dvendige grep for � rydde opp i de uholdbare inngrep som i de senere �r er foretatt overfor idrettens rett og kompetanse til selv � definere hvilke aktiviteter som lovlig kan ut�ves i forhold til de enkelte v�pen med hensyn til �velses- og konkurranseskyting. NV forutsetter derfor at JD inntar i mandatet de forslag til tiltak som er fremmet i dette brev vedr�rende revidering og forbedring av gjeldende v�penlovgivning.
Dersom JD mot formodning ikke er villig til � innta en vurdering av gyldigheten av v�penforskriften som f�lge av brudd p� utredningsinstruksen og konsekvensen av den manglende hjemmel for rundskriv utarbeidet av POD som en del av v�penlovutvalgets mandat, varsles om at NV vil m�tte vurdere � fremlegge disse sp�rsm�lene for Sivilombudsmannen, for � f� en uhildet vurdering av forholdet.
Vi ber om et snarlig svar.
Vennlig hilsen
Advokatfirmaet Blehr & Co. Da
Norsk V�peneierforbund
���������������� ������������..
Are Fosjord B�rd Amundsen
Formann
Advokat
NV tar gjerne i mot dine bemerkninger.
Send en E-post:
nvpost@nv.no