Samtlige  Stortingsgrupper,                                                     Lillestrøm, 18. Mars 2018.

Stortinget, Karl Johansgt. 22,

0026  OSLO.

Våpenloven vedtatt uten forhåndsvarsel ved våpenoppbevaringskontroll.

Politiets som kontrollorgan av oppbevaringen av jakt og konkurransevåpen ble fremmet første gang ved revidering av våpenloven i 1998, da uten forhåndsvarsel, som raskt ble forkastet.

Forhåndsvarsel ble satt som et krav dersom politiet skulle være kontrollorgan.

Flertallet på Stortinget, unntatt AP og SV, gikk ikke inn for forslaget pga at disse så problemet opp mot Grunnloven § 102 og Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon art. 8 (EMK)

Så skjedde en tragisk skyteulykke i Austbø få uker før våpenloven skulle behandles i Stortinget og KrF snudde og gikk sammen med Ap og Sv og det ble flertall i Stortinget for loven.

NV engasjert jus.prof. Johs Andenæs og han konkluderte  til Stortinget at ”lovforslaget står i et tvilsomt forhold til Grl. § 102 og at den neppe lar seg forene med EMK art. 8. Min konklusjon blir derfor klar: Lovforslaget om politiets kontrolladgang ovenfor private bør ikke vedtas.”

Vårt medlem, Are Fosjord, fikk 06.05.2003 varsel om oppbevaringskontroll, nektet politiet å komme inn, og fikk våpenloven § 27 a, annet ledd  inn for Høyesterett som avsa denne dommen:

”Kontrollen skal bare gjennomføres etter forhåndsvarsel”

Selv om Høyesterett så problemene med politiet som kontrollorgan, konkluderte dommen at med forhåndsvarsel var det ikke brudd på Grunnloven og EMK når kontrollen ble forhåndsvarslet ble nedfelt lovens paragraf.

Foreligger det mistanke om brudd på de personlige egenskaper, brudd på bestemmelsene og kriminelle handlinger, er det en rekke lovparagrafer politiet kan anvende i situasjoner hvor det foreligger bekymringsmeldinger, eller akutt fare for liv og helse.

Å unnlate å innta forhåndsvarselet lovteksten, § 30, 5 ledd, , kan ikke argumenteres med at det står om fare for liv og helse i og med at paragrafen omfatter kun personer som av politiet er erklært; pålitelige, edruelige og særlig skikket til å inneha og bruke sports- og jaktvåpen og som ovenfor politiet skriftlig har erklært at deres sports- og jaktvåpen oppbevares  i godkjente FG-sikkerhetsskap.

Selv om Justiskomiteen således har vært fullt klar over at argumentasjonen for å fjerne forhåndsvarsel i §30 var ulogisk/feil, noe de også har innrømmet, er  forhåndsvarselet tatt ut av loven. Det ikke tvil om at lovteksten nå  kommer i konflikt med Grl § 102, neppe lar seg forene med EMK art. 8, og ikke er i overenskomst med Høyesteretts dom, i Rt-2004-17.

NV er av den oppfatning at lovteksten ikke kan repareres av forskriften. Forskriften kan endres av departementet uten behandling i Stortinget.

NV ber Høyre  henvise til den/de lovparagrafer som er blitt benyttet for å unngå å ta hensyn til dom avsagt i Høyesterett og kunnskapen om at når forhåndsvarselet ikke er inntatt i lovteksten, så vil lovteksten komme i konflikt med Grl. § 102 og EMK art. 8.

Norsk Våpeneierforbund

Are Fosjord

formann

o0o

Vedlegg:

Vår juridiske kommentar av 13.3.18.

Stortingets politiske partier

Politiske partier,  Postboks 1700 Sentrum

0026 Oslo                                                                                                                    Lillestrøm, 18. mars 2018

KOMMENTARER TIL JUSTISKOMITEENS INNST. 146 L (2017-2018 LOV OM VÅPEN, SKYTEVÅPEN, VÅPENDELAR OG AMMUNISJON

1.         INNLEDNING

Det vises til Justiskomiteens Innst. 146 L (2017-2018) til Stortinget av 27.02.2018.

Det konstateres at det i innstillingen er foreslått endringer av våpenloven som Norsk Våpeneierforbund og vår juridiske rådgiver Kristensen Berg Advokatfirma DA har fremmet utførlige innsigelser til i uttalelsen til Justiskomiteen av 23.12.2017 og som ble utdypet av forbundets representanter under behandlingen av forslagene i høringen i komiteen den 09.01.2018. Dette gjelder blant annet innsigelser om at lovteksten i enkelte av forslagene må endres for å unngå å komme i strid med beskyttelsen av det private hjem og de helt grunnleggende personvernhensyn som er gitt i Grunnloven § 102 og i EMK artikkel 8.

I tillegg inneholder innstillingen forslag som vil bidra til å undergrave rettssikkerhetsgarantiene og begrensningene som er gitt i straffeprosesslovens regler når det gjelder politiets adgang til å foreta beslag av våpen overfor våpeneiere.

Som følge av at flertallet i Justiskomiteen ikke har foretatt de nødvendige endringene i de aktuelle lovtekstene og heller ikke begrunnet dette i innstillingen, ser Norsk Våpeneierforbund behov for å innsende supplerende bemerkninger til representantene til de politiske partiene på Stortinget med påpekning av de angjeldende feilene.

2.         Bemerkninger til forslaget til ny § 30 femte ledd, jf. § 48 nr. 28

Norsk Våpeneierforbund fremmet i punkt 3.1 i uttalelsen til Justiskomiteen datert 23.12.2017i hovedsak følgende innsigelser til forslaget til ny våpenlov § 30 femte ledd, jf. § 48 nr. 28:

1.      At lovteksten i forslaget mangler en angivelse av at kontroll av korrekt våpenoppbevaring overfor private kun kan gjennomføres etter at det er gitt forhåndsvarsel, slik som eksplisitt angitt i § 27 a annet ledd i den någjeldende våpenloven, og at det i proposisjonen heller ikke er gitt noen begrunnelse for å unnlate å videreføre kravet om slikt varsel i loven.

2.      At det på side 88 i Prop. 165 L er forutsatt at forslaget til ny § 30 er ment å videreføre bestemmelsen i våpenloven § 27 a, slik at det ikke er adgang til å foreta noen realitetsendring av vilkårene som gjelder for denne type kontroll overfor private i forhold til den någjeldende § 27 a, herunder innskrenke vernet mot kontroll av korrekt oppbevaring av våpen i forhold til den private part ved å unnlate å innta vilkår om forhåndsvarsel i lovbestemmelsen.

3.      At det fremgår av Høyesteretts dom inntatt i Rt-2004-17 at unnlatelse av å innta vilkår om forhåndsvarsel ved korrekt våpenkontroll overfor private i den nye våpenloven vil stride både mot Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.

Det er på det rene at verken Grunnloven § 102 eller EMK artikkel 8 er endret siden Høyesterett i 2004 avsa sin dom om hvilken terskel som gjelder for politiets adgang til å foreta kontroll av om våpen oppbevares betryggende i våpeneiers bolig. Høyesterett har heller ikke avsagt noen ny dom om dette spørsmålet som endrer presedensvirkningen av dommen i Rt-2004-17. Rettsoppfatningen som følger av Høyesterettsdommen er derfor fortsatt gjeldende og til hinder for å innføre en bestemmelse om kontroll av korrekt våpenoppbevaring overfor private uten forhåndsvarsel.

Til tross for at Høyesterett klart har slått fast at forhåndsvarsel må gis for ikke å komme i strid med forbudet mot Hus-Inkvisitioner i Grunnloven § 102 (dommens punkt 47 og 48) og EMK artikkel 8 (dommens punkt 66), konstateres at flertallet i komiteen ikke har medtatt krav om slikt varsel i lovteksten til§ 30 femte ledd.

Komiteen har heller ikke i merknadene til lovforslaget i innstillingen eller i delegeringsbestemmelsen i § 41 nr. 28 gitt noen føringer om kravet til forhåndsvarsel i stedet er ment å skulle inntas i forskrifts form. Siden slik føring ikke er gitt i innstillingen gir komiteen således i realiteten en blanco fullmakt til departementet til å kunne velge å unnlate å innta slikt krav i forskriften. Dette vil i tilfelle medføre at den foreslåtte bestemmelsen i § 30 femte ledd vil være både grunnlovsstridig og i strid med EMK artikkel 8.

Dersom det er slik at flertallet i komiteen mener at det ikke vil være grunnlovsstridig og ikke i strid med EMK artikkel 8 å unnlate å innta krav om forhåndsvarsel ved kontroll avkorrekt oppbevaring av våpen overfor private i loven, må det i det minste kunne forventes at dette standpunktet ville ha vært utførlig begrunnet i innstillingen. Av innstillingen fremgår imidlertid at dette helt sentrale spørsmålet ikke er nærmere drøftet. Det eneste som uttales av flertallet tilknyttet forslaget fremkommer på side 20 første avsnitt i innstillingen, hvorav følgende hitsettes:

«Komiteen viser til at når det foreligger berettiget mistanke om brudd på de personlige vilkårene, og det er grunn til å tro at våpenet kan bli misbrukt, må politiet kunne gripe inn og ta beslag uten at det gis forhåndsvarsel. Dette er forklaringen på at tidligere forhåndsvarsling er tatt ut av den nye våpenloven.» (vår understrekning)

Norsk Våpeneierforbund stiller seg uforstående til hvorfor forslaget om at politiet skal gis adgang til å foreta beslag av våpen ved mistanke om misbruk skal være til hinder for å innta krav om forhåndsvarsel for kontroll av godkjent oppbevaring  i lovteksten til ny § 30 femte ledd.

For å få avklart hva som menes med komiteens uttalelse og hvorfor kravet til forhåndsvarsel er fjernet i forslaget, har Norsk Våpeneierforbund bedt Høyres stortingsgruppe om en nærmere forklaring. Svar ble mottatt i mail fra Høyre av 07.03.2018, hvorav følgende hitsettes:

            «Om politiets adgang til å gjennomføre husundersøkelser

• Det sirkulerer påstander om at Stortinget vil gi politiet adgang til uanmeldte husransakelser for rutinekontroller av våpen. Dette er enkelt og greit feil.

• Våpenforskriften av i dag sier at politiet kan kontrollere sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon dersom det forhåndsvarsles minst 48 timer før kontrollen finner sted.

• Det er opp til departementet å endre dette i forskrifts form. Det tas ikke sikte på noen endring, og politiet vil fremdeles måtte forhåndsvarsle våpeneiere før en eventuell kontroll.

• Det at dagens formulering om forhåndsvarsling tas ut av den nye loven er kun for å forhindre eventuell tvil om politiets adgang til å agere (uanmeldt) ved kvalifisert mistanke om misbruk av våpen. Ved alminnelige rutinekontroller (uten spesiell mistanke) vil EMK og Grunnloven stille helt andre krav til politiets fremferd (herunder forhåndsvarsling). Det er derfor ikke nødvendig med en slik presisering – forskrifter om våpenkontroll vil selvsagt utformes i tråd med Grunnloven og EMK. Våpengarderoben»

Bilag 1: Mail fra Høyre til Norsk Våpeneierforbund av 07.03.2018.

Heller ikke dette svaret utgjør noen holdbar forklaring eller begrunnelse for å fjerne kravet til forhåndsvarsel i lovteksten til forslaget i § 30 femte ledd.

Det er imidlertid viktig å merke seg at Høyre i mailen gir uttrykk for at det i lovforslaget ikke tas sikte på noen endring, og at politiet fremdeles må forhåndsvarsle våpeneiere før en eventuell kontroll. I følge Høyre skal kravet til forhåndsvarsel kun gis i forskrifts form. Hvis dette synspunktet deles av de øvrige medlemmene av Justiskomiteen er det i tilfelle uforståelig at det ikke er gitt en klar føring om dette i innstillingen. Uttalelsen fra Norsk Våpeneierforbund forut for høringen utgjør også en klar oppfordring om å klargjøre dette helt sentrale spørsmålet. Som påpekt ovenfor risikerer man uten slik føring at departementet gis en blanco fullmakt til å endre forskriften uten å medta krav om forhåndsvarsel.

Bestemmelsen som anføres som begrunnelse for å fjerne forhåndsvarsling fra loven er gitt i forslaget til § 31 fjerde ledd. Som det vil bli påvist i det følgende er denne bestemmelsen under enhver omstendighet ikke til hinder for å innta krav om forhåndsvarsel i lovteksten til § 30 femte ledd. Forslaget til ny § 31 fjerde ledd lyder som følger:

«Når politiet har ein grunna mistanke om brot på vilkåra i eller i medhald av § 16, og det er grunn til å tru at våpenet kan misbrukast, kan politiet gje pålegg om at vedkomande skal overlate skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon til politiet inntil to veker før førehandsvarsel er sendt.» (vår understrekning)

Det fremgår av dette forslaget at hvor politiet velger å fastholde inndragelse av et våpen m.v. skal forhåndsvarsel sendes til våpeneier senest innen to uker etter at pålegget er gitt. Det faktum at det i denne bestemmelsen er angitt at forhåndsvarsel skal gis ved slike pålegg innebærer at det nødvendigvis også er forutsatt at forhåndsvarsel må gis til våpeneier ved alminnelige rutinekontroller av våpenoppbevaringen.

Når det i § 31 fjerde ledd er inntatt krav om forhåndsvarsel i lovs form hvor det er gitt forutgående pålegg fra politiet om innlevering av våpen m.v. er det uforståelig og helt ulogisk å fjerne tilsvarende krav i det som er hovedbestemmelsen om politiets tilgang til våpeninnehavers bosted ved oppbevaringskontroll i forslagets § 30 femte ledd. Hvis det skulle ha vært noen logikk i dette måtte i tilfelle kravet om forhåndsvarsel også ha vært inntatt i forskrifts form tilknyttet politiets hjemmel til å gi pålegg om innlevering av våpen m.v. etter § 31 fjerde ledd. Det foreligger ingen saklig grunn for å skulle behandle disse to bestemmelsene ulikt når det gjelder å innta kravet til forhåndsvarsel i lovteksten.

Forslaget fra flertallet i komiteen vil i realiteten innebære at det i § 31 fjerde ledd gis en henvisning til at det skal gjelde et krav til forhåndsvarsel som ikke er angitt i noen annen bestemmelse i loven, og som det er fritt opp til departementet å avgjøre om skal inntas i forskriften tilknyttet politiets rutinekontroll etter § 30 femte ledd. Dersom departementet velger ikke å medta krav om forhåndsvarsel i forskriften til § 30 femte ledd vil våpeneier således ha krav på å få slikt varsel ved mottak av forutgående pålegg fra politiet etter § 31 fjerde ledd, men ikke ved kontroll av korrekt oppbevaring på våpeneiers bopel. Dette vil å så fall medføre ett brudd på kravet til forhåndsvarsel som følger av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.

Hensynet til klarhet, forutberegnelighet og notoritet overfor borgerne og den enkelte våpeneier utgjør også tungtveiende argumenter for at kravet om forhåndsvarsel må inntas i lovteksten til § 30 femte ledd, og ikke i en forskrift. Behovet for slik klargjøring understøttes videre av at vilkåret om forhåndsvarsel følger av helt grunnleggende og prinsipielle bestemmelser til vern for borgerne i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.

Det er for øvrig ikke kun Norsk Våpeneierforbund som mener at kravet til forhåndsvarsel må inntas i lovbestemmelsen, slik at det ikke fritt overlates til departementet å velge om dette skal gjøres i forskrifts form eller unnlates. Også Senterpartiets medlemmer i komiteen har påpekt dette helt sentrale poenget. I motsetning til flertallet i komiteen har Senterpartiet gitt en nærmere begrunnelse for sitt standpunkt. Det vises her til Senterpartiets merknader på side 21, som hitsettes:

«Disse medlemmer viser til at kravet om forhåndsvarsling av politiet sin kontroll av oppbevaring i privat bolig er utelatt i lovteksten § 30 femte ledd. Disse medlemmer kan ikke akseptere at politiet sin kontroll av oppbevaring av våpen og ammunisjon gjennom våpenlova skal få lovhjemmel til å kunne gå inn i hjemmet til folk uten forhåndsvarsling. Disse medlemmer mener at kravet om forhåndsvarsling må inn i lovteksten i § 30 femte ledd. De nærmere vilkårene for å kunne kreve tilgang til privat bolig kan fastsettes i forskrift, jf. lovforslaget § 41 nr. 28.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Våpenloven § 30 femte ledd skal lyde:

For å gjennomføre kontroll med om krava for oppbevaring etter § 19 andre ledd er oppfylte, kan politiet krevje tilgang til innehavar sin private bustad i samsvar med dei vilkår som er fastsette i medhald av § 41 nr. 28. Politiet kan berre gjennomføre kontroll etter første punktum når innehavar er varsla minst 48 timar på førehand.»

Fraværet av en nærmere vurdering av flertallets forslag om ikke å medta kravet til forhåndsvarsel i § 30 femte ledd er så oppsiktsvekkende at Norsk Våpeneierforbund velger å tro at unnlatelsen må bero på en feil, herunder at komiteen ikke kan ha ment å foreslå en bestemmelse som vil kunne stride mot de personvernhensyn som er gitt i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8.Det minnes her om at Høyesterettsdommer Flock i Rt-2004-17, ved sin vurdering av omkontroll av våpenoppbevaring etter våpenloven § 27 a annet ledd er grunnlovsstridig, la avgjørende vekt på at, sitat:

«Kontrollen skal bare gjennomføres etter forhåndsvarsel.»

Fra Norsk Våpeneierforbund sin side gis på denne bakgrunn tilslutning til forslaget til lovtekst som er fremmet fra Senterpartiets medlemmer om ny våpenlov § 30 femte ledd med krav om forhåndsvarsel for å kunne foreta kontroll av korrekt oppbevaring av våpen hos private.

3.         Bemerkninger til forslaget til ny § 31 FJERDE ledd

Norsk Våpeneierforbund ser også behov for å knytte enkelte bemerkninger til konsekvensene av å vedta bestemmelsen til ny våpenlov § 31 fjerde ledd som er foreslått av komiteen.

Politidirektoratet har i punkt 3.8.6 i Rundskriv 2009/009 gitt følgende retningslinjer om hvilken adgang politiet har til våpenkontroll overfor våpeneiere etter dagens regelverk: 

«Iblant er det nødvendig å frata en våpeninnehaver skytevåpen straks. Politidirektoratet viser til reglene om beslag, jf. straffeprosessloven § 203 og straffeloven §§ 34 og 35. I visse tilfeller kan det dessuten være behov for forvaring av et våpen uten at vilkårene for beslag etter straffeprosesslovens regler foreligger, f.eks. hvor sinnslidende, sterkt berusede personer o.l. har våpen med fare for seg selv eller andre. I disse tilfellene følger adgangen til å beslutte innlevering av våpen, våpendeler eller ammunisjon av våpenloven § 10 femte ledd. Våpenloven § 10 femte ledd kommer til anvendelse der det er fattet forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort etter lovens § 10 første ledd. (våre understrekninger)

Det må skilles mellom tilbakekall av våpenkort i medhold av våpenloven og beslagleggelse av våpen i medhold av straffeprosessloven. Våpen brukt eller tenkt brukt til straffbare handlinger kan beslaglegges i medhold av straffeprosessloven og senere inndras i medhold av straffelovens bestemmelser.»

Som det fremgår av denne uttalelsen har Politidirektoratet som faginstans på området fastslått at hvor det er nødvendig å frata en våpeninnehaver skytevåpen «straks», er det reglene om beslag etter straffeprosessloven gjelder. Uttalelsen innebærer videre at hvor vilkårene for beslag etter reglene i straffeprosessloven ikke er oppfylt, kan våpen kun inndras av politiet hvor det er gitt forhåndsvarsel etter reglene i § 10 femte ledd og våpenloven § 27 a annet ledd.

Forslaget til ny § 31 fjerde ledd vil gi politiet adgang til å foreta et umiddelbart beslag av våpen tilhørende lovlig registrerte våpeneiere uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbar handling. Det foreslås følgelig å innføre en beslagsregel for politiet på forvaltningsrettens område. I henhold til forslaget vil det være tilstrekkelig at politiet har en «berettiget mistanke om brudd på de personlige vilkårene for å inneha våpen og at det er grunn til å tro at våpenet kan bli misbrukt», ref. komiteens uttalelse på side 20 i innstillingen. Komiteen likestiller med dette berettiget mistanke om brudd på pålitelighetskravene i våpenloven med straffeprosesslovens krav om at det må foreligge skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold for å kunne foreta beslag av våpen.

Politiet vil være forhindret fra å foreta beslag og ransaking overfor en tungt kriminell som er mistenkt for ulovlig våpenbruk dersom vilkårene etter straffeprosessloven ikke er oppfylt. Forslaget fra komiteen vil medføre at kriminelle med uregistrerte våpen vil ha et langt bedre vern overfor et umiddelbart beslag fra politiet sin side enn det som vil gjelde i forhold til lovlydige og registrerte våpeneiere. En slik forskjellsbehandling fremstår som klart uholdbar og vil innebære en omgåelse av vernet mot beslag og ransaking som borgerne er gitt i straffeprosessloven.

Forslaget er også oppsiktsvekkende fordi det er virkningen av beslaget overfor borgerne som er vernet etter straffeprosessloven. Det er på det rene at virkningen av et beslag fra politiets side etter den foreslåtte§ 31 fjerde ledd vil være vel så belastende og inngripende for en lovlig registrert våpeneier som et beslag overfor en person hvor det foreligger mistanke om straffbare forhold. Dette vil gjelde selv om beslaget etter den foreslåtte bestemmelsen i tid er begrenset til å vare i 14 dager før eventuell forhåndsvarsel sendes til våpeneieren. Brudd på pålitelighetskriteriet etter våpenloven utgjør derfor ikke tilstrekkelig tungtveiende grunn for å foreta umiddelbart beslag av våpen overfor våpeneiere uten forutgående forhåndsvarsel, og uten at vilkårene etter straffeprosessloven er til stede.

Det er videre grunn til å minne om at vernet som borgerne har mot beslag etter straffeprosesslovens regler er gitt på bakgrunn av langvarig og grundige overveielser av lovgiver, hvor det er foretatt en avveining av behovet for beslag opp mot personvernet, rettssikkerhetsgarantier og øvrige berørte interesser. Det faktum at det verken i proposisjonen eller innstillingen er foretatt noen nærmere vurdering av disse hensynene, utgjør et selvstendig og tungtveiende argument mot å innføre en slik regel.

Under enhver omstendighet er det ikke noe behov for å innføre en ny lovbestemmelse om adgang for politiet til å foreta umiddelbart beslag av våpen m.v. overfor borgerne og registrerte våpeneiere. Det foreligger allerede en hjemmel for slikt beslag i politiloven § 7. Denne bestemmelsen gir politiet rett til å ta farlige gjenstander som våpen i forvaring hvor dette er nødvendig for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet.

Vennlig hilsen 

Norsk Våpeneierforbund                                                                  Kristensen Berg Advokatfirma DA

…………………………………                                                ………………………………..

           Are Fosjord                                                                                     Bård Amundsen

             Formann                                                                                            Advokat