Medlemsbladet 2-2008.

Medlemsbladet,2-2008,  tar for seg i dette nummeret den nye våpenforskriften. NV har, i samarbeide med vårt advokatfirma Blehr & Co, utformet et brev til Justisdepartementet (JD) der vi ber om at den våpenforskriften som ble lagt fram 12.07.2008, blir lagt ut til ny høring. (Side 10.)

Det er gjort så mange forandringer fra det utkastet som skytterorganisasjonene i samarbeide med politimyndighetene la fram i 2005, at denne forskriften fremstår som helt ny.

Verken våpenlov eller forskrift blir nå forutsigbar. POD kan til enhver tid, uten å begrunne ordlyden i rundskrivene, komme med påbud og forbud i fleng.

Dette er stikk i strid med intensjonen med å utforme en ny våpenforskrift.

 

Det første rundskriv av en slik karakter er allerede utformet:

Forbudet mot kaliber .50 revolver er kun kommet som et rundskriv og er ikke begrunnet, heller ikke dokumentert hvorfor et slikt forbud er innført. NV har bedt POD komme med begrunnelsen for forbudet. Intet svar enda.

Det tragiske med slike rundskriv er at våpenkontorene vil avslå enhver søknad som strider mot et slikt nytt rundskriv. Rundskriv blir heller ikke offentliggjort. Søknad om erverv av idrett- eller jaktvåpen som har vært lovlig, kan kun ved et rundskriv bli forbudt uten at vi vet noe om det. Søknaden blir avslått med henvisning til rundskrivet og anken skal da sendes til POD som har utformet rundskrivet. POD vil selvsagt avslå anken med henvisning til sitt eget rundskriv. M.a.o, søkeren har ingen reell ankeinstans. Etter vår mening ligger slike rundskriv langt utenfor våpenlov og forskriftens intensjon.

 

I vårt protestbrev fremkommer en del av de fullmakter POD har fått for å begrense vår idrett og jakt.

Samtlige skytterorganisasjoner med unntak av Norges Jeger og Fiskeforbund (NJFF) og Det frivillige skyttervesen (DFS), var sterkt i mot den nye forskriften og de fullmakter POD har fått, samt forbudet mot halvautomatiske våpen og at POD nå skal bestemme vår idrettslige aktivitet.

NV har deltatt i møter med de andre skytterorganisasjonene v/ Skånhaug og Reien, og underskrevet et protestbrev til myndighetene. I forbindelse med invitasjon til møtene uttaler Norges Skytterforbund:

”I den anledning vil jeg nok en gang oppfordre alle skytterorganisasjonene til å stille seg bak brevet.

Selv om vi rammes i ulik grad av den nye våpenforskriften, vil den på sikt kunne få konsekvenser som rammer alle. Jeg tenker da spesielt på de "fullmakter" som kommer forvaltningen til del og som de facto gjør at POD fra dag til dag bl.a. kan bestemme hvilke våpen og skyteprogram som skal tillates, hvilke aktivitetskrav som skal gjelde mv.

Målet er å få sendt brevet fredag og da forhåpentligvis med alle organisasjonenes underskrift.

Arild Groven.”

Espen Farstad i NJFF og DFS ville  ikke støtte protesten. Farstad uttaler, også på vegne av DFS:

”Med denne brevvekslingen, mellom POD, som bakgrunn, mener vi at det er et riktig valg av strategi nå å konsentrere innsatsen mot en fornuftig fortolkning av forskriften for POD`s side, slik at vi får en god hverdag for norske våpeneiere som mulig  innen de rammer forskriften setter. Med det utgangspunkt har NJFF gått gjennom forslaget til felles brev, og gjort noen mindre endringer. Dog har vi utelatt kritikken av POD`s rolle, da vi mener dette vil forkludre den reelle debatten om innholdet i forskriften, samt at vi de facto ikke er enige med alle standpunkt i denne saken. Vi forutsetter at fellesbrevet blir av en slik  form og med et slikt innhold at flest mulig kan tilslutte seg dette. NJFF har vært i kontakt med DFS, som gir sin tilslutning til brevet slik det foreligger vedlagt E-posten.”

 

Da det endelige forslaget til brev fra alle skytterorganisasjonene var ferdig utformet,( se side 33) trakk DFS og NJFF seg. De ønsket ikke å protester på all den makt POD hadde fått gjennom utforming av nye rundskriv.

  NV kan ikke tro at NJFF har støtte fra sine jegere, når de uttaler

”mener vi at det er et riktig valg av strategi nå å konsentrere innsatsen mot en fornuftig fortolkning av forskriften for POD`s side, slik at vi får en god hverdag for norske våpeneiere som mulig  innen de rammer forskriften setter.”

 

Forringe gang NJFF`s uttalelse rammet samtlige våpeneire i landet, var i sin høringsuttalelse vedr. oppbevaring av våpen. Denne uttalelsen var en av hovedgrunnene til at Høyesterett opprettholdt hjemmebesøket: Punkt 61 i dommen av 12.11.04:

”Således uttalte NJFF at problemet med de regler som gjelder for oppbevaring av våpen og ammo i private hjem, var at de ikke ble etterlevet.”

Dermed ble dommernes konklusjon ”at vi driver med uvettig våpenbruk m.m. som følge av skjødesløs oppbevaring i hjemmet”

Medlemsbladet vil i dette nummer ta for seg forslag til ny våpenforskrift 25. januar 1963 nr. 9722; forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.

Forslaget fra Politidirektoratet (PD)er omfatende. NV har kun tatt med de paragrafer vi ønsker å kommentere. Forskriftens forslag er satt inni et rutefelt, så følger vår kommentar og eventuelt forslag til ny paragraf.

Igjen har PD fremmet forslag om forbud mot å erverve, eie eller inneha produkter som ikke har noe å gjøre med våre jakt- og idrettsvåpen. Elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker, batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler etc. og spretterter.

Alt som er nevnt i §1-3, 2.ledd har ingenting med jakt- og idrett og gjøre. Bruk av slike gjenstander bør reguleres gjennom straffeloven.

  PD har i §2-4 foreslått en definisjon på hva et skytevåpen skal være.  Som bl.a : ”rifle defineres som et tohånds skytevåpen, som støttes mot skulderen under avfyring, og som har riflet løp, hvorav våpenet skal ha en total lengde på minimum 840mm, og løpet skal ha en minimumslengde på 400mm, og som benytter patroner med rand- eller sentertenning.”

  NV ønsker ingen spesifikk typegodkjenning av våpen, med den begrunnelse at alle våpen som er godkjent til øvelse/konkurranse og jakt i de av Justisdepartementet godkjente skytterforbund :

Norges skytterforbund,

Norsk Forbund for Praktisk skyting,

Norsk Svartkruttunion,

Norges Metallsilhuettforbund,

Norwegian Western Shoooters,

Det Frivillige Skyttervesen og

Norges Jeger og Fiskerforening,

 

har alle spesifikke regler i sine reglementer for de våpen- og ammunisjonstyper som er approbert av både internasjonale- og nasjonale skytterforbund. Det vil si at alle våpen med manuell eller halvautomatisk funksjon er i utgangspunktet godkjent så lenge våpenet/ene holder de krav og spesifikasjoner som ligger i forbundenes reglementer.

Som eksempel gjengis her fra Norges Skytterforbunds reglement hefte, spesifikasjoner som gir grunnlag for erverv av grovpistol, hurtigpistol-grov og UIT felt: 

Ethvert våpen, unntatt enkeltskudds pistoler, kaliber 7,62 mm

til 9,65 mm (.30 til .38) kan brukes. Mantlede prosjektiler er tillatt for grovpistol i de tilfeller dette ikke strider mot baneinstruksen.

Våpenets vekt: max 1400 gr., avtrekksvekt :maks 1360 gram. Våpenet skal passe inn i en kasse, stor: 300x150x50. løpslengden skal ikke overstige 153 mm og siktelinjen skal ikke overstige 220mm.

Om grepet sier reglementet: Den bakre del av rammen eller skjeftet som hviler på hånden mellom tommel og pekefinger skal ikke være lenger enn 30mm. Avstanden måles  vinkelrett på kjernelinjens forlengelse.

Bare åpne sikter er tillatt.

  Det er etter vår oppfatning riktig å legge forbundenes kriterier til grunn når JD nå skal korrigere nye forskrifter. Det er på det nye ervervsskjemaet spørsmål om hvilke klubb man er medlem i og hvilket forbund klubben er tilsluttet. Søkeren skal videre spesifisere våpentypen og den skal kunne brukes i det/de respektive skytterforbunds godkjente programmer.

Søknad om våpentyper som ikke kan brukes i de godkjente forbundenes programmer, vil ikke bli innvilget.

  Det må videre være et krav at samtlige forbunds reglementer må være tilgjengelig på våpenkontorene og tjenestemannen/kvinnen må ha god kunnskap til dette.

  Det bør ikke legges begrensninger på antall våpen en konkurranseskytter eller jeger ønsker, så lenge søkeren er registret medlem, har gjennomgått opplæring i det/de forskjellige våpentype/r og forbundets/enes konkurranser/jakt og kan dokumentere sin aktivitet.

I §2-8 har PD foreslått en åpning for at jegere kan erverve 8 jaktvåpen uten særlig behovsprøvning. Jegeren må kun være innført i jegerregisteret og tilfredstille våpenlovens krav til edruelig og pålitelighet.

Det som er betenkelig er hva forslaget legger opp til fra det 9`ende våpen.:

Hva ligger i dette uttrykket et meget kvalifisert behov?

Våpeneiere i Norge har opplevd til dels meget store variasjoner på hva den enkelte politimester/våpenkontor har satt som behov for å erverve våpen. Etter vår mening burde en våpeneier som har fått innvilget 8 jaktvåpen, selvfølgelig være like edruelig og pålitelig når han søker om sitt 9`ende våpen. Har jegeren dokumentert sitt behov og har sikker oppbevaring for sine våpen, burde det være en selvfølge at våpen utover nr. 8 blir innvilget.

Et eventuelt avslag på ytterlige våpen, som forslaget legger opp til, hvor skal den sendes. Politiet har gjerne et tett samarbeide med PD, så NV vil foreslå at Justisdepartementet (JD) blir ankeinstans i slike tilfeller.

  I § 2-9 legger forskriften nok en gang opp til at aktivitetskravet kan diskuteres med politiet og PD.

Under gevær/hagle foreslås det: dokumentere medlemskap og aktivitet.

Under pistol/revolver, foreslås det: 6 måneders aktivt medlemskap.

  Det har fra PD, i løpet av det siste 10-året, kommet en uavbrutt mengde rundskriv m/bemerkninger - med synsinger om hva aktivitet er - som har skapt stor frustrasjon blant politiet som skal håndheve disse og blant skytterne. Den nylig presentert aktivitetsstigen, som kom som et tillegg til et rundskriv, skapte mer frustrasjon enn opprydning.

Dette må unngås i de nye forskriftene. Krav til aktivitet må komme klart frem i forskriften.

  I §2-9 ,3`dje avsnitt foreslås:

Til øvelses- og konkurranseskyting er det tillatt å erverve ett våpen pr. program utarbeidet av godkjent skytterorganisasjon. Hvor den godkjente skytterorganisasjonens krav til spesifikasjoner på våpen til øvelses- og konkurranseskyting med pistol og revolver er identiske for flere programmer i samme eller andre godkjente skytterorganisasjoner, tillates det kun å erverve og inneha ett våpen til bruk i disse programmene,

Igjen virker det som om forslagstilleren glemmer at politiet har, ved innvilgelse av første våpen, erklært vedkommende skytter for edruelig og pålitelig.

Det må være opp til den enkelte konkurranseskytter å velge de våpen han/hun mener passer best.

Etter vår mening virker dette mer som en mistenkeliggjøring av en gruppe konkurranseskyttere, enn å lage en forskrift som gagner skyttersporten. Forskriften har ovenfor jegere, tillatt erverv av 8 jaktvåpen uten særlig behovprøvning. Ser forslagstiller for seg at pistoler/revolvere som søkes om til idrettslige aktiviteter, er ”skumlere” enn hagler/jaktrifler?

Tilfredstiller søkeren våpenlovens krav til vandel, dokumenterer behovet for idrettsvåpen og har sikker oppbevaring, bør konkurransevåpenet innvilges.

Dersom idrettsmannen/kvinnen opplever at politiet ikke innvilger et idrettsvåpen som vedkommende dokumenterer tilfredstilende, bør ankeinstansen være JD. Politiet og PD har for tette samarbeidslinjer.

I §2-9 siste avsnitt, legges igjen opp til en flom av rundskriv og bemerkninger fra PD.

Politiet kan uavhengig av disse bestemmelsene gi tillatelse til å erverve og inneha flere våpen av samme type til søker som tilfredsstiller krav til aktivitet i henhold til retningslinjer utarbeidet av Politidirektoratet.

Dette må unngås i den fremtidige forskriften. Dersom det skal være retningslinjer for aktivitet, må disse være på plass før forskriften går til godkjenning.

Videre bør det være en selvklar sak at retningslinjer for aktivitet bør være lik for rifle-, hagle-og pistol/revolver-skyttere. Det virker helt urimelig at kun konkurranseskyttere som benytter pistol/revolver, skal ha 6 mnd. karantene og ikke jegere og konkuranseskyttere med hagle og rifle.

Dette er en mistenkeliggjøring av konkurranseskyttere som benytter pistol/-revolver som idrettsredskap. Dette kan ikke være i loven og forskriftens ånd.

Tidligere Justisminister O.E. Dørum uttalte seg vakkert om våre skyttere i Stortingssalen:

”Jeg ser på dem som driver med skyting som sport eller som i andre sammenhenger har våpen i Norge, som forbilledlige borgere.”

De nye forskriftene bør ha samme holdning som justisminister O.E. Dørum.

  §1-16 behandler arv av våpen. Våpenloven`s § 7.4 om arv har stått urørt siden 1961 og medført få eller ingen problemer. Problemet med arv vil dukke opp nå og i årene som kommer, når gamle skyttere som ervervet våpen for 40/50 år eller lengre siden, dør, dersom forskriftens ordlyd blir stående.

I forslaget til nye forskrifter foreslås det at det kan gis” tillatelse til å erverve og inneha en eller noen få rifler og/eller hagler.”

Når det gjelder pistol/revolver og våpen som ikke er tillatt benyttet til jakt, kan det i spesielle tilfeller gis på grunnlag av arv og affeksjon alene.

I loven står det intet om at arv av våpen kan gis i spesielle tilfelle:

Lovteksten sier kun:

”Erverves skytevåpen eller våpendeler ved arv, kan vedkommende politimester dispensere fra aldersbestemmelsene på de vilkår han finner nødvendig i hvert enkelt tilfelle.”

  Forskjellen mellom lovteksten og forskriftens forslag vedr. arv, er så stor at det tenderer mot ren embetsmannspolitikk. Forslaget henviser ikke til noen hjemmel i lov. I innledningen til den nye forskriften, kapittel 1 sammendrag og anbefalinger p. 1.1., er målsettingen for den nye forskriften at bl.a.:

”forslaget skal forankres i politiske føringer.

Lovgiver Stortinget har ikke satt noen begrensning på hvor stor en arv skal være. Lovens §7, 3`ledd, sier hva lovgiver legger til grunn for å arve våpen:

  ”Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har et behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket til det.”

  Forutsetningen for å arve våpen, er etter NVs oppfatning, at arvtager tilfredsstiller våpenlovens krav for å erverve, inneha og bruke våpen:

v      Pålitelighet og edruelighet

v      Medlem i jegerregisteret, dersom    våpenets type krever det,

v       Medlem i skytterlag/skytterklubb,

v      Sikker oppbevaring,

v      Behovskriteriene kan fravikes.

Avdøde våpeneier kan ha gjennom et langt liv ervervet flere våpen av samme type/kaliber, og disse vil arvtager gjerne beholde.

Dersom arvtager er våpeneier, vil han/hun sannsynligvis eie våpen selv, og vil ha vanskelig for å dokumenter behov, bortsett fra, arv.

NV er av den oppfatning at dersom arvtager tilfredstiller lovens krav til edruelighet samt ovenstående kriterier, bør arvtager kunne arve våpen i rett opp- og nedadstigende slektslinje.

Det sentrale våpenregisteret er omtalt i §20-1 og her gjengir NV sin høringsuttalelse som ble gitt når forslaget ble lagt frem 1998.

  I § 2-20 foreslår PD at organisasjoner skal være godkjent av Politidirektoratet og videre at organisasjonene har et ansvarlig styre, et sentralt medlemsregister og som kan dokumentere stabil drift og økonomi. Organisasjonene må være registrert i organisasjonsregisteret i Brønnøysund.

Det kan ikke være politidirektoratets oppgave å godkjenne organisasjoner/-forbund. Skal det dannes organisasjoner/forbund som kommer inn under idretten, er det idrettens lover som blir lagt til grunn. I dag er det NSF som administrerer all idrettsskyting. NSF er tilsluttet Norges Idrettsforbund.

Forskriften foreslår at:

”For godkjenning stilles det videre krav om at organisasjonen har et (1)ansvarlig styre og(2)et sentralt medlemsregister, som kan (3)dokumentere stabil drift og økonomi.”

  (1)Dersom forslaget i forskriften også omhandler etablering av nye lag, vil alltid laget måtte levere søknad til idrettskretsen, skytterkretsen samt til NSF som igjen tar kontakt med NIF. Saksgangen videre er at når laget blir godkjent i disse instanser, gis det beskjed til det lokale politikammer. Hele prinsippet med laget er å tilby medlemme aktiviteter som forbundet administrerer og føre oversikt over betalende medlemmer

(2)NSF kan ikke iflg. NIF`s regleverk administrere enkeltmedlemmer. NSF administrerer lagene og medlemmene er registrert i lagene. Det er en forutsetning for å danne et forbund at forbundet administrerer lag fra hele landet. Det er en selvfølge at for å bli godkjent som forbund, må det være et styre på plass. Jeger- og  forbund som ikke er tilsluttet NIF har sine egne spesifikke regler.

(3)Hvordan økonomien i et forbund er, angår overhode ikke politiet eller politidirektoratet.

At organisasjonen årlig skal sende utskrift av årsmøteprotokollen med årsberetning og regnskap, er forkastelig. Politiet har ikke noe med verken jakt- eller idrettslagenes virke.

Dersom et lag/organisasjon ikke oppfyller de krav som jakt- og idrettssystemet krever, er det opp til disse organer å får orden på forholdene.

Det blir etter NV`s oppfatning helt urealistisk å tro at politiet vil purre opp årsberetninger og regnskaper.

Det er flere tusen lag samt organisasjoner i Norge, så det er unødvendig å pålegge politiet å følge opp innsendinger av årsberetninger og regnskap.

Forskriftsforslaget legger også opp til forvirring;  ”Søknaden skrives på fastsatt skjema med vedlegg av slik dokumentasjon som til enhver tid er fastsatt av Politidirektoratet. ”

Den gamle forskriften ble fulgt opp av en mengde rundskriv og bemerkninger. Her legges det opp til enda flere rundskriv m/bemerkninger.

PD kan gjerne ha krav til organisasjoner der våpen som skal benyttes til idrettsformål eller jakt, må ha en forhåndsgodkjenning av våpentypen/e.

NV ser også fordelen med at et forbund som skal administrere jakt og konkurranseskyting må tilfredstille noen krav. For eksempel:

v      Være landsomfattende,

v      Administrere en viss mengde lag/klubber,

v      Lagene har en viss spredning i Norge,

v      Forbundet må ha en viss medlemsmasse  ca. 300 medlemmer,

v      Styre, bestående av minimum: formann, nestformann, kasserer, styremedlem, samt en eller to distriktsrepresentanter.

  Krav til forbund/organisasjon MÅ være på papiret og skal ikke kunne forandres i tid og utide ettersom funksjonærene i PD finner det for godt.

I §2-21 forlanger PD å få godkjent skyteprogram og/eller endringer i skyteprogrammer som er utarbeidet av en godkjent skytterorganisasjon, når skyteprogrammet gir grunnlag for erverv av registreringspliktige skytevåpen.

JD/PD bør ikke ha noe med hvilke program et forbund ønsker å administrere eller å forandre et skyteprogram.

Dersom et forbund ønsker å innføre et nytt skyteprogram eller forandre et nasjonalt program, må de informere JD/PD om dette. Dersom forandringen/e ikke krever ny/e våpentyper, men skal benytte godkjente våpentyper som er tillatt brukt i forbundets allerede godkjente programmer, må dette være tillatt.

Det kan ikke forankres i politiske føringer at PD skal ha myndighet til å styre et jakt- eller konkurranseforbunds aktiviteter.

NV er av den oppfatning at PD burde se positivt på at jakt- og idrettsorganisasjonene tilpasser eller øker tilbudet til sine medlemslag.

Dersom nye programmer krever nye våpentyper som ikke er approbert pr. i dag, er det naturlig at forbundet sender søknad til JD/PD om å få approbert den/de nye våpentyper som programmet krever.

I § 14-2 ønsker NV å legge vekt på at dersom en våpeneier går til den forholdsvis kostbare investering som å bygge våpenrom etter de spesifikasjoner som er gitt, bør kunne få dispensasjon fra kravet om alarm tilkoblet døgnbemannet alarmsentral.

Ordlyden i §22-1 der politiet kan tilbakekalle våpenkortet hvis det antas at innehaveren pga. sykdom, alder eller lignende  ikke lenger er i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av skytevåpenet, kommer også i det nye forslaget.

Alder skal ikke være et selvstendig kriterium for å tilbakekalle våpenkort. Det må videre ikke være politiet som vurderer medisinske forhold, så NV foreslår at forholdet skal være vurdert av medisinsk personell.

Dersom politiet gir varsel om midlertidig tilbakekall av våpenkort, må våpeneieren ha rett til å anke denne avgjørelsen til Justisdepartementet. Politiet skal ikke være både utøvende og dømmende. Problemet med politiet som forvaltningsorgan er vurdert av Per Bekkedahl etter vår høringsuttalelse . (Medlemsbladet nr. 3-2005)  

Medlemsbladet nr. 1-2010.

Da våpenloven ble revidert 3.4.1998 kom det sterke protester på de fleste foreslåtte endringer, bl.a var ”hjemmebesøket” sterkt debattert. Foruten samtlige høringsinstanser, for oss skytterforbundene, var det kun Stavanger PK., Lillestrøm og Omegn PK, Gardermoen Flystasjon SK; Hordaland Våpenhistoriske Forening, Rogaland Våpenhistoriske Forening, Børsemakernes landsforbund, Scandinawian Ammunition RA, Herøy og Sande Jeger- og fiskeforening, Lena Sportsskyttere og Villreinrådet i Norge, som sendte høringsuttalelser.

M.a.o. kun 4 pistolklubber, 2 våpenhistoriske foreninger og 1 jegerforening.

Det er helt utrolig at fra flere tusen klubber/foreninger, var det bare 7 som engasjerer seg!

I tillegg kom det inn høringsuttalelse fra 8 privatpersoner.

Kun 8 enkeltpersoner i Norge engasjerte seg! Av rundt 800.000 våpeneiere.!

Det skal i løpet av året utarbeides en Ot prp vedr. forslag til ny våpenlovgivning. Det skal nedsettes et våpenlovutvalg hvor JD inviterte skytterorganisasjonene og næringen til å stille med en representant hver.

Hans O. Kveli fra DFS med vara Lucien Dedichen fra NSF, representere skytterorganisasjonene. Randulf Tønnessen fra Våpenråder med vara Thor Grannæs fra NFPS, representerer våpenbransjen, ble valgt I skrivende stund er NV ikke kjent med representantene fra departement/-politi.

Utvalget skal foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov ( eller foreta nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning (lov m/forskrifter)) med bakgrunn i samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer.

I invitasjonen til å bli med i våpenlovutvalget ber JD at våpenorganisasjonene gir tilbakemelding om mannlig og kvinnelig kandidat for hver representant. I og med at skyttere/bransjen kun fikk lov til å stille med en representant hver, svarer vår arbeidsgruppe dette til JD:

”Organisasjonene konkluderer med at ønsket om kvinnelige kandidater blir vanskelig å etterkomme.!”

I år er forslagene fra JD så skremmende at vi ikke kan forholde oss passive i perioden fram til Ot prp`en blir fremmet for Stortinget.

Det er NV`s sterke mening at vi må protestere på de tre mest ødeleggende forslagene som berører vår jakt/idrett i ”utkast til mandat”, - offentlig våpenoppbevaring, - tidsbegrenset våpenkort og - rapportering av våre medlemmers våpenbruk til politiet.

JD begrunner disse forslagene med samfunnsutviklingen, fremtidens utfordringer, bl.a i forhold til kriminalitet og teknologiutvikling.

Ser vi tilbake i tid hadde vi i Norge ingen lov som samlet ga hjemmel for regulering av inn- og utførsel samt omsetning av våpen, ammunisjon og sprengstoff. De bestemmelser som gjaldt var gitt til forskjellig tid og med forskjellig hjemmel etter hvert som behovet oppstod. Bestemmelsene ble gitt i form av kongelige resolusjoner og departementsforskrifter. Området ble etter hvert så lite oversiktlig at det ble et sterkt behov for samordning av bestemmelsene.

I skriv av 3. mars 1925 fra JD til Forsvarsdepartementet (FD) ble det reist spørsmål om det ikke ville være grunn til å søke utvirket en særskilt lov som omfattet innførsel og salg m.v. av våpen og ammunisjon.

Etter oppdrag fra FD utarbeidet generalfelttøymesteren utkast til lov med motiver, og utkastet ble i det vesentlige lagt til grunn for Ot.prp nr. 56 (1926). Loven ble vedtatt av Stortinget og sanksjonert den 28. juni 1927, av Haakon (L.S) sammen med F.L. Konow og N.F. Leganger.

Loven inneholdt bestemmelser om innførsel, utførsel, fremstilling og salg av våpen og ammunisjon og deler. Tilvirkning, besittelse og erverv på annen måte enn ved kjøp og salg ble ikke regulert.

Lovens § 17 sier:

”Ethvert salg (kjøp) av våben avgjøres av den i § 7 nevnte myndighet, til hvem andragendet innsendes. (§7 lyder: Andragende om innførsels-tillatelse må være innsendt til og innvilget ved den myndighet, som Kongen måtte bestemme, før bestilling gjøres i utlandet.)

Andragender om kjøp av våben må være anbefalt av politimyndigheten (politi, lensmann) i det distriktet hvori kjøperen er bosatt ved en av denne myndighet utstedt attest, der skal inneholde oppgave over kjøperens navn, stilling og bopel, våbenets art og hensikten ved anskaffelsen.”

Loven av 28.6.1927 tar for seg innførsel (kjøp) av våpen til landet og han ingen spesifikke regler for våpenerverv  av private. Lovens § 23 sier dette om videresalg:

”Kongen eller det departement han måtte bestemme kan gjøre undtagelse fra denne lov og for øvrig treffe de nærmere bestemmelser for så vidt angår våben og ammunisjon samt deler derav bestemt for staten og skytterorganisasjonen.

Det samme gjelder salg av disse varer ved offentlig auksjon eller ved den som har innkjøpt dem (varene) til eget bruk.”

Denne loven vedvarte frem til 1963. 5. oktober 1956 ble det oppnevnt et utvalg for å revidere våpenloven av 1927. Utvalget avga sin innstilling 12. desember 1958. Utvalgets mandat hvilte på forutsetningen om at det fortsatt skulle være kontroll med våpen og ammunisjon.

I motsetning til loven av 1927, skulle den nye loven omfatte enhver form for overdragelse og erverv, enten overdragelsen var en privatperson eller en godkjent forhandler. Myndighet til å gi kjøpetillatelse ble overført fra JD til den stedlige politimester og det ble i loven fastsatt visse generelle vilkår for å kunne erverve våpen.

Med den nye loven ble det dessuten innført regler om våpenkort. Det ble ansett at ordningen med våpenkort gjorde det mulig å skaffe en oversikt over de våpen som allerede befant seg på private hender, samt at det ville gi muligheter for kontroll med den omsetningen av våpen som foregikk uten mellomkomst av autoriserte forhandlere.

Utvalget anså at innføringen av våpenkort ville gjøre det lettere for eier eller besitter av våpen å legitimere sin rett til dette og til å kjøpe ammunisjon.

Endelig ville ordningen danne grunnlag for en enkel løsning i tilfelle hvor en innehaver av våpen ikke lenger kunne anses skikket.

Utvalget la vekt på at den praktiske gjennomføringen av ordningen med våpenkort skulle skje på en slik måte at ulempene for den alminnelige borger ble så små som mulig.

Allerede i 1958 ble det påpekt at nyordningen med våpenkort skulle skje på en slik måte at ulempene for den alminnelige borger ble så små som mulig.

Dette lyder underlig likt med hva våpenlovutvalget i sin innstilling til ny våpenlov i 1998 uttalte:

”Utvalget ønsker for øvrig å gi uttrykk for at det ikke reises tvil om at de fleste i vårt land som innehar skytevåpen, er lovlydige og etterlever den gjeldende våpenlovgivning. Det er ikke utvalgets intensjon å gjøre det vanskeligere for denne gruppen, herunder særlig jegere, konkurranseskyttere og våpensamlere å ivareta sine interesser og lovlig behov for våpen. Det er all grunn til å legge forholdene til rette for dem som er sitt ansvar bevisst på dette området.”

Lovutvalgene fra 1958 og 1996 mente nok ærlig og oppriktig dette. At JD har hatt en helt annen tankegang når det gjelder innehav av våpen i privat eie, blir til de grader bekreftet gjennom ”utkast til mandat” fremmet 30.11.2009.

JD/POD benytter fullmakten Kongen har gitt i våpenlovens § 31 fullt ut når de fremmer nye forskrifter og regulerer disse med stadig mer regulerende rundskriv

Våpenloven er m.a.o. en ren fullmakts lov hvor JD kan finne på det meste, bortsett fra å frata oss våre våpen.

Å pålegge våpenoppbevaring i offentlige bunkere er omtrent det samme som å forby våpen i privat eie.

I og med at forslaget til offentlig våpenoppbevaring, tidsbegrenset våpen og tysting ønskes inn i loveteksten, skal Stortinget behandle dette. Vi må derfor påpeke hvor galt dette er til våre folkevalgte og få disse til å forkaste forslagene.

Det våpeneierne i dag opplever med ”utkast til mandat” er forsøk på å avslutte det Centralforeningen for Utbredelse av Legemøvelser og Våbenbrug startet i 1861. #)

I alle årene etter har våpeneiere lojalt fulgt opp samfunnets våpenlov med forskrifter og motvillig måtte akseptere uttallige innstramninger. Og hva er belønningen for dette: Våre jakt og idrettsvåpen blir nå brukt som et argument for å redusere vold og kriminalitet i samfunnet. Dette kan vi ikke og må ikke akseptere.

Jeger – og skytterorganisasjonene er meddspillere når det gjelder å fremme forebyggende og trygghetsskapende tiltak samt forhindre ulovlig våpenbruk, og ikke motpart slik det foreslåtte mandat synes å forutsette.

NV vil derfor ved denne lovendringen legge frem et forslag til ny Våpenlov som skiller mellom våre jakt- og idrettsvåpen og andre våpen.

Med dette forslaget vil jegere og konkurranseskyttere kunne erverve de våpen, deler til disse og ammunisjon godkjent av forbundene, uten å belemre politiet med unødvendige administrative oppgaver.

#) Stiftet 15. mars 1861. Dette var den første landsomfattende organisasjon for idrett i Norge. Den arbeidet fra først av for skyttersakens fremme og for innføring av gymnastikk i skolene, oppfordret videre skytterlagene til å gå innfor skiløbing og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubber. For å sette fart i idrettsarbeide utdelte den hvert år større beløp til premier ved ski- og skytekonkurranser. Den har gjennom årene utført et banebrytende og betydningsfullt arbeide for idrettssakens fremme i Norge.