Formannens Betraktninger.
Medlemsbladet 2-2008.
Medlemsbladet,2-2008, tar for
seg i dette nummeret den nye våpenforskriften. NV
har, i samarbeide med vårt advokatfirma Blehr & Co, utformet et brev til
Justisdepartementet (JD) der vi ber om at den våpenforskriften som ble lagt
fram 12.07.2008, blir lagt ut til ny høring. (Side 10.)
Det er gjort så mange forandringer fra det utkastet som
skytterorganisasjonene i samarbeide med politimyndighetene la fram i 2005, at
denne forskriften fremstår som helt ny.
Verken våpenlov eller forskrift blir nå
forutsigbar. POD kan til enhver tid, uten å begrunne ordlyden i rundskrivene,
komme med påbud og forbud i fleng.
Dette er stikk i strid med intensjonen med å utforme en ny våpenforskrift.
Det første rundskriv av en slik karakter er allerede
utformet:
Forbudet mot kaliber .50 revolver er kun kommet som
et rundskriv og er ikke begrunnet, heller ikke dokumentert hvorfor et slikt
forbud er innført. NV har bedt POD komme med
begrunnelsen for forbudet. Intet svar enda.
Det tragiske med slike rundskriv er at våpenkontorene
vil avslå enhver søknad som strider mot et slikt nytt rundskriv. Rundskriv
blir heller ikke offentliggjort. Søknad om erverv av idrett- eller jaktvåpen
som har vært lovlig, kan kun ved et rundskriv bli forbudt uten at vi vet noe
om det. Søknaden blir avslått med henvisning til rundskrivet og anken skal
da sendes til POD som har utformet rundskrivet. POD vil selvsagt avslå anken
med henvisning til sitt eget rundskriv. M.a.o, søkeren har ingen reell
ankeinstans. Etter vår mening ligger slike rundskriv langt utenfor våpenlov
og forskriftens intensjon.
I vårt protestbrev fremkommer en del av de
fullmakter POD har fått for å begrense vår idrett og jakt.
Samtlige skytterorganisasjoner med unntak av Norges
Jeger og Fiskeforbund (NJFF) og Det frivillige skyttervesen (DFS), var sterkt
i mot den nye forskriften og de fullmakter POD har fått, samt forbudet mot
halvautomatiske våpen og at POD nå skal bestemme vår idrettslige aktivitet.
NV har deltatt i møter
med de andre skytterorganisasjonene v/ Skånhaug og Reien, og underskrevet et
protestbrev til myndighetene. I forbindelse med invitasjon til møtene uttaler
Norges Skytterforbund:
”I den anledning vil jeg nok en gang oppfordre alle skytterorganisasjonene til å stille seg bak brevet.
Selv
om vi rammes i ulik grad av den
Målet er å få sendt brevet fredag og
da forhåpentligvis med alle organisasjonenes underskrift.
Arild Groven.”
Espen Farstad i NJFF og DFS ville ikke støtte
protesten. Farstad uttaler, også på vegne av DFS:
”Med denne brevvekslingen, mellom POD, som bakgrunn, mener vi at det er et riktig valg av strategi nå å konsentrere innsatsen mot en fornuftig fortolkning av forskriften for POD`s side, slik at vi får en god hverdag for norske våpeneiere som mulig innen de rammer forskriften setter. Med det utgangspunkt har NJFF gått gjennom forslaget til felles brev, og gjort noen mindre endringer. Dog har vi utelatt kritikken av POD`s rolle, da vi mener dette vil forkludre den reelle debatten om innholdet i forskriften, samt at vi de facto ikke er enige med alle standpunkt i denne saken. Vi forutsetter at fellesbrevet blir av en slik form og med et slikt innhold at flest mulig kan tilslutte seg dette. NJFF har vært i kontakt med DFS, som gir sin tilslutning til brevet slik det foreligger vedlagt E-posten.”
Da det endelige forslaget til brev fra alle
skytterorganisasjonene var ferdig utformet,( se side 33) trakk DFS og NJFF seg. De ønsket ikke å
protester på all den makt POD hadde fått gjennom utforming av nye rundskriv.
”mener vi at det er et riktig valg av strategi nå
å konsentrere innsatsen mot en fornuftig fortolkning av forskriften for POD`s
side, slik at vi får en god hverdag for norske våpeneiere som mulig
innen de rammer forskriften setter.”
Forringe gang NJFF`s uttalelse rammet samtlige våpeneire
i landet, var i sin høringsuttalelse vedr. oppbevaring av våpen. Denne
uttalelsen var en av hovedgrunnene til at Høyesterett opprettholdt hjemmebesøket:
Punkt 61 i dommen av 12.11.04:
”Således uttalte NJFF at problemet med de
regler som gjelder for oppbevaring av våpen og ammo i private hjem, var at
de ikke ble etterlevet.”
Dermed ble dommernes konklusjon ”at vi driver
med uvettig våpenbruk m.m. som følge av skjødesløs oppbevaring i
hjemmet”
Medlemsbladet
3 -2005.
Medlemsbladet vil i dette nummer ta for seg forslag
til ny våpenforskrift 25. januar 1963 nr. 9722; forskrift om skytevåpen, våpendeler
og ammunisjon.
Forslaget fra Politidirektoratet (PD)er omfatende. NV
har kun tatt med de paragrafer vi ønsker å kommentere. Forskriftens forslag
er satt inni et rutefelt, så følger vår kommentar og eventuelt forslag til
ny paragraf.
Igjen har PD fremmet forslag om forbud mot å
erverve, eie eller inneha produkter som ikke har noe å gjøre med våre jakt-
og idrettsvåpen. Elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler
med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker,
batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler etc.
og spretterter.
Alt som er nevnt i §1-3, 2.ledd har ingenting med jakt- og idrett og gjøre.
Bruk av slike gjenstander bør reguleres gjennom straffeloven.
Norges skytterforbund,
Norsk
Forbund for Praktisk skyting,
Norsk
Svartkruttunion,
Norges
Metallsilhuettforbund,
Norwegian Western Shoooters,
Det
Frivillige Skyttervesen og
Norges
Jeger og Fiskerforening,
har
alle spesifikke regler i sine reglementer for de våpen- og ammunisjonstyper
som er approbert av både internasjonale- og nasjonale skytterforbund. Det vil
si at alle våpen med manuell eller halvautomatisk funksjon er i
utgangspunktet godkjent så lenge våpenet/ene holder de krav og
spesifikasjoner som ligger i forbundenes reglementer.
Som eksempel gjengis her fra Norges Skytterforbunds reglement hefte, spesifikasjoner som gir grunnlag for erverv av grovpistol, hurtigpistol-grov og UIT felt:
Ethvert
våpen, unntatt enkeltskudds pistoler, kaliber 7,62 mm
til
9,65 mm (.30 til .38) kan brukes. Mantlede prosjektiler er tillatt for
grovpistol i de tilfeller dette ikke strider mot baneinstruksen.
Våpenets
vekt: max 1400 gr., avtrekksvekt :maks 1360 gram. Våpenet skal passe inn i en
kasse, stor: 300x150x50. løpslengden skal ikke overstige 153 mm og
siktelinjen skal ikke overstige 220mm.
Om
grepet sier reglementet: Den bakre del av rammen eller skjeftet som hviler på
hånden mellom tommel og pekefinger skal ikke være lenger enn 30mm. Avstanden
måles vinkelrett
på kjernelinjens forlengelse.
Bare
åpne sikter er tillatt.
Søknad
om våpentyper som ikke kan brukes i de godkjente forbundenes programmer, vil
ikke bli innvilget.
I §2-8 har PD foreslått en åpning for at jegere kan erverve 8
jaktvåpen uten særlig behovsprøvning. Jegeren må kun være innført i
jegerregisteret og tilfredstille våpenlovens krav til edruelig og pålitelighet.
Det som er betenkelig er hva forslaget legger opp til
fra det 9`ende våpen.:
Hva ligger i dette uttrykket et meget kvalifisert
behov?
Våpeneiere i Norge har opplevd til dels meget store
variasjoner på hva den enkelte politimester/våpenkontor har satt som behov
for å erverve våpen. Etter vår mening burde en våpeneier som har fått
innvilget 8 jaktvåpen, selvfølgelig være like edruelig og pålitelig når
han søker om sitt 9`ende våpen. Har jegeren dokumentert sitt behov og har
sikker oppbevaring for sine våpen, burde det være en selvfølge at våpen
utover nr. 8 blir innvilget.
Et eventuelt avslag på ytterlige våpen, som
forslaget legger opp til, hvor skal den sendes. Politiet har gjerne et tett
samarbeide med PD, så NV vil foreslå at Justisdepartementet (JD) blir
ankeinstans i slike tilfeller.
Under gevær/hagle foreslås det: dokumentere
medlemskap og aktivitet.
Under pistol/revolver, foreslås det: 6 måneders aktivt
medlemskap.
Dette må unngås i de nye forskriftene. Krav til aktivitet må komme klart frem i forskriften.
Til
øvelses- og konkurranseskyting er det tillatt å erverve ett våpen pr.
program utarbeidet av godkjent skytterorganisasjon. Hvor den godkjente
skytterorganisasjonens krav til spesifikasjoner på våpen til øvelses- og
konkurranseskyting med pistol og revolver er identiske for flere programmer i
samme eller andre godkjente skytterorganisasjoner, tillates det kun å
erverve og inneha ett våpen til bruk i disse programmene,
Igjen
virker det som om forslagstilleren glemmer at politiet har, ved innvilgelse av
første våpen, erklært vedkommende skytter for edruelig og pålitelig.
Det
må være opp til den enkelte konkurranseskytter å velge de våpen han/hun
mener passer best.
Etter
vår mening virker dette mer som en mistenkeliggjøring av en gruppe
konkurranseskyttere, enn å lage en forskrift som gagner skyttersporten.
Forskriften har ovenfor jegere, tillatt erverv av 8 jaktvåpen uten særlig
behovprøvning. Ser forslagstiller for seg at pistoler/revolvere som søkes om
til idrettslige aktiviteter, er ”skumlere” enn hagler/jaktrifler?
Tilfredstiller
søkeren våpenlovens krav til vandel, dokumenterer behovet for idrettsvåpen
og har sikker oppbevaring, bør konkurransevåpenet innvilges.
Dersom
idrettsmannen/kvinnen opplever at politiet ikke innvilger et idrettsvåpen som
vedkommende dokumenterer tilfredstilende, bør ankeinstansen være JD.
Politiet og PD har for tette samarbeidslinjer.
I
§2-9 siste avsnitt, legges igjen opp til en flom av rundskriv og
bemerkninger fra PD.
Politiet kan uavhengig av disse bestemmelsene gi
tillatelse til å erverve og inneha flere våpen av samme type til søker som
tilfredsstiller krav til aktivitet i henhold til retningslinjer utarbeidet av
Politidirektoratet.
Dette
må unngås i den fremtidige forskriften. Dersom det skal være retningslinjer
for aktivitet, må disse være på plass før forskriften går til
godkjenning.
Videre
bør det være en selvklar sak at retningslinjer for aktivitet bør være lik
for rifle-, hagle-og pistol/revolver-skyttere. Det virker helt urimelig at kun
konkurranseskyttere som benytter pistol/revolver, skal ha 6 mnd. karantene og
ikke jegere og konkuranseskyttere med hagle og rifle.
Dette
er en mistenkeliggjøring av konkurranseskyttere som benytter pistol/-revolver
som idrettsredskap.
Tidligere
Justisminister O.E. Dørum uttalte seg vakkert om våre skyttere i
Stortingssalen:
”Jeg ser på
dem som driver med skyting som sport eller som i andre sammenhenger har våpen
i Norge, som forbilledlige borgere.”
De nye forskriftene bør ha samme holdning som
justisminister O.E. Dørum.
I forslaget til nye forskrifter foreslås det at det
kan gis” tillatelse til å erverve og inneha en eller noen få rifler
og/eller hagler.”
Når det gjelder pistol/revolver og våpen som ikke er tillatt benyttet
til jakt, kan det i spesielle tilfeller gis på grunnlag av arv og affeksjon
alene.
I
loven står det intet om at arv av våpen kan gis i spesielle tilfelle:
Lovteksten
sier kun:
”Erverves skytevåpen eller våpendeler ved
arv, kan vedkommende politimester dispensere fra aldersbestemmelsene på de
vilkår han finner nødvendig i hvert enkelt tilfelle.”
”forslaget skal forankres i politiske føringer.
Lovgiver Stortinget har ikke satt noen begrensning på
hvor stor en arv skal være. Lovens §7, 3`ledd, sier hva lovgiver legger til
grunn for å arve våpen:
v
Pålitelighet
og edruelighet
v Medlem i jegerregisteret, dersom våpenets type krever det,
v
Medlem i skytterlag/skytterklubb,
v
Sikker
oppbevaring,
v
Behovskriteriene
kan fravikes.
Avdøde
våpeneier kan ha gjennom et langt liv ervervet flere våpen av samme
type/kaliber, og disse vil arvtager gjerne beholde.
Dersom
arvtager er våpeneier, vil han/hun sannsynligvis eie våpen selv, og vil ha
vanskelig for å dokumenter behov, bortsett fra, arv.
NV
er av den oppfatning at dersom arvtager tilfredstiller lovens krav til
edruelighet samt ovenstående kriterier, bør arvtager kunne arve våpen i
rett opp- og nedadstigende slektslinje.
Det sentrale våpenregisteret er omtalt i §20-1
og her gjengir NV sin høringsuttalelse som ble
gitt når forslaget ble lagt frem 1998.
Det
kan ikke være politidirektoratets oppgave å godkjenne
organisasjoner/-forbund. Skal det dannes organisasjoner/forbund som kommer inn
under idretten, er det idrettens lover som blir lagt til grunn. I dag er det
NSF som administrerer all idrettsskyting. NSF er tilsluttet Norges
Idrettsforbund.
Forskriften
foreslår at:
”For
godkjenning stilles det videre krav om at organisasjonen har et (1)ansvarlig
styre og(2)et sentralt medlemsregister, som kan (3)dokumentere
stabil drift og økonomi.”
(2)NSF
kan ikke iflg. NIF`s regleverk administrere enkeltmedlemmer. NSF administrerer
lagene og medlemmene er registrert i lagene. Det er en forutsetning for å
danne et forbund at forbundet administrerer lag fra hele landet. Det er en
selvfølge at for å bli godkjent som forbund, må det være et styre på
plass. Jeger- og forbund som ikke er tilsluttet NIF har sine egne spesifikke
regler.
(3)Hvordan
økonomien i et forbund er, angår overhode ikke politiet eller
politidirektoratet.
At
organisasjonen årlig skal sende utskrift av årsmøteprotokollen med årsberetning
og regnskap, er forkastelig. Politiet har ikke noe med verken jakt- eller
idrettslagenes virke.
Dersom
et lag/organisasjon ikke oppfyller de krav som jakt- og idrettssystemet
krever, er det opp til disse organer å får orden på forholdene.
Det
blir etter NV`s oppfatning helt urealistisk å
tro at politiet vil purre opp årsberetninger og regnskaper.
Det
er flere tusen lag samt organisasjoner i Norge, så det er unødvendig å pålegge
politiet å følge opp innsendinger av årsberetninger og regnskap.
Forskriftsforslaget legger også opp til forvirring;
”Søknaden skrives på fastsatt skjema med vedlegg av slik
dokumentasjon som til enhver tid er fastsatt av Politidirektoratet. ”
Den
gamle forskriften ble fulgt opp av en mengde rundskriv og bemerkninger. Her
legges det opp til enda flere rundskriv m/bemerkninger.
PD
kan gjerne ha krav til organisasjoner der våpen som skal benyttes til
idrettsformål eller jakt, må ha en forhåndsgodkjenning av våpentypen/e.
NV ser også fordelen med at et forbund som skal administrere jakt og konkurranseskyting må tilfredstille noen krav. For eksempel:
v
Være
landsomfattende,
v
Administrere
en viss mengde lag/klubber,
v
Lagene
har en viss spredning i Norge,
v
Forbundet
må ha en viss medlemsmasse ca.
300 medlemmer,
v
Styre,
bestående av minimum: formann, nestformann, kasserer, styremedlem, samt en
eller to distriktsrepresentanter.
I §2-21 forlanger PD å få godkjent
skyteprogram og/eller endringer i skyteprogrammer som er utarbeidet av en
godkjent skytterorganisasjon, når skyteprogrammet gir grunnlag for erverv av
registreringspliktige skytevåpen.
JD/PD
bør ikke ha noe med hvilke program et forbund ønsker å administrere eller
å forandre et skyteprogram.
Dersom
et forbund ønsker å innføre et nytt skyteprogram eller forandre et
nasjonalt program, må de informere JD/PD om dette. Dersom forandringen/e ikke
krever ny/e våpentyper, men skal benytte godkjente våpentyper som er tillatt
brukt i forbundets allerede godkjente programmer, må dette være tillatt.
Det
kan ikke forankres i politiske føringer at PD skal ha myndighet til å styre
et jakt- eller konkurranseforbunds aktiviteter.
NV er av den oppfatning at PD burde se positivt på at jakt- og idrettsorganisasjonene tilpasser eller øker tilbudet til sine medlemslag.
Dersom
nye programmer krever nye våpentyper som ikke er approbert pr. i dag, er det
naturlig at forbundet sender søknad til JD/PD om å få approbert den/de nye
våpentyper som programmet krever.
I § 14-2
ønsker NV å legge vekt på at dersom en våpeneier går til den forholdsvis
kostbare investering som å bygge våpenrom etter de spesifikasjoner som er
gitt, bør kunne få dispensasjon fra kravet om alarm tilkoblet døgnbemannet
alarmsentral.
Ordlyden i §22-1 der politiet kan
tilbakekalle våpenkortet hvis det antas at innehaveren pga. sykdom, alder
eller lignende ikke lenger
er i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av skytevåpenet,
kommer også i det nye forslaget.
Alder skal ikke være et selvstendig kriterium for å tilbakekalle våpenkort.
Det må videre ikke være politiet som vurderer medisinske forhold, så NV
foreslår at forholdet skal være vurdert av medisinsk personell.
Dersom politiet gir varsel om midlertidig tilbakekall av våpenkort, må
våpeneieren ha rett til å anke denne avgjørelsen til Justisdepartementet.
Politiet skal ikke være både utøvende og dømmende. Problemet med politiet
som forvaltningsorgan er vurdert av Per Bekkedahl etter vår høringsuttalelse
. (Medlemsbladet nr. 3-2005)
Medlemsbladet nr. 1-2010.
Da våpenloven ble revidert 3.4.1998 kom det sterke protester på de fleste foreslåtte endringer, bl.a var ”hjemmebesøket” sterkt debattert. Foruten samtlige høringsinstanser, for oss skytterforbundene, var det kun Stavanger PK., Lillestrøm og Omegn PK, Gardermoen Flystasjon SK; Hordaland Våpenhistoriske Forening, Rogaland Våpenhistoriske Forening, Børsemakernes landsforbund, Scandinawian Ammunition RA, Herøy og Sande Jeger- og fiskeforening, Lena Sportsskyttere og Villreinrådet i Norge, som sendte høringsuttalelser.
M.a.o. kun 4 pistolklubber, 2 våpenhistoriske
foreninger og 1 jegerforening.
Det er helt utrolig at fra flere tusen
klubber/foreninger, var det bare 7 som engasjerer seg!
I tillegg kom det inn høringsuttalelse fra 8
privatpersoner.
Kun 8 enkeltpersoner i Norge engasjerte seg! Av rundt
800.000 våpeneiere.!
Det skal i løpet av året utarbeides en Ot prp vedr. forslag til ny våpenlovgivning.
Det skal nedsettes et våpenlovutvalg hvor JD inviterte skytterorganisasjonene
og næringen til å stille med en representant hver.
Hans O. Kveli fra DFS med vara Lucien Dedichen fra NSF, representere
skytterorganisasjonene. Randulf Tønnessen fra Våpenråder med vara Thor
Grannæs fra NFPS, representerer våpenbransjen, ble valgt I skrivende stund
er NV ikke kjent med representantene fra departement/-politi.
Utvalget
skal foreta en total gjennomgang av gjeldende
våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov ( eller foreta nødvendige
endringer i eksisterende våpenlovgivning (lov m/forskrifter)) med bakgrunn i
samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer.
I invitasjonen til å bli med i våpenlovutvalget ber JD at våpenorganisasjonene
gir tilbakemelding om mannlig og kvinnelig kandidat for hver representant. I
og med at skyttere/bransjen kun fikk lov til å stille med en representant
hver, svarer vår arbeidsgruppe dette til JD:
”Organisasjonene
konkluderer med at ønsket om kvinnelige kandidater blir vanskelig å
etterkomme.!”
I år er forslagene fra JD så skremmende at vi ikke kan forholde oss
passive i perioden fram til Ot prp`en blir fremmet for Stortinget.
Det
er NV`s sterke mening at vi må protestere på de tre mest ødeleggende
forslagene som berører vår jakt/idrett i ”utkast til mandat”, -
offentlig våpenoppbevaring, - tidsbegrenset våpenkort og - rapportering av våre
medlemmers våpenbruk til politiet.
JD begrunner disse forslagene med
samfunnsutviklingen, fremtidens utfordringer, bl.a i forhold til kriminalitet
og teknologiutvikling.
Ser vi tilbake i tid hadde vi i Norge ingen lov som
samlet ga hjemmel for regulering av inn- og utførsel samt omsetning av våpen,
ammunisjon og sprengstoff. De bestemmelser som gjaldt var gitt til forskjellig
tid og med forskjellig hjemmel etter hvert som behovet oppstod. Bestemmelsene
ble gitt i form av kongelige resolusjoner og departementsforskrifter. Området
ble etter hvert så lite oversiktlig at det ble et sterkt behov for samordning
av bestemmelsene.
I skriv av 3. mars 1925 fra JD til
Forsvarsdepartementet (FD) ble det reist spørsmål om det ikke ville være
grunn til å søke utvirket en særskilt lov som omfattet innførsel og salg
m.v. av våpen og ammunisjon.
Etter oppdrag fra FD utarbeidet generalfelttøymesteren
utkast til lov med motiver, og utkastet ble i det vesentlige lagt til grunn
for Ot.prp nr. 56 (1926). Loven ble vedtatt av Stortinget og sanksjonert den
28. juni 1927, av Haakon (L.S) sammen med F.L. Konow og N.F. Leganger.
Loven inneholdt bestemmelser om innførsel, utførsel,
fremstilling og salg av våpen og ammunisjon og deler. Tilvirkning, besittelse
og erverv på annen måte enn ved kjøp og salg ble ikke regulert.
Lovens § 17 sier:
”Ethvert salg (kjøp) av våben avgjøres av den i
§ 7 nevnte myndighet, til hvem andragendet innsendes. (§7 lyder: Andragende
om innførsels-tillatelse må være innsendt til og innvilget ved den
myndighet, som Kongen måtte bestemme, før bestilling gjøres i utlandet.)
Andragender om kjøp av våben må være anbefalt av
politimyndigheten (politi, lensmann) i det distriktet hvori kjøperen er
bosatt ved en av denne myndighet utstedt attest, der skal inneholde oppgave
over kjøperens navn, stilling og bopel, våbenets art og hensikten ved
anskaffelsen.”
Loven av 28.6.1927 tar for seg innførsel (kjøp) av
våpen til landet og han ingen spesifikke regler for våpenerverv
av private. Lovens § 23 sier dette om videresalg:
”Kongen eller det departement han måtte bestemme
kan gjøre undtagelse fra denne lov og for øvrig treffe de nærmere
bestemmelser for så vidt angår våben og ammunisjon samt deler derav bestemt
for staten og skytterorganisasjonen.
Det samme gjelder salg av disse varer ved offentlig
auksjon eller ved den som har innkjøpt dem (varene) til eget bruk.”
Denne loven vedvarte frem til 1963. 5. oktober 1956
ble det oppnevnt et utvalg for å revidere våpenloven av 1927. Utvalget avga
sin innstilling 12. desember 1958. Utvalgets mandat hvilte på forutsetningen
om at det fortsatt skulle være kontroll med våpen og ammunisjon.
I motsetning til loven av 1927, skulle den nye loven
omfatte enhver form for overdragelse og erverv, enten overdragelsen var en
privatperson eller en godkjent forhandler. Myndighet til å gi kjøpetillatelse
ble overført fra JD til den stedlige politimester og det ble i loven fastsatt
visse generelle vilkår for å kunne erverve våpen.
Med den nye loven ble det dessuten innført regler om
våpenkort. Det ble ansett at ordningen med våpenkort gjorde det mulig å
skaffe en oversikt over de våpen som allerede befant seg på private hender,
samt at det ville gi muligheter for kontroll med den omsetningen av våpen som
foregikk uten mellomkomst av autoriserte forhandlere.
Utvalget anså at innføringen av våpenkort ville gjøre
det lettere for eier eller besitter av våpen å legitimere sin rett til dette
og til å kjøpe ammunisjon.
Endelig ville ordningen danne grunnlag for en enkel løsning
i tilfelle hvor en innehaver av våpen ikke lenger kunne anses skikket.
Utvalget la vekt på at den praktiske gjennomføringen
av ordningen med våpenkort skulle skje på en slik måte at ulempene for den
alminnelige borger ble så små som mulig.
Allerede i 1958 ble det påpekt at nyordningen med våpenkort
skulle skje på en slik måte at ulempene for den alminnelige borger ble så
små som mulig.
Dette lyder underlig likt med hva våpenlovutvalget i sin innstilling
til ny våpenlov i 1998 uttalte:
”Utvalget ønsker for øvrig å gi uttrykk for at
det ikke reises tvil om at de fleste i vårt land som innehar skytevåpen, er
lovlydige og etterlever den gjeldende våpenlovgivning. Det er ikke
utvalgets intensjon å gjøre det vanskeligere for denne gruppen, herunder særlig
jegere, konkurranseskyttere og våpensamlere å ivareta sine interesser og
lovlig behov for våpen. Det er all grunn til å legge forholdene til rette
for dem som er sitt ansvar bevisst på dette området.”
Lovutvalgene fra 1958 og 1996 mente nok ærlig og
oppriktig dette. At JD har hatt en helt annen tankegang når det gjelder
innehav av våpen i privat eie, blir til de grader bekreftet gjennom ”utkast
til mandat” fremmet 30.11.2009.
JD/POD
benytter fullmakten Kongen har gitt i våpenlovens § 31 fullt ut når de
fremmer nye forskrifter og regulerer disse med stadig mer regulerende
rundskriv
Våpenloven er m.a.o. en ren fullmakts lov hvor JD kan finne på det meste, bortsett fra å frata oss våre våpen.
Å pålegge våpenoppbevaring i offentlige bunkere er
omtrent det samme som å forby våpen i privat eie.
I og med at forslaget til offentlig våpenoppbevaring, tidsbegrenset våpen
og tysting ønskes inn i loveteksten, skal Stortinget behandle dette. Vi må
derfor påpeke hvor galt dette er til våre folkevalgte og få disse til å
forkaste forslagene.
Det våpeneierne i dag opplever med ”utkast til
mandat” er forsøk på å avslutte det Centralforeningen for Utbredelse
av Legemøvelser og Våbenbrug startet i 1861. #)
I alle årene etter har våpeneiere lojalt fulgt opp samfunnets våpenlov med forskrifter og motvillig måtte akseptere uttallige innstramninger. Og hva er belønningen for dette: Våre jakt og idrettsvåpen blir nå brukt som et argument for å redusere vold og kriminalitet i samfunnet. Dette kan vi ikke og må ikke akseptere.
Jeger – og skytterorganisasjonene er meddspillere
når det gjelder å fremme forebyggende og trygghetsskapende tiltak samt
forhindre ulovlig våpenbruk, og ikke motpart slik det foreslåtte mandat
synes å forutsette.
NV vil derfor ved denne lovendringen legge frem et
forslag til ny Våpenlov som skiller mellom våre jakt- og idrettsvåpen og
andre våpen.
Med dette forslaget vil jegere og konkurranseskyttere kunne erverve de våpen, deler til disse og ammunisjon godkjent av forbundene, uten å belemre politiet med unødvendige administrative oppgaver.