Lillestrøm, 10. februar 2004
Justis og
Politidepartementet
våpenamnestiet
Norsk
Våpeneierforbund ønsker med dette brev, å gjøre oppmerksom på at Justis og
Politidepartementets, og Politidirektoratets, uttalte ønske om å få registrert
flest mulig våpen under amnestiet, står i kontrast til de retningslinjer
Politidirektoratet har gitt ut ang. amnestiet.
Forslag om
amnesti ble lagt fram av Våpenlovutvalget i juni 1996, og innledningsvis skrev
JD i forslag om endringer i lov 9. juni
1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v., ref.: Jnr. 99700260 PJ-F
ST/st dato 7. februar 2000.
”Hovedformålet med å gjennomføre et våpenamnesti bør være å få større oversikt og kontroll over sivile skytevåpen i privat eie. Det er ikke realistisk å forvente en vesentlig reduksjon av antall skytevåpen i kriminelle miljøer.”
Vi ønsker
å gi ros til JD for dette initiativet, å innrømme straffrihet for de som har
uregistrerte våpen, og gi dem mulighet til å registrere våpnene. Dette ifølge
JD's pressemelding av 29.08.2003, og POD's hjemmesider.
POD har sendt
retningslinjer vedrørende amnestiet til Politidistriktene, som rundskriv
2003/21 av 28.08.2003. POD har ikke offentliggjort sitt rundskriv, hverken på
POD's eller JD's Internettsider. Informasjonen om hvordan amnestiet i praksis
skal gjennomføres, er således holdt internt i politiet. Det skaper usikkerhet
om hva som skal være praksis hos politiet, når publikum ikke lett får denne
informasjonen. Å kontakte politiet for å forhøre seg om retningslinjer for
amnestiet, vil være en høy terskel for nettopp målgruppen for amnestiet, de som
ønsker å registrere uregistrerte våpen.
Det er
alvorlig at POD's offentlige informasjon på Internett ikke er i samsvar med
rundskriv 2003/21. Ifølge rundskrivet vil det ikke være enkelt å få registrert
våpen under amnestiet, det vil ofte bli gitt avslag. POD gir på sine
Internettsider et bilde av liberal praksis til offentligheten. Der gis det
inntrykk av at en kan få registrert alle slags våpen, til og med
maskinpistoler. Når det i rundskrivet legges opp til et særdeles restriktivt
regime, har POD gått ut med direkte feilinformasjon til publikum. Dette gir
skjellig grunn for mistro til POD, og til amnestiet.
De som
skaffer seg en kopi av rundskrivet, enten ved å kontakte POD direkte, eller på
NV's Internettside, vil oppdage dobbeltheten i POD's kommunikasjon. Dette kan
medføre at de som ønsker å beholde sine våpen ikke tør søke om registrering, av
frykt for at våpenet vil bli beslaglagt.
Som
eksempel på POD's feilinformasjon, kan vi trekke fram teksten til en av
plakatene POD har utarbeidet, med bilde som skal illustrere en Milorg-mann, og
teksten:
"I 1945 brukte han maskinpistolen til å frigjøre Norge. I dag kan
våpenet skape problemer for hans familie".
Siste
avsnitt på plakaten lyder:
"Fra 1. september 2003 kan de ta med seg våpenet til politiet,
uten å risikere straff. Ønsker familien å beholde våpenet, kan de enten søke
om å få beholde det lovlig eller få det gjort varig ubrukbart. Vil de
kvitte seg med våpenet, kan politiet hjelpe til slik at de får solgt det
lovlig, eller vi kan sørge for at våpenet blir destruert."
I
rundskrivet fra POD står det følgende:
"For automatvåpen og halvautomatiske rifler som ikke er ordinære
jaktvåpen, skal det isteden for etterregistrering og som alternativ til
destruksjon, gis anledning til å få våpenet gjort varig ubrukbart
(plombert/deaktivert) av børsemaker med fagbrev. Påløpte utgifter forutsettes
dekket av eieren. Alternativt skal det gis mulighet for salg til godkjent
samler eller museer innenfor gjeldende regler."
(Understrekinger
er gjort av NV)
Det gis
altså ikke anledning til etterregistrering, selv om POD offentlig går ut
med det motsatte.
Som
eksempel på at det ikke er samsvar mellom mål og midler kan vi trekke fram
følgende, fra POD's hjemmesider:
"Våpenamnestiet har som mål å sørge for at flest mulig ulovlige,
uregistrerte våpen blir innlevert, registrert eller gjort varig
ubrukbare."
Men i
rundskrivet står:
"For pistoler og revolvere skal det som utgangspunkt kreves
ordinær behovsprøving etter de regler som følger av våpenloven og
våpenforskriften."
Ordinær
behovsprøving betyr at vedkommende må være aktiv skytter i pistolklubb, og at
han har behov for et slikt våpen som han innehar uregistrert, og at han ikke
allerede innehar registrert våpen av samme type.
Ønsker man å beholde våpen/våpenet (rife/r – hagle/r) p.g.a. affeksjonsverdi, har POD bestemt at:
”skal det i disse tilfellene
anføres på våpenkortet at våpenet ikke er tillatt til bruk slik at det ikke
gir adgang til erverv av ammunisjon.”
Etter vår
oppfatning er den viktigste faktoren for et vellykket gjennomført amnesti,
tillit til Politiet og prosessen, og et liberalt regime med hensyn til
registrering. POD's håndtering av amnestiet er kun egnet til å tilfredsstille
de personer som ønsker å kvitte seg med sine uregistrerte våpen, og de som er
jegere eller skyttere og ønsker å registrere rifle eller hagle. Andre som
ønsker å beholde våpnene i original stand, kan ikke påregne dette, dersom de
henvender seg til politiet. Det er således ingen grunn til å undre seg over
hvorfor amnestiet hittil har vært lite vellykket.
Vi registrerer at POD ikke har tatt hensyn til Våpenlovutvalgets innledende avsnitt om de norske våpeneiere,
”Utvalget
ønsker for øvrig å gi uttrykk for at det ikke reises tvil om at de fleste i vårt
land som innehar skytevåpen er lovlydige, og etterlever den gjeldende
våpenlovgiving. Det er ikke utvalgets intensjon å gjøre det vanskeligere for
denne gruppen, herunder : særlig jegere, konkurranseskyttere og våpensamlere
å ivareta sine interesser og lovlige behov for våpen. Det er all grunn til å
legge forholdene til rette for dem som er sitt ansvar bevisst på dette
området!”,
men derimot har gått i motsatt retning og gjort det vanskeligere for en våpeneier å få etterregistret sine eventuelle uregistrete lovlige våpentyper.
Are
Fosjord
………………………………………………….
(formann)
Per Bekkedahl Steinar
Skånhaug
Geir
Arvid Reien Lars
Kristiansen