"For å kunne erverve og inneha våpen til øvelses- og konkurranseskyting må søkeren kunne fremlegge medlemskort fra lokalt skytterlag/klubb samt startkort, startlisens eller medlemskort fra de(n) av JD godkjente skytterorganisasjoner som vedkommende har tilknytning til."

I forbindelse med denne forskriften, tok NV kontakt med JD og ba JD komme med en skikkelig orientering og opplyse skytterlagene om denne bestemmelsen som vil få omfattende konsekvenser dersom polititjenestemannen som kommer på hjemmebesøk, praktiserer bestemmelsen. Viser det seg ved kontrollen at skytteren ikke kan framvise dokumentasjon på behovet for å inneha våpen, dvs. medlemskort fra lokalt skytterlag/klubb samt startkort, startlisens eller medlemskort fra de(n) av JD godkjente skytterorganisasjoner som våpnet/ene kan brukes i, SKAL politiet etter § 10 i Våpenloven, forlange våpnene innlevert!. Dette er etter NV`s oppfatning så alvorlig at JD ble kontaktet og ba om en overgangs periode for at lagene skulle få ordnet forbundstilknytning.

Svar ble mottatt 16.11.00, og blir gjengitt etter artikkelen.

Artikkelen er fra Medlemsbladet 2-2000, og ment som opplysning til nye medlemmer.

Fra 1.1.2000 kommer det i forskrifts form et krav at en skytter må være tilsluttet en godkjent klubb som igjen er tilknyttet et godkjent skytterforbund.

I og med at omtrent samtlige lag dette gjelder er tilsluttet Norges Idrettsforbund (NIF), gjennom Norges Skytterforbund (NSF), er det visse spilleregler som må følges. Først en kort historisk oppsummering:

NSF var eneste skytterforbund (med unntak DFS og NJFF) fram til 1981, og samtlige baner ble godkjent gjennom NIF/NSF. Tidlig i –70 årene begynte skyting med våpen beregnet for svartkrutt å dukke opp. JD bestemt i 1974 at for å kjøpe Svartkruttvåpen, måtte det dannes en egen gruppe med egene lover og styre som måtte godkjennes av politiet. Dette ble opphevet av JD i rundskriv av 21.4.76, som sa: "Svartkruttvåpen kan erverves på vanlig måte dersom klubben har skyting med svartkrutt-våpen på sitt program." Dette ble også gjeldende for erverv av andre våpentyper som ikke falt under NSF`s skyteprogrammer og våpentyper. Politidistriktene har innvilget ervervstillatelser med dette som grunnlag, fram til i dag.

I 1981 ble Norsk Forbund for Praktisk Skyting (NFPS) godkjent som skytterforbund, 1993 ble Norsk Svartkruttunion (NSU) godkjent, og omtrent samtidig ble Norges Metallsilhuett Forbund (NMSF) godkjent.

Dagens pistol og rifleskyttere som er tilsluttet NSF klubber får godkjent ervervstillatelse på våpentyper fra de andre forbund, dersom klubben har skyteprogram for det omsøkte våpen på sitt program. Inntil 01.01.00 har medlemmer i lag/klubb fått erverve våpen dersom laget/klubben har skyting med disse våpen på sitt program.

At JD nå har bestemt at skyttere skal ha en forbundstilknytning medfører en forandring av lagenes lover,og det må gis tid for lagene til å organisere seg i de forskjellige forbund. Lagene er regulert av NIF`s lov. § 2 sier:

"Reglene i NIF`s lov kapitel 1,2,5,11,12 og 13 gjelder for idrettslag uavhengig av hva som måtte stå i lagets egen lov."

For at et lag skal oppta nye skytegrener, tilslutning til nye forbund, krever lovnormen :

"Ting/årsmøter innkalles med følgende frister: Minst 1 mnd for lag"

"Endringer i lagenes lover kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært oppført på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmer."

I lagenes lover er det bestemmelser når årsmøtet skal avholdes og bestemmelser for innkalling til ekstraordinære møter. Det er praktisk umulig å få gjennomført en forbundstilknytning i løpet av 2000. Først må lagene få beskjed at nye regler er kommet og hvordan dette har innvirkning på erverv og å inneha våpen. I dag praktiserer politidistriktene denne praksis:

• Interesserte personer vurderer dannelse av et lag. Gjerne medlemmer i et bestående lag tilsluttet NIF/NSF.
• Det må innkalles til et stiftelse møte.
• Her bestemmes det at det skal opprettes en undergruppe i hovedlaget.
• Forslag om dannelse av en ny gruppe m/forbundstilknytning fremmes for årsmøtet i hovedklubben, eventuelt, ekstraordinært årsmøte.
• Vedtar medlemmene i hovedklubben at man skal danne en ny undergruppe, sendes søknad om opptak til vedkommende forbund.
• Forbundet sender søknadsskjemaer og lover til gruppa. Gruppa må forplikte seg til å følge forbundets lover, som bl.a. sier at det må ledes av et styre.
• Søknadspapirer mottas av gruppa og forbundets lover og regler opptas i den nye gruppa. Det velges et styre og forbundets lover blir vedtatt som gruppas lover.
• Det må innkalles til nytt årsmøte/ekstraordinært årsmøte i hovedklubben hvor gruppas lover og styre blir framlagt. Godkjennes dannelse av ny undergruppe, må søknad om bruksendring (nye våpentyper) sendes til det lokale politikontor for godkjenning av skyteprogrammer og våpentyper.

• Blir bane og skyteprogrammer godkjent av politet, sendes søknad til det/de aktuelle forbund. Referat fra stiftelse møte i gruppa, gruppas lover m/kontaktpersoner, referat fra generalforsamlingen i hovedklubben og politiets godkjennelse, vedlegges søknaden.

• Forbundet vurderer søknaden og avslår eller innvilger søknaden. Blir søknaden avslått p.g.a. at lover eller vedtekter må endres, må det innkalles til nytt ekstraordinært årsmøte i gruppa og hoved klubb, noe som kan gå helt til nest år.
• Blir søknaden innvilget, er det nye laget operativt.

Å danne nye grupper i bestående lag kreves tid og planlegging. Informasjon til lagene, innkalling til årsmøter og ekstraordinære årsmøter, med de tidsfrister som lagene er bundet opp av gjennom NIF`s og lagenes lovnorm, krever minst en innkjørings periode på over et år.

Å danne helt nye lag kan være tidkrevende p.g.a. at det må skaffes tilveie et område til et nytt baneanlegg. Godkjenning av nye skytebaneanlegg skal også inn på Kommunenes områdeplan, og kan ta flere år.

JD har klart en opplysningsplikt ovenfor samtlige skyttere og lag, som ikke bare denne lov og forskrift rammer, men om alle nye regler som rammer en skytter i dag. Ransakelses§, oppbevaring og regler for aktivitet for å inneha våpen.