Justice for Shooters

Innledning:

Det er to Europeiske lovlige rettsinstanser for krenkende skytter i England, Skottland og Wales, som er blitt berørt av den nye våpenloven av 1997:

    1. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen
    2. Den Europeiske rettsdomstolen og Roma Traktaten.

Det er i dag ingen felles organisasjon i Europa som vil prøve den nye våpenloven fra 1997 i UK for retten.

Våpenloven i UK skal derfor fremmes av:

    1. Justice for Shooter (fremmes for DEMD.)
    2. The NPA Fighting Fund (fremmes for den Europeiske rettsdomstolen)

JFS anklagelse baserer seg på den enorme krenkelse av rettsprinsippene i DEMD., og The NPA Fighting Fund anklagelser baserer seg på krenkelsene av teksten i Roma Traktaten.

Begge er juridiske rettsinstanser som kan overprøve legaliteten av vedtakene og de trenger å bli aktivt og aggressivt fulgt opp..

Samtidig vil det bli lagt fram et krav for tap av pålitelighet p.g.a. at skytterne er blitt avvæpnet, og kommet i samme gruppe som kriminelle.

Samtidig krever lederne og juristene i firmaet Claims Ltd. erstatning for tap av personlig eiendom(våpen).

Det er fra vår juridiske sakfører, Stephens Innocent og vår advokat, Keir Starmer, som skal føre sakene, den oppfatningen at JFS har en utmerket sak.

JFS` sak ovenfor DEMD:

Mr. Starmer har hørt meninger fra andre foreninger som har diskutert muligheten for å fremme saken for DEMD. Disse noe mindre optimistiske meninger, (noe JFS`s advokater tror har forhindret andre å bringe saker fram for DEMD),ble skrevet før våpendebatten, og ikke minst like viktig; før innføringen av våpenloven. Mr. Starmer bygger vår formelle sak på summen av de beregnede virkninger av kombi-nasjonen av begge lovforslagene( Act I og Act II), etter detaljklarlegging og implementering av våpenloven.

Mr. Starmer tar også et mye bredere og mer erfarent syn på meningene av menneskerettighetene enn i Art. I, Protokol I, samtidig som han har identifisert menneskerett krenkelsen, som er gjort ved innføringen av våpenloven, noe som ingen andre har gjort tidligere.

  1. Det formelle forelegget påstår at de berørte skytterne er kriminelle innbyggere (de har intet kriminelt rulleblad) som under tvang måtte levere fra seg sine sportsvåpen, og kan derfor ikke lenger delta i sport-skyting, og tilstøtende sportsaktiviteter i UK. I tillegg har de berørte skytterne ikke mottatt noen kompensasjon (eller rimelig kompensasjon) for sine inndratte våpen, tap av sin anseelse (pålitelighet) og for tapt arbeidsinntekt.
  2. De berørte skytterne klager over at deres menneskerettigheter er blitt kraftig krenket. Det er kjempet for at Våpenloven av 1997 var en uforholdsmessig steng reaksjon og den kan ikke forsvares under påskudd av at den nye loven skal forsvare publikums interesser eller fremme den offentlige sikkerheten.
  3. Skytterorganisasjoner, klubber og forretninger er blitt tvunget til å stenge sin virksomhet og arbeidsplasser har gått tapt, samtidig som forbundenes rettigheter er blitt vesentlig innskrenket ved innføringen av våpenloven av 1997 i UK.
  4. Skyttere i alle kategorier og aldre har blitt fratatt mulighetene til å delta i innenlandske centrefire og rim-fire pistol konkurranser, samt trene for deltagelse i internasjonale stevner som. EM, VM og OL.
  5. Det har ikke vært mulig å få en rettferdig høring for disse krenkelser av rettigheter. For eks.:
  6. Labour regjeringen forsøkte ikke å avbalansere publikums interesser og enkeltmenneskets rettigheter da de vedtok Våpenloven. De vedtok loven uten å undersøke andre bevis, og gav heller ikke begrunnelse for vedtaket, ei heller rådførte den seg med eksperter innen området. Kort sagt; Labour regjeringen ignorerte rett og slett de berørte skytternes rettigheter og frihet til å utøve sin sport, samtidig presset regjeringen fram et totalforbud mot håndvåpen, en bastant motsigelse til de spesifikke anbefalinger som ble framlagt av Home Affairs Select Committee og Lord Cullen.

  7. De berørte parter påstår at de har blitt diskriminert, i og med at våpenloven ikke gjelder i Nord Irland.

Det formelle søksmålet inneholder en kritikk av våpenkontrollen i UK, med bakgrunn i våpenloven av 1997 og kompensasjons gjennomføringen. Søksmålet inkluderer mange referanser som er relatert til Acts of Parlament, Lord Cullen`s undersøkelser, Home Affairs Select Committee Report, Hansard og andre nøkkel dokumentasjoner.

Det formelle søksmålet støttes av kopier av korrespondanse fra nåværende og tidligere MP, ministre, Polititjenestemenn og medlemmer i the Civil Service.

Europa Kommisjonen vil i de kommende månedene se på saken, og har allerede sendt kopier av søksmålet til Regjeringen i UK, for å få deres uttalelse om saken.

Avslutning av oppsummeringen

Vær vennlig og bemerk at dette er en oppsummeringen av en meget komplisert sak, og at JFS har blitt anbefalt å holde tilbake en del informasjon i denne oppsummeringen.

"Together we can make a difference…"

Lord Tebbit`s (sitter i overhuset) hovedinnvendinger mot våpenloven i et møte med Firearms Industry Compensation Group (FICG) i Westminster.

Onsdag 30 september 1998 ( årsdagen for gjennomføringen av konfiskasjonsprosessen som ble pålagt skytterbevegelsen 1.10.1997) ble presidenten for JFS invitert av FICG i Westminster for å tale i en høring vedr. våpenloven.

Lord Tebbit har gjennom pressemeldinger i radio og TV hjulpet skytterne i å presentere hvor dårlig kompensasjons ordningen har blitt gjennomført av Labour regjeringen.

Når jeg fordømmer den urettferdige, ineffektive og panikkgjennomførte våpenloven, ser jeg helt klart at det var en borgerlig regjering som først, helt panisk kom med forslaget til våpenlovens del I, som åpnet veien for Labour (Arbeiderpartiet) å komponere uretten og idiotien i våpenlovens del II.

Som president for JFS støtter jeg JFS fullt ut i forsøket på å få hele den nye våpenloven erklært ugyldig!

For meg er det en bitter pille å svelge, at for å gjøre dette, må vi gå utenom Parlamentet, Parlamentet som en gang var den suverene lovgiver i England, og overprøve våre egne lovgivere, de som engang var de suverene lovtolkere i dette land, til en utenlandsk rett og til utenlandske jurister.

Jeg trøster meg selv at det understreker riktigheten i ordtaket: "Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe". Ordspråket minner meg om dumheter som folket på disse øyer har gjort ved å stemme på disse politikerne. Jeg er heller ikke uten skyld, men ved å erkjenne mine feil, kan jeg rette opp feilene ved å stemme annerledes ved neste valg.

Ingen er mer klar over makten til demokratiet og stemmegivningen enn politikere, og vi skyttere fortalte politikerne klart hva vi mente når vi protesterte mot den nye våpenloven 1. mars i år. Her var det ikke argumentene som talte, men antall mennesker som deltok i marsjen som talte. Hvis regjeringen i samarbeide med Mr. Blair tror at eiendeler(våpen) fra en liten gruppe skyttere kan bli ekspropriert og man unnlater å kompensere for tapet i det uendelige, vil dette danne presidens også for andre grupper.

Mitt råd til deg er å kreve kompensasjon NÅ! Ta kontakt med dine politikere, besøk Parlamentet, skriv til din lokale presse. Ta hele tiden telefonisk kontakt med politikerne.. Ikke la politikerne forstå at våpen skal være saken, men gjør konfiskeringen av din eiendom uten skikkelig kompensasjon, til den virkelige saken. Da må selv Regjeringen se at det er begått en stor urettferdighet.

La meg henlede til den tilstand hvor du er i dag. Du spør kanskje deg selv:

Saken er nemlig:

I Irland er tingene annerledes. Her kan så vidt vi vet både IRA , terrorister og personer som eier lisensbelagte våpen, beholde sine våpen.

I Nord Irland sier loven at linsensbelagte våpen ikke er en trussel mot befolkningen, men i Storbritannia er lovlig ervervet (lisenspliktige) våpen en trussel!

Regjeringen i England ber IRA innlevere sine våpen mot godtgjørelse til positiv oppbygging av landet, mens lovlydige våpeneiere, som ved makt og lov er blitt fratatt sine våpen, har enda ikke mottatt noen kompensasjon, den er forsinket, forsinket, forsinket

Underskrevet:

Rt. Hon. Lord Tebbit CH

30th September 1998.