Justisdepartementet,                                                                        Lillestrøm,  06.06.2012.

v/Ø. Fredlund, Politiavdelingen,

Postboks  8005 Dep.,

0030  OSLO.

 

Høring – NOU 2011: 19 Ny våpenlov ”Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov”.

Nåværende §27a, annet ledd.

Norsk Våpeneierforbunds har valgt å behandle politiets  kontroll av våpenoppbevaringen som eget punkt.

Mange nye argumenter for å fjerne politiet som kontrollorgan er fremkommet siden 1998, da loven ble vedtatt p.g.a den tragiske skyteulykken i Austbø.

Denne lovbestemmelsen har vært under diskusjon siden den ble vedtatt i 1998.

30.7.09 skriver Terje Moland til oss at problemstillingen vil bli drøftet på nytt i sammenheng med forslaget til ny våpenlovgivning.

 

Problemstillingen ble svært forsiktig drøftet i lovforslaget våpenlovutvalget la fram.

NV ber Justisdepartementet gå grundig igjennom hele sakskomplekset og få kontrollen over til etater eller aktører som ikke omfattes av politiloven.

 

Med hilsen

 

……………………………………….

Are Fosjord

Vedlegg:

Vår høring vedr. nåværende § 27a, annet ledd, av 06.06.2012.

Hefte som omhandler ”hjemmebesøksparagrafen”.


 

 

 


 

 

Justisdepartementet,                                                                        Lillestrøm,  06.06.2012.

v/Ø. Fredlund, Politiavdelingen,

Postboks  8005 Dep.,

0030  OSLO.

Høring – NOU 2011: 19 Ny våpenlov ”Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov”.

 

”Hjemmebesøksparagrafen” nåværende § 27a, annet ledd.

 

I våpenlovutvalgets forslag under - kapittel 13 Politiets forvaltning og kontroll, meldeplikt for leger mv., sentralt våpenregister, gebyr mv. og klage,§ 61 Politiets kontroll punkt b,-

 

har våpenlovutvalget opprettholdt politiet (ikke forvaltningen) som kontrollorgan og har foreslått følgende:

 

Politiet kan foreta kontroll med:

b) oppbevaringen hos den som innehar skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon. I private hjem kan slik kontroll bare gjennomføres etter minst 48 timers forhåndsvarsel i overensstemmelse med nærmere regler gitt i forskrift,

 

NV vil etter følgende argumentasjon foreslå loven endret til:

 

Kontroll av oppbevaringen hos den som innehar skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon.

Hos private kan slik kontroll bare gjennomføres etter minst 48 timers forhåndsvarsel og bare gjennomføres av etater eller aktører som ikke omfattes av politiloven, og i overensstemmelse med nærmere regler gitt i forskrift.

 

o0o

 

Nåværende § 27 a, annet ledd,  ”hjemmebesøksparagrafen”

 

Siden loven ble forandret i 1998, har det vært mye diskusjon rundt bestemmelsen at politiet kan foreta hjemmekontroll av våpeneiere med registrerte våpen.

 

Da forslaget ble fremlagt av lovutvalget 1998, og presentert for justiskomiteen, var det kun AP og SV som gikk inn for forslaget, altså ikke flertall for å bli vedtatt og derfor ikke debattert av partiene.

Så skjedde den tragiske skyteulykken i Austbø der to polititjenestemenn ble skutt, og KrF skiftet standpunkt og også de gikk inn for forslaget. Dette skjedde i mars, kun uker før forslaget skulle behandles i Odelstinget. Mao, forslaget ble ikke utredet av partiene, noe Kristin Halvorsen innrømmet i stortingsdebatten om loven.

 

NV presenterte problemet for jus. professor Andenæs og la fram for Odelstinget hans rapport.

Rapporten står seg like godt i dag som da den ble presentert for Stortinget før loven ble behandlet.

Heftet om ” hjemmebesøksparagrafen” er sendt stortingsrepresentantene og partiene tidligere.

 

NV har ved flere anledninger spurt om partienes holdninger til ” hjemmebesøksparagrafen”. Ap og SV støtter fremdeles politiets kontroll. KrF, v/ Hans Olav Syversen, har i brev av 4.3.2009 skiftet standpunkt og sett at bestemmelsen ligger i grenseland i forhold til Grl. § 102 og EMK art. 8, og mener nå at der er mer hensiktsmessig å se på en lovendring som legger til rette for at andre enn politiet skal utføre kontrollen.

 

Arbeiderpartiet (AP) vil fremdeles ikke se at forskjellene mellom ansvarsforholdene til forvaltningen og politiets arbeidsinstruks er av en slik art, at de ikke kan sammenlignes. Dette kom til uttrykk under debatten i Odelstinget 3.4.98, da Vidar Bjørnstad uttalte på vegne av hele partiet, ” at bestemmelsen er en lov for at politiet skal kunne lete etter ulovlige våpen”, noe en forvaltningsmyndighet ikke har anledning til. Finner forvaltningen feil, må saken anmeldes, etterforskes og tas til doms. Dette påpekte Andenæs i sin rapport.

 

At Ap ikke skiller forvaltning og politi skriver Thomas Breen til oss i brev av 29.7.09:

”politiet har som eneste forvaltningsmyndighet de nødvendige tvangsmidler til å allikevel foreta kontrollen.”

 

Det er akkurat dette Andenæs påpeker i sin rapport kan skje og som ikke skal skje. I alle andre saker må politiet bruke Straffeprosesslovens bestemmelser for å komme inn i de private hjem. En forvaltningsmyndighet har IKKE slike tvangsmidler. Oppdages det under en kontroll fra en forvaltningsmyndighet, straffbare forhold, må forvaltningen anmelde til politiet. Politiet må etterforske og eventuelt bringe forholdet frem for en domstol.

Man kan ikke sammenligne politiets kontroll med andre forvaltningsorganer. F. eks. er det umulig at en polititjenestemann blir ansatt i E-verkt. Da må han/hun slutte i politiet og bli en E-verk ansatt og gå til anmeldelse dersom grove feil/mangler blir oppdaget ved inspeksjon/er.

 

Politiet som kontrollorgan, vil etter bestemmelser i politiloven, reagere umiddelbart og droppe anmeldelse og etterforskning.

 

I og med at det har vært mange diskusjoner om  ” hjemmebesøksparagrafen”, har Politidirektoratet i rundskriv 2009/09, punkt 3.10, presisert ovenfor politidistriktene følgende:

 

”Direktoratet presiserer at det er bare i egenskap av forvaltningsmyndighet at politiet kan gjennomføre kontroll hos den enkelte våpeneier”

 

Både Høyesterett, politiet og nå våpenlovutvalget, ser ut til å ikke ville skille mellom forvaltning og politimyndighet.

I Høyesterettsdommen av 12.11.2004, punkt 46, 47, 48 og 52 påpeker nettopp Høyesterett dette problemet. Høyesterett løser problemet med at :

 

·       Polititjenestemannen (ikke forvaltningen) blir fulgt til det sted våpnene oppbevares og gjør sin kontroll av oppbevaringen der,

·       - at politiet (ikke forvaltningen) får adgang til andre rom i boligen enn der skapet er plassert,

·       - til å rydde av veien gjenstander som han/hun ikke ønsker at politiet (ikke forvaltningen) får mulighet for å iaktta i hjemmet på sin vei til eller fra våpnene,

·       innstille seg mentalt på det hjemmebesøk som er i vente,

·       klage på politiet i etterkant,

·       at kontroll av politiet skal ha en preventiv effekt.

 

Slike forberedelser og handlinger er helt unødvendig dersom en forvaltningsmyndighet kommer for å sjekke. Forvaltningens oppgaver er å hjelpe og veilede slik at eventuelle feil og mangler blir rettet opp. Er feil/mangler av straffbar karakter, skal forvaltningen anmelde til politiet som skal igangsette etterforskning og så legge forholdet fram for en domstol.

Politiet som kontrollorgan har en helt annen fremgangsmåte.

 

Fra Justisdepartementet i brev til NV av 30.7.09 skriver Terje Moland at problemstillingen på nytt vil bli drøftet i sammenheng med forslaget til ny våpenlovgivning.

 

Hva utvalget vurderte i forarbeidene under, - P 18.2, Vurdering av gjeldende rett -, unntatt å legge til grunn at Høyesterett tok stilling til spørsmålet i dom inntatt i Rettstidende 2004 s. 1723, hvor Høyesterett kom til at bestemmelsen verken var i strid med Grunnloven eller EMK, fremkommer ikke.

 

Paragrafen er en av få lover som har vært vurdert av Høyesterett, om den strider mot Grunnloven, og mot Den Europeiske Menneskerettskonvensjon. Paragrafen var en så klar kandidat for prøving hos Høyesterett, at den ble tatt til behandling direkte, uten å gå via Lagmannsretten.

Helt uforståelig foreslår nå våpenlovutvalget en innstramning av loven ved å fjerne kravet til varsling for alle andre steder enn i hjemmet! Det er direkte kritikkverdig at utvalget foreslår en slik endring, uten å grunngi hvorfor den bør endres, eller vurdere om endringen er i samsvar med Høyesterettsdommen.

 

Våpenlovens § 27a lyder i dag slik:

"Politiet kan foreta kontroll med oppbevaringen hos den som har skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Hos private kan slik kontroll bare gjennomføres etter forhåndsvarsel."

Med utdyping i Forskriften § 22-5.

"Ved kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, jf. våpenloven § 27a annet ledd, skal politiets forhåndsvarsel være mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted."

 

Høyesterett fant at loven ikke er i motstrid til Grunnloven, men det var helt avgjørende for utfallet, at våpeneieren skulle ha 48 timers varsel.

Utvalget har foreslått en endring i ordlyden i paragrafen. I forslaget til ny våpenlov fjernes kravet til varsling for alle andre steder enn i hjemmet!

 

Det er direkte kritikkverdig at utvalget foreslår en slik endring, uten å grunngi hvorfor den bør endres, eller vurdere om endringen er i samsvar med Høyesterettsdommen.

Endringen er faktisk så vesentlig at den pånytt reiser spørsmålet: Er paragrafen i strid med Grunnloven og EMK? Når et av Høyesteretts viktigste argumenter for å godkjenne paragrafen settes til side, er det ingen tvil om at dette strider mot Grunnloven og EMK.

 

Utvalgets forslag lyder:

§ 61 Politiets kontroll

Politiet kan foreta kontroll med

b) oppbevaringen hos den som innehar skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon. I private hjem kan slik kontroll bare gjennomføres etter minst 48 timers forhåndsvarsel i overensstemmelse med nærmere regler gitt i forskrift,

 

(våre understrekinger). Tidligere var ordlyden ; hos private……

Dvs at andre steder enn i hjemmet, f. eks. på hytte, skal det ikke lenger være krav om forhåndsvarsling. Dette strider fundamentalt mot Høyesteretts avgjørelse.

 

Sentrale personer i NV har allerede vært gjennom en personlig svært belastende rettssak for å prøve hjemmebesøksparagrafen overfor Grunnloven. Det kan ikke være meningen at private pånytt må engasjere Høyesterett, for å få prøvet paragrafen. Det er Stortingets ansvar å klargjøre dette på forhånd.

 

NV vil på det sterkeste avvise endringen.

 

Utvalget diskuterte hvorvidt det er problematisk at kontrollen også kan foretas av

Polititjenestemenn, i tillegg til politiets sivilt ansatte (forvaltningen), uten å ta stilling til dette Også Høyesterett var inne på dette i sin avgjørelse, uten at også Høyesterett synes å ha tatt stilling til om ordningen var noe annet enn lovstridig.

 

Jus prof. Andenæs var klar i sin rapport vedr dette forhold:

 

”Parallell til andre forvaltningsorganers kontrollvirksomhet er imidlertid ikke fullstendig. Mens kontroll etter elektrisitetstilsynslov og brannvernlov utføres av vedkommende fagetat, skal kontrollen etter våpenloven utføres av politiet, som ved siden av å forebygge kriminalitet har som en av sine sentrale oppgaver å forfølge straffbare forhold (politilov av 4. august 1995 § 2 nr. 3).

En kontroll foretatt av politiet i våpeneierens hjem, vil derfor nødvendigvis ha en annen karakter enn en kontroll foretatt av tekniske etater. Særlig vil dette komme frem også utad dersom kontrollen utføres av uniformert politi. Avdekker kontrollen at våpenet ikke er oppbevart på lovlig måte, vil det for politiet være et naturlig neste skritt å gjøre straffansvar gjeldende. Selv om den juridiske konstruksjon er forvaltningsmessig, ikke straffeprosessuell, fører kontrollen derfor faktisk til en situasjon av den art som grl. § 102 tar sikte på å hindre.”

 

I og med at både Høyesterett og lovutvalget påpeker at våpeneierne må forberede og forholde seg annerledes til politiet som kontrollorgan enn annen forvaltning, vil NV forslå at politiet blir fjernet fra lovforslaget og erstattet med etater eller aktører som ikke omfattes av politiloven.

 

I Høyesterettsdommen har A pekt på faren for at politiet kan komme til å misbruke kontrollordningen i våpenloven § 27a. Et misbruk vil for eksempel kunne skje ved at politiet beslutter våpenkontroll i et tilfelle hvor man har mistanke om at det i hjemmet oppbevares gjenstander ervervet ved straffbare handlinger, uten at mistanken er så sterk at vilkårene for ransakning er oppfylt. Med de klare begrensninger som er innebygd i ordningen og de rettssikkerhetsgarantier som ligger i adgangen til å påklage en opptreden utenfor lovens ordning, er risikoen for misbruk svært liten.

 

Flere politidistrikt har etter loven ble vedtatt, påpekt at de vil misbruke forvaltningskontrollen og benytte seg av politiets myndighet:

 

Steinar Hynne, Skien politikammer, skriver:

”Under helt spesielle omstendigheter er det klart vi kan gjennomføre husbesøk.”

 

Politiadvokat Helge Eidsvaag i Hedemark forsikrer:

”Dersom en jeger, skytter eller våpeneier blir tatt form beruselse på offentlig sted, kan vedkommende regne med hjemmebesøk av oss.”

 

Åge Ditlefsen ved Sør-Trøndelag politi-distrikt, skriver:

”Får vi tips om et eller annet er vi nødt til å sjekke, ellers ikke.

 

Unni Engen fra Hedemark politidistrikt uttaler:

” at hun tror at dersom det er skjedd noe kriminelt, da kan det ha forekommet en våpenkontroll.”

 

Dommer Flock påpeker i Høyesterettsdommen P 52, at det bare er å påklage en klandreverdig/-uriktig  opptreden fra politiets side. Det å anmelde, påklage en polititjenestemanns oppførsel, vil med stor sannsynlighet ende med at politiet anklager våpeneieren for falsk anmeldelse.

 

Selv om Høyesterett påpeker at det bare er å pålage en avgjørelse i henhold til denne loven, særlig under politiets våpenkontroll, - som skal utføres av forvaltningen, IKKE av politiet, - har våpeneierne liten mulighet for å få prøvd vedtak gjort av forvaltningen, for en domstol, i og med at vi ikke har en forvaltningsdomstol.

Dette vet Høyesterett og enda kan den påstå at det bare er å klage på politiets opptreden i ettertid. Politiet vil jo, med stor sannsynlighet, påpeke at det ikke var politiet som gjennomførte kontrollen, men forvaltningsavdelingen.

 

Dermed skal en klage sendes til POD, organet som har utformet regleverket samt instruert våpenkontoret/politiets i vanskelige klagesaker. I og med at vi ikke har forvaltningsdomstol i Norge, får våpeneieren ikke prøvd politiets reaksjon for en domstol ved avslag på en klage sendt til POD.

 

Ved å la andre sivile organer, gjennomføre kontrollen, blir prinsippene i Straffeprosessloven ivaretatt, samtidig som kontrollen tilfredsstiller lovgivers intensjon med loven, sikker oppbevaring av jakt- idrettsvåpen, deler og ammunisjon.

 

Politiet kan/skal fremdels gjennomføre kontroll dersom det fattes mistanke om ulovlig oppbevaring av våpen eller mistanke om andre kriminelle tilfelle. Politiet er nå henvist til å følge Straffeprosessloven, altså må retten gi politiet tillatelse for inntreden i det private hjem, slik Straffeprosessloven krever, og rettssikkerheten for den vanlige borger er ivaretatt.

 

Etter at loven har vært praktisert siden 1998, har NV fra flere medlemmer fått bekreftet at politiet stiller opp til kontroll både i uniform og med uniformert tjeneste bil. I slike tilfeller har politiet kommet inn i det private hjem uten at Straffeprosesslovens bestemmelser er fulgt.

Kontrollen er ikke forvaltningsmessig, men blitt en ren politisak!.

M.a.o., situasjonen Jus. Prof. Andenæs skisserer, har blitt virkelighet.

 

Ut fra våre undersøkelser og argumenter, ber vi JD fjerne politiet som kontrollorgan og foreslår følgende ordlyd til ny kontrollparagraf:

 

 

Forslag til ny § 27 a, annet ledd. Nå ny § 61 b.

Lovutvalgets forslag til ny § 61 b)

 

Politiet kan foreta kontroll med:

b) oppbevaringen hos den som innehar skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon. I private hjem kan slik kontroll bare gjennomføres etter minst 48 timers forhåndsvarsel i overensstemmelse med nærmere regler gitt i forskrift.

 

NV`s forslag til ny tekst:

§ 61 b:

Kontroll av oppbevaringen hos den som innehar skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon.

Hos private kan slik kontroll bare gjennomføres etter minst 48 timers forhåndsvarsel og bare gjennomføres av etater eller aktører som ikke omfattes av politiloven,

og i overensstemmelse med nærmere regler gitt i forskrift.

 

Loven har vært omstridt siden den ble vedtatt i 1998. Andenæs har i sin rapport påpekt flere uheldige forhold ved å ha politiet som kontrollorgan med tilgang til de private hjem. Politiet har bekreftet at de vil bruke loven for å komme inn i private hjem, der Straffeprosseslovens regler ikke gir grunnlag for dette.

 

Dommer Flock (HR) la vekt på Stortingets vurdering av bestemmelsen og sier  i p. 53.

 

Av samme grunn finner jeg det heller ikke nødvendig å gå nærmere inn på intensiteten i domstolenes prøvelsesrett og om vekten av Stortingets egne vurderinger ved grunnlovs-prøvningen. ”

 

Problemet i 1998 var at Stortinget IKKE behandlet lovbestemmelsen, (bekreftet av Kristin Halvorsen) fordi det ikke forelå flertall for lovforslaget. Hendelsen i Austbø forandret alt. KrF skiftet standpunkt og gikk inn for forslaget.

 

Våpenlovutvalget har i liten utstrekning vurdert loven. I forarbeidene under, - P 18.2, Vurdering av gjeldende rett, har utvalget kun lagt til grunn at Høyesterett tok stilling til spørsmålet i dom inntatt i Rettstidende 2004 s. 1723, hvor Høyesterett kom til at bestemmelsen verken var i strid med Grunnloven eller EMK, fremkommer ikke.

 

Vi har nå fått Austbø ulykken belyst, KrF har vurdert bestemmelsen på nytt og fått bekreftet at politiet, ikke forvaltningen, ser på lovparagrafen som en mulighet for å komme inn  i private hjem uten hjemmel i Straffeprosessloven.

 

NV ber JD ut fra opplysninger som er fremkommet siden loven ble innført, utforme en ny lovtekst eller benytte vårt forslag, som vil resultere i at kontrollen gjennomføres av etater eller aktører som ikke omfattes av politiloven.

 

Norsk Våpeneierforbund

 

………………………………………………………………

Are Fosjord

  

 

Redigert 15. februar 2010.

Etter valget 2005 er det ikke flertall i partiene, (Høyre, Venstre, FrP og Senterpartiet)  som har signalisert at Hjemmebesøksparagrafen ikke hører hjemme i et demokratisk samfunn.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og  SV sammen med Senterpartiet har ulike syn på hjemmebesøksparagrafen. Dog har Ap, SV og SP flertall i Stortinget, og disse er uenige i kontrollen i de norske hjem. Ap, Sv og vil ikke fjerne hjemmebesøket pr. dags dato.

 

NV har i perioden frem til høstens valg, henvendt seg til Stortinget med spørsmål som vil berøre vår idrett og jakt.

Et av hovedspørsmålene var; er partiet/ene villig til å se på Hjemmebesøksparagrafen på nytt?

NV  vil med begrunnelse i Høyesteretts dom, påpeke politiets inntreden i vårt hjem, ikke er forenlig med de demokratiske prinsipper vårt samfunn er tuftet på.

Spørsmålene ble sendt  til hver stortingsrepresentant, og til vår store overraskelse, har KrF skiftet standpunkt. Nå påpeker KrF at hjemmebesøket ligger i grenselandet når det gjelder forbudet mot "husinkvisisjoner" i Grl. § 102, og EMK art. 8, om respekten for privat- og familieleiv, og er villig til å se på andre kontrollmuligheter enn politiet.

 

 

Stortingsrepresentantenes holdninger til "hjemmebesøket" etter dommen i Høyesterett, er presentert i vårt medlemsblad nr. 1-2009.

  

Fra AP fikk vi dette brevet før valget og advokat Poulsson kommenterer etter AP`s brev::

 

Henvendelse til Arbeiderpartiet vedrørende Våpenlovens § 27, datert 29.7.2009.

Viser til deres brev datert 14.juli hvor dere stiller spørsmål angående hvem som skal utføre kontroll av våpenoppbevaring.

  Utgangspunktet for Arbeiderpartiet er at alle som har fått politiets tillatelse til å besitte våpen er lovlydige og seriøse våpeneiere. Det er etter vårt syn, derfor ikke nødvendig at alle som innehar våpen skal kontrolleres.

  Den kontrollen som skal foretas mener Arbeiderpartiet bør gjennomføres i politiets regi. Det er flere grunner til det.

Vi anser det som naturlig at den forvaltningsmyndighet som utsteder våpentillatelsen og som skal godkjenne de forskjellige våpentyper, også kontrollerer at regelverket følges.

Det er også slik at politiet gjennom sitt daglige virke tilegner seg kunnskap om at enkelte ikke følger regelverket, er blitt uskikket til å inneha våpen eller besitter våpen man ikke skal ha, og følgelig kan gjennomføre våpenkontroll etter våpenlovens § 27a. Dette er ett målrettet og kostnadseffektiv system for å kontrollere den lille andelen som ikke oppfyller våpentillatelsens forutsetninger.

Det er også slik at noen av de som ikke oppbevarer våpen i henhold til bestemmelsene vil motsette seg kontroll, da har politiet som den eneste forvaltningsmyndighet, de nødvendige tvangsmidler til å allikevel foreta kontrollen.

  Det siste momentet i deres henvendelse går på politiets ressurser. Det er riktig at politiet må prioritere hva de skal bruke sine ressurser på. De siste årene har politiet fått betydelige økte ressurser og vi utdanner betydelige flere politistudenter slik at situasjonen har bedret seg betydelig. Bare i 2009 har politi etaten blitt tilført om lag 700 nye årsverk ekstra, utover den ordinære budsjett økningen. Vi mener at man med dette har nok ressurser til å ivareta våpenlovens kontrollbehov. Den nye våpen forskriften som trådte i kraft 1. juli 2009 vil også redusere arbeidsmengden til politiet med å forvalte våpenloven, bla med å innføre ”jaktgarderoben”.

  Arbeiderpartiet ser med dette ingen grunn til å endre dagens kontroll system.

Med hilsen

  Thomas Breen   Medlem av justiskomiteen  Arbeiderpartiet.

 

Fra NV: 

Dersom politiet får mistanke om ulovlige våpen eller uforsvarlig oppbevaring, SKAL politiet be Tingretten om rettslig kjennelse til undersøkelse. § 27a , 2.ledd, forutsetter at det IKKE foreligger mistanke til lovbrudd. Det skal kun foretas en forvaltningsmessig kontroll, som ikke har til hensikt å finne ulovlige forhold. Denne sammenblandingen av forvaltning/påtalemyndighet advarte Jus.prof. Andenærs sterkt i mot i sin rapport vedr. § 27 a.

 

NV mottok brev fra Thomas Breen(AP), medlem av Justis-komiteen datert 29.7.09, som viser at AP ønsker å unngå å bruke Straffeprosessloven ovenfor personer som politiet mistenker for å være usikket til å inneha/bruke våpen.   I dette brevet gjentar AP nok en gang at Våpenlovens §27a, 2.ledd skal missbrukes. Etter loven ble vedtatt i 1998 gikk Vidar Bjørnstad, på vegne av seg selv og samtlige representanter fra Akershus, ut og påpekte at:

”Det er en lovhjemmel for at politiet kan lete etter ulovlige våpen”.

  Herr Breen sier det like klart:

”Det er også slik at politiet gjennom sitt daglige virke tilegner seg kunnskap om at enkelte ikke følger regleverket; er blitt uskikker til å inneha våpen eller besitter våpen man ikke skal ha, og følgelig kan gjennomføre våpenkontroll etter våpenlovens § 27a.2.ledd. Dette er ett målrettet og kostnadseffektivt system for å kontrollere den lille andelen som ikke oppfyller våpentillatelsens forutsetninger”.

En kontroll etter våpenlovens §27a, 2.ledd, skal kun gjennomføres ovenfor våpeneiere som ikke er mistenkt for noe. Kontrollen skal kun omfatte kontroll av oppbevaringsstedet og påse at registrerte våpen er tilstede.

Dersom politiet har mistanke om det herr Breen påpeker,

at politiet gjennom sitt daglige virke tilegner seg kunnskap om at enkelte ikke følger regleverket; er blitt uskikker til å inneha våpen eller besitter våpen man ikke skal ha",

er politiet pliktig til å forholde seg til Straffeprosessloven, og i hvert fall ikke bruke bestemmelsen om våpenkontroll for å komme inn i huset!.

  Dette påpekte Jus prof. Andenæs i sin rapport på side 3 og 4 i heftet (fåes ved henvendelse til NV) om Hjemmebesøket.

Andenæs skriver:

”Det kan også tenkes at kontroll blir utført i tilfelle hvor politiet har mistanke om lovbrudd, men ønsker å unngå den mer besværlige vei om ransakning etter Straffeprosesslovens regler, som bl. a gir eieren rettsstilling som siktet.”

  At politiet ønsker å unngå å gå veien om Straffeprosessloven, har flere polititjenestemenn bekreftet. (s. 98) Se også side 92 i heftet.

Det er derfor NV siden 1998 har kjempet for å fjerne bestemmelsen, og vil arbeide for en lovforandring ved denne lovrevidering.

 

 

Svar fra Poulsson:

"HJEMMEBESØKSPARAGRAFEN" - VÅPENLOVEN § 27 A

Norsk Våpeneierforbund har bedt om min uttalelse vedrørende ”hjemmebesøksparagrafen” i tilknyting til forbundets aktivitet overfor Stortinget og Regjeringen for å få gjennomført at hjemmebesøk etter § 27 a skal utføres av andre enn politiet.

Jeg kjenner som kjent til våpenloven § 27 a fra tidligere, da jeg prosederte grunnlovsspørsmålet for Høyesterett i saken fra november 2004. 

Min oppfatning er som følger:

  1. Jeg ser av de uttalelser fra de politiske partier som er oversendt meg at forståelsen av våpenloven § 27 a fremdeles volder problemer, i hvert fall i Arbeiderpartiet.  I Arbeiderpartiets stortingsgruppes uttalelse blandes mistanke om brudd på våpenloven, som kan gi grunnlag for ransaking og beslag etter straffeprosessuelle bestemmelser, sammen med politiets forvaltningsmessige rett til hjemmebesøk for kontroll for korrekt oppbevaring av våpen m.v. Arbeiderpartiets forståelse krever derfor en lovendring i våpenloven. Hjemmekontrollen i dag krever ingen begrunnelse og kan gjennomføres når som helst under forutsetning av at lovlig varsel er gitt. 

Denne sammenblandingen var også et problem da våpenloven § 27 a ble innført.  Stortingsdebatten den gang viste at enkelte partier ikke skilte mellom kontroll-/forvaltningsfunksjonen og den strafferettslige/straffeprosessuelle situasjonen. 

Det understreker etter min oppfatning at hjemmebesøk etter våpenloven § 27 a bør overlates til andre enn politiet.

  1. Jeg er enig i at det er en prinsipiell betenkelighet ved at politiet, som også er påtale-myndighet, har fått anledning til forvaltningsmessig kontroll av oppbevaring av våpen m.m.  Det ligger her en fare for rolleblanding som er beskrevet i avsnitt 19 i Høyesteretts dom fra 12. november 2004.  Kontrollen burde vært lagt til et særskilt tilsyn (f eks et ”våpentilsyn” organiser av våpeneierne). 

I forarbeidene til våpenloven § 27 a (Våpenlovutvalget s 34) sammenlignes politiet med el-tilsyn og brannvesen.  Denne sammenligningen er misvisende fordi slike forvaltningstilsyn ikke har påtålemyndighet for eventuelle overtredelser, bare rett til anmeldelse til påtalemyndigheten.

  1. Våpenlovutvalget (s 7) mener at hjemmekontrollen har en betydelig preventiv effekt, også om kontrollene ikke gjennomføres.  Det synes som om Våpenlovutvalget her har tillagt det forhold at det er politiet som er kontrollmyndighet en særskilt vekt. 

For meg ser det ut til at en etterprøving av den preventive effekten ikke vil kunne vise at antagelsen var korrekt.  Jeg viser f eks til anmeldelsesstatistikken for 2008 (som finnes på Politidirektoratets hjemmeside) hvor det heter:

”I fjor gikk også tallet på anmeldelser etter legemsbeskadigelse med kniv og skytevåpen kraftig opp, med henholdsvis 24% og 64%.  Også for hele 5-års perioden viser disse tallene en kraftig økning.

Anmeldte trusler med kniv og våpen er begge økt med 16% i 2008, begge kategoriene viste en nedgang de to foregående årene.”

I Høyesteretts dom er lagt vekt på at ”hjemmebesøksparagrafen” ble innført for å hindre en stadig økende voldstendens.  Etter anmeldelsesstatistikken for 2008 synes dette tvilsomt. 

4.    Jeg har også et mer ”politisk” synspunkt.  ”Elektronifiseringen” av samfunnet har ført til lagring av en uoverskuelig mengde opplysninger om den enkelte borger, det være seg skatteopplysninger, trygdeopplysninger, bompengeveipasseringer, bruk av mobiltelefon, minibankbruk osv.  Selv om det alltid etableres rettssikkerhetsgarantier rundt slike forhold, øker den objektive faren for misbruk, også fra politiets side, jf den løpende (retts)politiske debatt om overskuddsinformasjon og datalagringsdirektivet.  Poenget i denne sammenheng er at det ikke er grunn til å slippe politiet som maktutøvende organ inn i den enkelte borgers hjem uten at det er nødvendig. Regelen om hjemmebesøk fra politiet er slik sett en unødig tilleggsbelastning for samfunnet.

  Med vennlig hilsen

DALAN advokatfirma DA  Morten Poulsson poulsson@dalan.no

 

 

Oppsummeringshefte.

Det er utarbeidet et hefte som orienterer om "hjemmebesøksparagrafen" fra loven ble vedtatt 3.4.1998, til Høyesterettsdommen 12.11.2004.

Alt fra; Andenæs-rapporten, Odelstingsdebatten, Austbø-drapene, diverse avisartikler, Tingretts-, Lagmannsretts- og Høyesterettsdommen.

Ønsker du som medlem denne, ta kontakt.

 


 

Bli medlem og vern om dine rettigheter  for å

erverve, inneha og bruke våpen

til jakt og idrett.

 

Send navn og adresse til:

nvpost@nv.no

og du mottar medlemskort i løpet av et par dager.

 

Årskontingent, kr. 150,oo.

Kto.: 78877.08.82566

NV, Brøtergt. 6, 2000  LILLESTRØM.