Forslag til nye forskrifter finner du på: 

odin.dep.no/jd

 

I forslaget til nye forskrifter med høringsfrist 12. desember 2005, har JD kun gitt Politidirektoratet fullmakt til å utarbeide disse:
Forskriftsforslaget sier:

"til søker som tilfredsstiller krav til aktivitet i henhold til retningslinjer utarbeidet av Politidirektoratet."

 

Problemet med de gamle forskriftene var nettopp alle fullmaktene byråkratene i Politidirektoratet hadde. Rundskriv og bemerkninger fikk større betydning enn både loven og forskriftene. Dette er uheldig og mandatet til den gruppa som har revidert forslag til nye forskrifter, skal dette forandres.

NV vil ha klare retningslinjer og ikke paragrafer som gir PD mulighet til å lage nye regler etterhvert som PD ønsker.

 

 

Nedenforstående  er eksempler på rundskriv og bemerkninger som er kommet i tillegg til forskriften, eller justeringer av tidligere rundskriv.

Slikt må unngås i den nye forskriften

Oppdatert: 06.10.2005..

I-   Vedr pressemelding fra PD.

II-  Svar fra Justisminister Dørum.

III- Vurdering fra Hersølv Flod & Co.

IV- Brev fra NV til berørte parter.

V-  Pressemelding fra Politidirektoratet 28.1.2002. (oppd. 02.02.02.)

I

Politidirektoratet (PD) har sendt en pressemelding 

Innskjerper kravene til å inneha håndvåpen.

PD har registrert et misforhold mellom antall registrerte håndvåpen og aktiviteten på norske skytebaner.

PD har aldri oppgitt noen annen grunn for å skjerpe inn kravene for å inneha pistoler/revolvere til idrett, enn den økende kriminaliteten i landet. Å påstå at det er våre lovlige ervervede våpen som lekker til de kriminelle miljøer, bør PD ha et meget godt belegg for å fremsette. NV kan ikke akseptere at PD fremsetter slike påstander ute samtidig å legge fram dokumentasjonen.  Det er med undring at informasjonssjefen i PD, Wemund Aabø, sier det stikk motsatte.

Pressemeldingen forteller ikke noe om at PD ønsker å frata oss våre lovlige ervervede våpen, derimot ble organisasjonene på møtet med PD, 3.12.01 invitert til være med å rydde opp i misforholdet. Når Ståle Svendsen går ut i presse og radio og uttaler dette til NTB og i radioen 5.3.01, er det som å få en dolk i ryggen:

"Seniorrådgiver Ståle Svendsen sier det kan bli aktuelt at personer som ikke er aktive skyttere må levere våpnene sine tilbake."

Samtlige skytterorganisasjoner var tilstede på det såkalte samarbeidsmøtet. Det ble kun enveiskjøring fra PD side. Når da PD v/Svendsen to dager etter møtet, går ut i pressen og sier " det kan bli aktuelt at personer som ikke er aktive skyttere må levere våpnene sine tilbake." er det med undring at PD kan kalle dette møte for, et samarbeidsmøte.

NV reagerte umiddelbart på denne holdningen til PD og har sendt følgende brev til Justisminister og Justiskomiteens medlemmer:

NV`s svar til PD, 6.12.01:

I forbindelse med Politidirektorates pressemelding har seniorrådgiver Ståle Svendsen uttalt seg meget uheldig til pressen og radioen:

"Direktoratet mener det er for mange som har revolvere og pistoler i forhold til aktiviteten i skytterklubbene, og frykter at våpen kan bli stjålet"

"Politidirektoratet frykter at våpnene skal havne i gale hender."

Jo flere våpen som er ute, jo større mulighet er det for lekkasje til uønskede miljøer."

I Dagsnytt på radio kl. 07.3o kom han med de samme beskyldninger. Det ble sagt på en slik måte at det virket som lovlydige våpeneiere bare lot sine våpen ligge og slenge, slik at de kriminelle kunne spasere inn og hente dem.

Dette er meget uheldige påstander. Dersom PD v/Ståle Svendsen skal komme slike påstander, bør disse kunne dokumenteres. Våpentyverier har sunket betraktelig siste år.

Det er uten tvil langvåpen som topper tyveristatistikken. I år 1999,- 230 langvåpen mot 71 pistol/revolvere, og i 2000,- 149 langvåpen mot 55 pistol/revolvere,

NV har videre undersøkt hos forsikringsselskapet Storebrand om det føres fortegnelse/register over stjålne våpen, og får følgende skriftlig svar fra Erik A. Haga, fagkonsulent:

"Jeg beklager, men IF fører ingen statistikk som viser hva vi får meldt og/eller erstatter av våpen." NV tar kontakt pr telefon og får videre opplyst at Haga kun kan erindre at det er meldt et par tyveri av våpen til Storebrand. Han antar at alle våpen som fremkommer som stjålet i Kriposrapporten, må ha blitt meldt til politiet før det blir søkt om erstatning gjennom forsikringsselskapene.

NV tar deretter kontakt med Finansnæringens Hovedorganisasjon (tidligere Norges Forsikringsforbund), og får følgende svar fra Anita Fagersand som har oversikt over skader og tyveri fra forsikrings-selskaper. Skader, tyveri etc. blir registret i Fossregistere. Her registreres kun hva slags innbrudd-, skade- eller branntype det er snakk om. Det er ingen oversikt over stjålne våpen.

Fagersand bekrefter også at for å få igjen erstatning for stjålne våpen, må våpentyveriet meldes til politiet.

Dersom PD har erfaringer med at mange våpen blir stjålet, burde forsikringsselskapene ha oversikt over stjålne våpen. Hvor mange av disse 228 våpen som har dukket opp i kriminelle miljøer, burde PD legge fram, før påstander om at våre lovlige våpen blir tilført kriminelle miljøer.

Siden våpenloven 3.4.1998 ble vedtatt og det ble påbudt med sikkerhetsskap, har nå stadig flere og flere anskaffet seg slike, og oppbevarer våpnene sikkert.

Det blir derfor meget uheldig av Svendsen å gå ut, indirekte å beskylder våpeneiere for å oppbevare våpnene uforsvarlig, slik at kriminelle får tak i disse.

Samtlige med registrerte våpen er av sin politimester blitt erklært, edruelig, pålitelig og særdeles skikket til å bruke og å inneha våpen.

"Direktoratet har også registrert holdninger hos enkelte våpeneiere, blant annet på diskusjonsgrupper på Internett, hvor det gis klart uttrykk for at man kun bruker skytterorganisasjonenes skyteprogrammer som grunnlag for å kunne erverve flere våpen".

For våpeneiere som i dag vil erverve våpen, er eneste riktige framgangsmåte å dokumentere sitt behov og henvise til det/de program det respektive skytterforbund administrerer. Dersom man ikke kan henvise til et godkjent program i et godkjent forbund, vil søknaden bli avslått. Denne presisering av forskriften er det Justisdep. som har vedtatt. i Del I. Om erverv m.v. av skytevåpen og våpendeler (lovens kapittel II). B.Vilkår for å få tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen, punkt 8 avsnitt 1 og 2.

Svendsen setter det norsk skytemiljø i et meget uheldig lys. Slike uttalelser bør for fremtiden unngås. Til slutt sier Svendsen:

"Det kan bli aktuelt at personer som ikke er aktive skyttere må levere våpnene sine tilbake".

Disse våpen er ervervet etter våpenlovens krav, og politiet har bekreftet at våpeneieren tilfredsstiller kravene.

I vårt skyttermiljø har våpen vært en del av vår kultur, og det har omtrent ikke forekommet uheldige situasjoner med våre lovlige våpen. Mange har skyttersporten som en hobby, sport eller rekreasjonsaktivitet. Det har aldri vært noe krav om at man skal delta på approberte stevner. De fleste som er med i skyttermiljøet bygger opp og rundt bredden og mangfoldet i vår aktivitet, og deltar på egne premisser innad i klubbmiljøet. Dette må ikke tas fra oss.

Det er også en tvilsom uttalelse fra PD v/Svendsen, at PD kan ta fra oss våre våpen. Dette må ligge opp til Stortinget å bestemme. PD skal ikke være den som bestemmer lovgivning her i landet.

II

Det er kommet svar fra Justisministeren.

Norsk Våpeneierforbund                 ref.:                                 Dato:

v/Are Fosjord,

2000  LILLESTRØM.                    1/11293 PPU/MA             02.01.2002

Deres brev av 6. desember 2001.

Jeg vil innledningsvis få gi uttrykk for at så vel jeg som mitt departement er opptatt av at kontrollen med skytevåpen i privat eie skal gjennomføres i et nært samarbeid mellom myndighetene, våpenorganisasjonene og de lovlydige våpeneierne. Kontrollen må nødvendigvis være forankret i tilliten som er gitt den enkelte våpeneier. Holdningsskapende arbeid som når ut til alle eiere av skytevåpen vil derfor være viktig.

Ved utforming av rammebetingelsene for kontrollen vil jeg fortsatt være opptatt av dette skal skje i en åpen dialog med våpenorganisasjonene, og at reglene skal ha som sitt primære formål å hindre at våpen misbrukes eller kommer på avveie. Samtidig er det viktig å etablere kontrollsystemer som gir nødvendig trygghet - også hos den del av befolkningen som ikke er våpeneiere.

Jeg føler meg ellers trygg på At PD vil følge opp eksisterende regelverk og politiske vedtak på området. Jeg er også kjent med at PD vil føre videre tradisjonen med en åpen kontakt mellom myndighetene og våpenorganisasjonene. Jeg tør derfor anbefale at diskusjonen om enkeltheter tas opp med direktoratet.

Kopi av dette brev sendes til PD til orientering.

Med vennlig hilsen; Odd -Einar Dørum.

III

NV har bedt advokatfirma Hersløv Flod & Co, DA se på den juridiske siden ved denne saken.

Hersløv - Flod & Co

Advokatfirma DA-MNA

Ansvarlig partner: Jan Heftye Blehr.

 

Ref.: 110044.02-JHB/SEB, Oslo 21. januar 2002.

Skal politiet kunne frata aktive skyttere deres våpen?

Våpenloven med forskrifter regulerer forholdene rundt erverv og bruk av våpen her i landet. I tillegg har myndighetene muligheter til å sende ut rundskriv hvor departementets forståelse av bestemmelser blir presisert.

Det er en klar forutsetning at man i forbindelse med slike rundskriv respekterer det hierarki som er innebygget i norsk statsforfatning. Det forutsettes at bestemmelsene i våpenloven ikke er i strid med Grunnloven og praksis med basis i Grunnloven. Det forutsettes videre at forskrifter med basis i Våpenloven heller ikke er i strid med denne. Likeledes forutsettes det at departementets eller andre myndigheters rundskriv på dette området ikke strider mot de lovbestemmelser samt forskrifter som står over i rang.

Lovgivningspraksis var tidligere slik at det som stod i loven var ment å være utfyllende. Det var loven som skulle legges til grunn når den skulle fortolkes og brukes i praksis. Efterhvert har det blitt nokså vanlig at lovgiveren baserer seg på såkalte fullmaktslover. Dette er lover hvor man i tillegg til lovteksten overlater til departementet eller andre å fastsette det reelle innhold i reguleringsbestemmelsene som skal brukes i praksis. I enkelte tilfelle har man sett at selve lovteksten kun inneholder en slik bestemmelse : "Kongen gis adgang til å fastsette etc…"

Våpenloven § 31 begynner som følger: "Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av reglene i denne lov."

Dette er da også gjort, og i tillegg til Våpenlovens 12 sider er det ytterligere 52 sider med forskrifter og utfyllende regler. Mer blir det nok. I tillegg kommer et ikke ubetydelig antall rundskriv fra Justisdepartementet eller fra andre organer innen sentraladministrasjonen som har blitt gitt myndighet til å gi slike tilleggsregler.

Det som nå må være en grunnleggende forutsetning for så vel forskrifter som rundskriv er at disse ikke er i strid med så vel selve ordlyden i Våpenloven som den hensikt lovgiveren har hatt med loven.

Likeledes må det være en forutsetning at dersom et organ utsteder forskrifter eller rundskriv, så må ikke disse ha et innhold som åpenbart ville vært en lovgivers oppgave å regulere. Skulle det for eksempel komme en forskrift eller et rundskriv som sa at private kunne være i besittelse av hagler, og at alle andre våpen måtte innleveres til politiet, ville dette i seg selv være et så omfattende inngrep at lovgiveren selv - Stortinget - måtte treffe en slik beslutning. En slik beslutning ville også få en rekke av de øvrige bestemmelsene i våpenloven til å fremstå som unødvendige og få vesentlige deler av loven til å henge i luften.

Det er et kjennetegn ved totalitære regimer at lovgiveren settes på sidelinjen og at den som til enhver tid har makten bestemmer over sine borgere ved forskrifter og vedtak som ikke har vært gjenstand for parlamentarisk kontroll. Innenfor norsk forfatningsrett er man oppmerksom på dette problemet - vi hadde anledning til å føle et slikt regime på kroppen under den andre verdenskrig - og i den grad det fremstår som mulig, vil man søke ikke å gå for langt i praksis med å vedta rene fullmaktslover, hvor sentraladministrasjonen i realiteten blir lovgiver.

Når det gjelder det å erverve, eie og bruke våpen, har man i den siste tiden sett utspill, særlig fra tjenestemenn i Politidirektoratet, som vanskelig kan sies å være i samsvar med de hovedregler som er nedfelt i Våpenloven. Særlig synes det å bli satt et krav til aktivitet hos den enkelte skytter, som dersom det skulle være korrekt, måtte ha blitt tatt stilling til av lovgiveren, Stortinget.

Det har kommet flere slike utspill i den siste tiden, både i intervjuer i radio og i prese. Senest uttales det i en artikkel i Asker og Bærum Budstikke, lørdag 19. januar 2002, fra en tjenestemann i Politidirektoratet:

"Det er et påfallende misforhold mellom antall aktive skyttere og antall registrerte våpen her i landet."

Dette er i tråd med andre slike uttalelser fra kort tid tilbake, Eksempelvis kan nevnes:

"Det kan bli aktuelt at personer som ikke er aktive skyttere må levere våpnenes sine tilbake".

"Direktoratet mener at det er for mange som har revolvere og pistoler i forhold til aktiviteten i skytterklubbene, og frykter at våpen kan bli stjålet."

"Politidirektoratet frykter at våpnene skal havne i gale hender".

"Jo flere våpen som er ut, jo større mulighet er det for lekkasje til uønskede miljøer".

"I dag kreves bare seks måneders medlemskap i en skytterklubb for å få våpentillatelse for håndvåpen og direktoratet har mistanke om at medlemskap i en skytterklubb brukes som skalkeskjul for å skaffe seg våpen"

Disse eksemplene viser at man bl.a. i Politidirektoratet ikke akkurat er positivt innstillet til de skyttere som er blitt godkjent til å erverve våpen og som er medlemmer av en skyteklubb. Man ser likeledes bort fra at ledelsen i hver klubb gjerne blir forespurt av politiet før våpenkort gis for håndvåpen og man ser også bort fra de meget strenge krav til oppbevaring i FG-godkjente sikkerhetsskap som er blitt innført.

Der hvor problemet ligger i dag er ikke hos de godkjente våpeneiere. Problemet ligger i det betydelige antall våpen som importeres illegalt og selges underhånden, og det ikke ubetydelige antall våpen som hvert år forsvinner fra militære lagre og brukere.

Erfaringen har vist at skytterlagsmedlemmer, uansett hvor aktive de er i konkurranser, er personer som har stor respekt for lov og orden og støtter opp om dette, som har strenge krav til sikkerhet i omgang med og oppbevaring av våpen, og som også i utgangspunktet også har vært undergitt en godkjennelsesprosess før de fikk lov til å erverve våpen. Det er ikke mot denne gruppen skytset må rettes.

Våpenloven gir ikke her grunnlag for å etablere nye kriterier for inndragning av våpen.

Det er lovgivers oppgave.

Med vennlig hilsen

Hersløv, Flod & Co. DA.

Jan Heftye Blehr.

Advokat.

 

IV

NV sender følgende brev til berørte parter:

Justiskomiteen,                         B.nr. 005.A.O.F 24.01.02.

Trond Helleland,                             Lillestrøm, 24.01.2002.

Stortinget,

Karl Johansgt. 22,

0026 OSLO.

Politidirektoratet ønsker å frata lovlydige våpeneiere deres våpen.

Norsk Våpeneierforbund (NV) henvender seg til Justiskommiteen og ber Dem vurdere følgende og gi oss et svar på hvordan PD kan komme med slike uttalelser som helt bryter med idrettens intensjoner og lover, og etter vår mening, ligger utenfor våpenlovens intensjon.

NV har bedt advokatfirma Hersløv-Flod & Co, v/Jan Heftye Blehr, se på utspillet fra

Politidirektoratet (PD). Blehr avslutter slik:

"Våpenloven gir ikke her grunnlag for å etablere nye kriterier for inndragning av våpen. Det er en lovgivers oppgave."

Utgangspunktet for vår henvendelse er seniorrådgiver Ståle Svendsen i PD, uttalte i radio og presse, 3.12.01, følgende:

"Direktoratet mener det er for mange som har revolvere og pistoler i forhold til aktiviteten i skytterklubbene, og frykter at våpen kan bli stjålet"

"Politidirektoratet frykter at våpnene skal havne i gale hender."

Jo flere våpen som er ute, jo større mulighet er det for lekkasje til uønskede miljøer."

Dette er en direkte injurierende påstand om hvordan lovlydige idrettsmenn/kvinner oppbevarer og bruker sine våpen.

Samtidig som PD går ut og beskylder skytterne for å lekke våpen til de kriminelle ved uforsiktig oppbevaring av lovlige våpen, står informasjonssjef Wemund Aabø i PD og politisjef Håkon Skulstad fram i Aftenposten og sier det stikk motsatte:

"Nå har PD gitt beskjed til alle landets politikammere at de skal kontrollere hvordan pistoler/revolvere blir oppbevart av registrerte våpeneiere. I Oslo politidistrikt er det allerede gjennomført flere slike kontroller. -Det viser seg at våpeneiere i Oslo er lovlydige folk. Av alle kontroller vi har gjort, har vi ikke sett et eneste kritikkverdig forhold. Alle oppbevarer våpnene i godkjente våpenskap.-"

Videre bekrefter Skulstad det skyttere har påstått over lengre tid:

"Iflg. Kripos statistikker, viser det seg at tyverier av våpen har gått ned hvert år siden 1993."

Artikkelen i Aftenposten avslutter Skulstad slik:

"Vi er ikke ute etter skyttersporten, vi er ute etter dem som seiler under falskt flagg. Jeg kan love at det ikke er noen lovendring på gang for å inndra våpen fra lovlydige våpeneiere".

NV kan vanskelig støtte denne tanken og kan ikke akseptere at PD fremsetter slike påstander uten at disse blir dokumentert. Så lenge disse påstander ikke blir underbygget av fakta, er det uten tvil PD som seiler under falskt flagg. Det er et krav at alle som vil erverve og inneha våpen, skal være organisert gjennom klubber/lag eller jegerforeninger. Lovens intensjon har aldri ment at man skal delta på stevner. Alle våpen er ervervet etter våpenlovens krav, og politiet har bekreftet at våpeneieren tilfredsstiller kravene for å erverve og inneha våpen.

Mange har skyttersporten som en hobby, sport eller rekreasjonsaktivitet. Det har aldri vært noe krav om at man skal delta på approberte stevner. De fleste som er med i skyttermiljøet bygger opp og rundt bredden og mangfoldet i vår aktivitet, og deltar på egne premisser innad i klubbmiljøet. Dette må ikke tas fra oss.

Videre har vi mange våpeneiere som er lidenskapelige testere av balistikk og patronutvikling. Uten denne gruppe personer ville vi ikke ha hatt den mangfold av patroner som trengs for å forbedre resultatene på idrettsbanen, samt bedre og sikrere jaktpatroner til forskjellige våpen og jaktformer.

Innehavere av lovlige våpen seiler helt klart ikke under falskt flagg. De følger loven. Våpeneierne står som medlemmer i registrerte klubber, oppbevarer våpnene sine korrekt (bekreftet iflg. Skulstad`s kontroller) og bruker våpnene kun til det de skal, øvelse, konkurranse og jakt.

"Direktoratet har også registrert holdninger hos enkelte våpeneiere, blant annet på diskusjonsgrupper på Internett, hvor det gis klart uttrykk for at man kun bruker skytterorganisasjonenes skyteprogrammer som grunnlag for å kunne erverve flere våpen".

For våpeneiere som i dag vil erverve våpen, er eneste riktige framgangsmåte å dokumentere sitt behov og henvise til det/de program det respektive skytterforbund administrerer. Dersom man ikke kan henvise til et godkjent program i et godkjent forbund, vil søknaden bli avslått. Denne presisering av forskriften er det Justisdep. som har vedtatt. i Del I. Om erverv m.v. av skytevåpen og våpendeler (lovens kapittel II). B.Vilkår for å få tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen, punkt 8 avsnitt 1 og 2.

Til slutt sier Svendsen:

"Det kan bli aktuelt at personer som ikke er aktive skyttere må levere våpnene sine tilbake".

Denne uttalelse kan vanskelig sies å være i samsvar med de hovedregler som er nedfelt i våpenloven. Dette kravet til aktivitet hos den enkelte skytter omtales ikke i våpenloven, og burde i så fall ha blitt diskutert av lovgiver, Stortinget, før det eventuelt ble lagt fram, og da med begrunnelser som dokumenterte nødvendigheten.

Men det PD og politiet nå gjør, er å komme med rundskriv og presiseringer av forskriften, som ligger langt utenfor lovens intensjon. Rundskrivene og presiseringene blir nærmest som lov å betrakte.

NV vil her vise hvordan loven lyder, og hvordan forskrifter og rundskriv/presiseringer utdyper loven.

Lovens kapittel II. Erverv m.v. av våpen og våpendeler.

§7. 1.ste ledd:

Den som vil kjøpe eller på annen måte erverve skytevåpen eller våpendeler, må ha tillatelse fra politimesteren.

§7 2. ledd

Tillatelse gis av politimesteren på søkerens bosted eller- hvis søkeren ikke har bopel i riket- av politimesteren på oppholdsstedet.

§ 7.3-ledd:

"Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket til det".

I forskriftene, som til stadighet blir forandret med innskjerpinger, utdyper PD hvordan loven skal tolkes:

Forskrifter om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon,

Del I. Om erverv m.v. av skytevåpen og våpendeler

(lovens kapittel II)

Punkt 8)

Tillatelse til å erverve og inneha gevær eller hagle til instruksjon -, øvelse eller konkurranseskyting kan gis til søker som godtgjør medlemskap i skytterlag/-klubb eller idrettslag med skytegruppe tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av JD. Søkerens skytterlag må ha og utøve program for skyting med den aktuelle våpentype. Programmet må være utarbeidet av skytterorganisasjonen.

Tillatelse til å erverve og inneha pistol eller revolver til øvelses- og konkurranseskyting kan gis til søker som godtgjør 6 mnd. aktivt medlemskap i skytterlag/klubb tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av JD. Det gis bare tillatelse til å erverve og inneha slik pistol eller revolver som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Søkerens skytterlag/klubb må ha skyting med det omsøkte våpen på sitt program.

For å kunne erverve og inneha våpen til øvelse- og konkurranseskyting må søkeren kunne fremlegge medlemskort fra Lokal(t) skytterlag/klubb samt startkort, startlisens eller medlemskort fra de(n) av JD godkjente skytterorganisasjoner som vedkommende har tilknytning til.

Det kan gis dispensasjon fra kravene i første, annet og tredje ledd dersom særlige grunner foreligger.

Utenfor loven og forskriftene kommer PD synsinger som rundskriv og presiseringer. Disse synsinger har aldri vært ute til høring blant de berørte parter. Etter NV`s mening , bryter PD her med forvaltningsloven.

JD - bemerker:

Tilføyelsen "å inneha" i denne bestemmelsen er en presisering slik at det benyttes samme formulering i forskriften som i loven.

Vedrørende kravet om dokumentasjon til aktivitet, ønsker JD i første rekke at politiet følger opp personer som for første gang erverver pistol eller revolver etter 6 mnd. aktivt medlemskap i pistolklubb. Dersom slike blir passive ganske umiddelbart etter at våpnet er ervervet, bør våpenkortet vurderes tilbakekalt.

Det bør imidlertid aksepteres at skyttere som har vært aktive over lengre tid har perioder der de er mindre aktive, uten at våpenkortet skal tilbakekalles av den grunn. Når disse søker om ytterligere tillatelse til erverv av konkurransevåpen, bør begrepet "å inneha" først og fremst relateres til det våpen det søkes om, med mindre det foreligger særskilte omstendigheter som tilsier ny behovsvurdering av tidligere ervervede konkurransevåpen.

 

I vårt skyttermiljø har våpen vært en del av vår kultur, og det har omtrent ikke forekommet uheldige situasjoner med våre lovlige våpen.

Det kan ikke aksepteres at POD, overfor offentligheten, prøver å tillegge lovlydige skyttere i dette landet ansvaret for en eksplosiv økning i alvorlig kriminalitet. Dette er intet annet enn en fallitterklæring overfor den negative utviklingen som rammer alle lovlydige mennesker i dette landet. Det finnes ingen statistikk som kan bekrefte at det er lovlydige våpeneiere som står for den negative utviklingen i samfunnet. Skytterlagene/klubbene står derimot for solid opplæring og ivaretar utviklingen hos ungdom og eldre til å bli sunne idrettsmenn/kvinner, og det uten at det påfører samfunnet skader gjennom utførelsen av vår idrett.

Avslutningsvis henviser NV til Kripos statistikker over anmeldte lovbrudd.

Våpenstatistikken viser:

Sivile våpen

Politi:

Militære våpen

1999:

Total

Rifle

Hagle

Rev.

Pistol

Pistol

Mauser

AG3

Pistol

301

122

86

22

35

5

6

16

9

2000:

228

94

55

18

37

-

2

17

2

Videre kan man lese Kripos årsrapport for år 2000.

Antall anmeldte lovbrudd i 199 er 419.803 saker. Av dette utgjorde tyveri av våpen kun 110 saker. I år 2000 er kun 98 anmeldte tyveri av våpen anmeldt.

For å ta noen andre tall: 

Vinningsforbrytelser            117.319

Narkotika forbrytelser          39.684   

Vold                                     20.944

Trafikk                                  50.417

    Hvorfor skal vår idrett krenkes og innskrenkes? Påfører skytterne samfunnet store belastninger vedr. skader og ulykker? NEI!.

Ser vi på statistikken over idrettsskader fra alle behandlede skader fra Harstad Sykehus, Regionsykehuset i Trondheim, Sentralsykehuset i Stavanger og Buskerud, er det de største idrettsgrener som er til skade for samfunnet, ikke skytingen.

De som tilfører samfunnet størst skader er:

Fotball             35.7 %

Langrenn         10.7%

Basketball         4.8%

Snowboard, Alpint, Ridning, Volleyball, Rullebrett, Sykling, Rulleskøyter (fra 3,2 % til 1.5%)

Tar vi for oss Statistisk Sentralbyrås "Dødsårsaker 1995 og 1997 " ser vi samme tendenser der. I et samfunn vil det alltid være ulykker, og i -95 var det registret 2.274 og i 1997, 2.335, voldsomme dødsfall. Noen tall:

                                                            1995                             1997

Fall                                                    896                                     894

Transportulykker                               416                                      239

Trafikk                                               311                                     401

Forgiftningsulykker                            145                                        63

Drukning                                            72                                        107

Ulykker ved ild                                   57                                         63

Maskiner/redskaper                            14

Ulykker fra prosjektiler fra skytevåpen   5                                            2

På nivå med ulykker fra skytevåpen, ligger behandling ved sykehus:

Skadelig virkning av medikamenter brukt i behandling             2

Uhell under medisinsk behandling, uformelle

reaksjoner, senere komplikasjoner

                                           4

De virkelige store problemene ligger i  trafikken . I 2001 er disse tallene framkommet:

Antall drepte: 270, antall skadde: 11.595 og antall kollisjoner og skader: 565.551. Utbetalinger fra forsikringsselskapene, Kr. 7.7 milliarder.!

 

Det er kritikkverdig at PD uten nærmere begrunnelse vil innføre presiseringer som kun rammer jegere og idrettsmenn/kvinner i deres jakt og idrettsutfoldelse, og som ikke har noen betydning for å redusere den stigende kriminaliteten i Norge.

Påstandene som Svendsen har fremsatt uimotsagt i presse og radio, bør PD bekrefte eller det må forlanges at PD komme med et dementi hvis det ikke er mulig å underbygge de påstander PD kommer med.

NV forventer at De som representant i Justiskomiteen forlanger at PD legger fram de dokumentasjoner som foreligger og ikke holder disse hemmelig. Dersom det ikke forefinnes slik dokumentasjon, må PD dementere sine uttalelser.

NV avventer Deres svar.

Norsk Våpeneierforbund

Are Fosjord

formann

Vedlegg: Hersløv-Flod & Co.

 

V

Pressemelding 

fra Politidirektoratet 28.1.2002

 

Se :   http://www.politi.no/nyheter/pm20020128-1.shtml

Oppdatert 7.11.2002.

 

I denne pressemelding tar PD opp forbundstilknytning, aktivitet og et forslag til krav om aktivitet for idrettsmenn/kvinner som har våpen som idrettsutstyr.

 

NV ber lag og skyttere sette seg godt inn i ajourføringen av rundskriv &-126/92.

På bakgrunn av at PD har avdekket flere tilfelle av at enkelte har ervervet skytevåpen underhenvisning til skytterforbundenes program uten at vedkommende har vært tilsluttet det forbund som vedkommende har henvist til, innskjerpes reglene i våpenforskriften

 

For deg som innehar pistol/revolver vil dette si at du må være tilsluttet en klubb som er tilsluttet det forbundet som administrerer det bruksområde som ditt (dine) våpen kan brukes i.

PD skriver:

"Politiet vil også til enhver tid kunne kreve at en våpeneier fremlegger dokumentasjon på sitt medlemskap i lokal skytterlag/-klubb samt bekreftelse på sin forbundstilknytning hvis det er tvil om vedkommende har opprettholdt sitt medlemskap i pistolklubb og/eller sin forbundstilknytning."

I utgangspunktet er flesteparten av landets klubber tilsluttet Norges Skytterforbund (NSF). Politiet har oppigjennom årene innvilget alle typer våpen på medlemskapet i NSF. Det er her feilen/tabben har skjedd. Politiet har ikke sjekket at søkeren er tilsluttet det forbund som våpenet skal brukes i , eks; svartkrutt, metallsilhuett. Politiet har innvilget våpen, bare klubben har skyting med det omsøkte våpen på sitt program, eller kalibret har vært "riktig".

NV sendte brev til JD 12.12.2000 og ba JD ta hensyn til at opplysninger om forbundstilknytning og forbundsbetaling ikke har blitt godt nok opplyst. Dårlig orientering om dette bevises ved at politiet som innvilger søknadene, ikke har fulgt opp bestemmelsen.

Svaret fra JD:

De har bedt om at man i en overgangsperiode tillater skyttere som er tilknyttet klubber/lokallag, anledning til å erverve våpen til konkurranseskyting innen for program som administreres av forbund som lagene/klubbene pr. i dag ikke er medlemmer av.  Som begrunnelse for dette vises det til at klubbene/lagene trenger tid til å innarbeide det nye forslaget om forbundstilknytning. Det er i denne forbindelse også vist til at medlemmer i klubber tilknyttet NSF har fått godkjent ervervstillatelse på våpentyper som brukes i program administrert av andre forbund.

Som det ble redegjort for i nevnte telefonsamtale, så har det etter gjeldende regelverk alltid vært krav om forbundstilknytning med hensyn til erverv av skytevåpen til bruk innenfor de enkelte program.

Kravet om forbundstilknytning er således ikke noe nytt forslag fra departementets side, men utelukkende en nødvendig presisering av de vilkår som gjelder, nettopp for å få slutt på at våpen erverves i strid med gjeldende regelverk.

Departementet finner derfor ingen grunn til å gi dispensasjon for en ordning i strid med regelverket for det tidsrom lagene eventuelt måtte bruke for å bringe sitt medlemskap til de aktuelle forbund i opptreden.

Med hilsen

Steinar Talgø                 Bjørn A. Helland

underdirektør                    politiinspektør.


Vi vet nå at politiet vil sjekke våpeneiere som innehar pistol/revolver, om de har sin forbundstilknytning i orden i forhold til de våpentyper vedkommende har ervervet.

PD skriver:

"Det gis bare tillatelse til å erverve og inneha slik pistol/revolver som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Søkerens skytterlag/klubb må ha skyting med det omsøkte våpen på sitt program".

Fram til i år har politiet innvilget våpensøknader når klubben har hatt skyting med det omsøkte våpen på sitt program. Dette er nå blitt innskjerpet. For å erverve svarkrutt- metallsilhuett våpen MÅ klubben ha opprettet egne grupper som administrerer slike programmer.

De klubber som kun er tilsluttet NSF og som har skyttere som har fått innvilget andre våpentyper enn NSF administrerer, MÅ søke om opptak i de aktuelle skytterforbund.

PD må erkjenne at informasjonen om dette har vært for dårlig, i og med at politiet ikke har håndhevet denne bestemmelse. NV har i samtale med PD  fått forståelse for at skyttere som har ervervet andre våpentyper enn det NSF administrerer, og ikke er tilsluttet det/de rette forbund, vil bli gitt en relativ god tidsfrist for å bringe sitt forbundsforhold i orden, dersom politiet ber om slik dokumentasjon.  Sannsynligvis må skytteren søke opptak i den nærmeste klubb som er tilsluttet godkjent forbund. Skal laget søke om opptak i nytt/nye forbund, vil dette ta minimum et år.

o0o