Brev til:
Justis-
og Politidepartementet,
v/avdelingsdirektør
Magnar Aukrust, Lillestrøm, 14. oktober 2008.
Boks
8005 Dep.,
0030
OSLO.
ENDRET VÅPENFORSKRIFT AV 11.07.2008 – KRAV OM NY HØRINGSFRIST.
Våpenforskriften avviker på vesentlige punkter fra forslaget til ny våpenforskrift
som samarbeidsutvalget la fram høsten 2005. Endringene i forskriften er
foretatt av Justisdepartementet uten forvarsel og nærmere begrunnelse, og de
berørte jeger- og skytterorganisasjonene er ikke gitt anledning til å gi sine
bemerkninger til endringene.
2.
SAKENS BAKGRUNN
Hensikten med utvalgets forslag til ny våpenforskrift var å gjøre
forskriften enklere og mer oversiktlig samt å sikre en mer enhetlig praksis ved
de ulike våpenkontorer med hensyn til behandling av søknader om erverv av
skytevåpen til jakt, konkurranse og samling. Den nye forskriften var således
ment å gi større grad av forutberegnelighet og vern mot vilkårlig
saksbehandling, ved å samle dagjeldende forskrift og utallige rundskriv med
tilhørende bemerkninger til en enhetlig forskrift.
For å ivareta disse hensynene valgte man å nedsette et bredt
sammensatt samarbeidsutvalgt, som bestod av representanter fra
Justisdepartementet, Politidirektoratet, politidistriktene, Våpenrådet samt
jeger- og skytterorganisasjonene.
Utvalget fremla på denne bakgrunn et gjennomarbeidet og omforent
forslag til ny våpenforskrift, som ble lagt ut på høring med høringsfrist
til desember 2005. Jeger- og skytterorganisasjonenes deltagelse i
samarbeidsutvalget medførte at forslaget fremstod som langt mer balansert og
oversiktlig enn forskriften som nå er vedtatt av Justisdepartementet.
Under høringen fremkom innsigelser fra jeger- og
skytterorganisasjonene, herunder blant annet fra Norsk Våpeneierforbund, om at
utvalgets forslag innebar for stor grad av delegering av lovgivningsmyndighet
til Politidirektoratet. Det ble påpekt at dette medførte uforutsigbarhet for
den private part samt fare for utstrakt embetsmannspolitikk ved
Politidirektoratet’s stadige endringer og innføring av nye bestemmelser
gjennom interne rundskriv.
Justisdepartementet ble i sin tid purret på vedtagelse av
samarbeidsutvalgets forslag. Vi er gjort kjent med at blant annet Norges Jeger
og Fiskerforbund i den forbindelse ble lovet å få delta i en begrenset høringsrunde,
dersom det var aktuelt med endringer av utvalgets forslag.
Det er på denne bakgrunn svært overraskende og beklagelig å
konstatere at Justisdepartementet i den nye forskriften har valgt å
tilsidesette de faglige og velfunderte rådene som ble gitt av utvalget, uten på
forhånd å informere eller medta de berørte interesseorganisasjoner på råd.
Her skal spesielt påpekes betenkeligheten ved at Politidirektoratet i den nye
forskriften er gitt enda mer utvidede fullmakter til å utøve lovgivning
gjennom bruk av rundskriv, enn hva som var tilfelle etter utvalgets forslag.
Uten å spekulere i årsaken finner vi det også påfallende at
Justisdepartementet – etter å ha blitt purret i 2 år på gjennomføring av
utvalgets forslag av 2005 – i all hast valgte å vedta den endrede forskriften
i starten av fellesferien 2008.
Det følger av legalitetsprinsippet at utøvelse av myndighet over
borgerne må ha hjemmel i lov eller forskrift. Etter Norsk Våpeneierforbund’s
skjønn tilsier dette at det kun er bestemmelser som nødvendigvis må være
gjenstand for en kontinuerlig oppdatering, som bør tillates regulert gjennom
rundskriv. Dette kan eksempelvis være aktuelt hvor det er behov for fortløpende
endringer av kravene til deaktivering av en spesifikk våpentype og lignende.
Videre må forvaltningen sørge for at denne type rundskriv publiseres på
en slik måte at de er allment tilgjengelig for den berørte part. Dette har
ikke vært tilfelle så langt ved forvaltningens innføring av endrede regler
gjennom interne og vanskelig
tilgjengelige rundskriv.
En ensidig gjennomføring av denne type endringer fra
Justisdepartementets side er ekstra uheldig i et tilfelle som det foreliggende,
hvor det etter det opplyste ikke foreligger forarbeider eller annen skriftlig
begrunnelse til den endrede forskriften av 2008. Dette innebærer at de berørte
parter er forhindret fra å kunne foreta en etterprøving av om begrunnelsen for
endringene er holdbar, og i samsvar med lovgivers intensjon med angjeldende
regelverk.
Vi vil i det følgende gi våre bemerkninger til de mest sentrale
endringene i den nye forskriften, som etter vårt skjønn tilsier at forskriften
må endres og/eller undergis en nærmere kvalitetssikring av de berørte parter
gjennom utsendelse på ny høring.
3.
BEMERKNINGER TIL DE MEST SENTRALE ENDRINGENE I DEN NYE FORSKRIFTEN
Fra Norsk Våpeneierforbunds side gjøres gjeldende at følgende
endringer i den nye forskriften hver for seg og i alle tilfelle samlet tilsier
at forskriften endres og/eller sendes ut på ny høring:
3.1
Ny redigering av forskriften
Et av hovedformålene med forslaget til ny våpenforskrift som ble
utarbeidet av samarbeidsutvalget, var som nevnt å gjøre forskriften enklere og
mer oversiktlig for forvaltningen og den private part. Det er derfor svært
uheldig at Justisdepartementet, uten forvarsel og nærmere begrunnelse, i den
nye forskriften har foretatt så vidt omgripende endringer av både paragrafer
og innhold. Denne type endringer burde ha vært forelagt de berørte parter for
uttalelse gjennom ny høring.
3.2
Redusert ”våpengarderobe”
Et helt sentralt punkt i § 2-8 i det omforente forslaget som ble
utarbeidet av samarbeidsutvalget, var at søker som er innført i
Jegerregisteret kunne erverve og inneha inntil 8 jaktvåpen uten nærmere
behovsprøving. Dette forslaget ble i punkt 8.6 i forarbeidene til § 2-8
begrunnet med, sitat:
”Gruppen
antar at en slik jaktvåpengarderobe vil tilfredsstille jegerens ønsker og
behov for våpen til ulike typer jakt, samtidig som politiets saksbehandling
forenkles betraktelig. Det kan i denne sammenheng vises til at Sverige har hatt
en tilsvarende ordning i flere år, og har gode erfaringer med ordningen.”
Denne forenklingen av tidligere praksis skulle blant annet sees i
sammenheng med et innskjerpet krav til oppbevaring av våpnene etter forslagets
§ 83 om obligatorisk bruk av FG-godkjent sikkerhetsskap. I tillegg ble det i §
2-8 stilt krav om å ”dokumentere et meget kvalifisert behov” for erverv av
flere enn 8 jaktvåpen.
Gjennom sitt hastevedtak om ny forskrift i 2008 har imidlertid
Justisdepartementet i § 12 fjernet betegnelsen ”våpengarderobe”, og
reduserte antall jaktvåpen fra 8 til 6. Samtidig har departementet beholdt
kravet til FG-godkjent sikkerhetsskap og de samme strenge vilkårene for å
dokumentere kvalifisert behov for erverv av mer enn 6 jaktvåpen.
Siden departementet ikke har gitt noen begrunnelse for denne endringen av regelverket i disfavør av brukerne, kan man bare spekulere i hvilke grunner departementet har hatt for å tilsidesette utvalgets gjennomarbeidede forslag om rett til erverv av opp til 8 jaktvåpen. Hensynet til sikkerhet kan etter vårt skjønn ikke begrunne endringen. Så lenge våpnene oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap, har det ingen betydning om skapet inneholder 8 eller 6 jaktvåpen. Norsk Våpeneierforbund stiller seg derfor undrende til hvilke beveggrunner som ligger bak denne reduksjonen i antall våpen.
Gjennom en ny høring av forskriften vil man kunne få etterprøvd
holdbarheten ved departementets endring. En høring vil også kunne klargjøre
om det er meningen at reduksjonen fra 8 til 6 jaktvåpen skal kompenseres
gjennom en utvidet adgang til dispensasjon etter den nye forskriftens § 12. I så
fall må det gis klare og forutsigbare retningslinjer for forvaltningens
praktisering en slik utvidet dispensasjonsadgang.
3.3
Forbud mot erverv av halvautomatiske skytevåpen
Det er i den nye forskriftens § 11 innført forbud mot halvautomatiske
skytevåpen. Bestemmelsen inneholder ingen nærmere kategorisering av de enkelte
våpentyper som omfattes av forbudet.
Heller ikke denne radikale endringen er varslet eller begrunnet fra departementets side. Justisdepartementet hadde full anledning til å ta opp et eventuelt forslag om forbud mot halvautomatvåpen i samarbeidsutvalget i forbindelse med revisjonen av regelverket som ble foretatt i 2005. Det er derfor påfallende at Justisdepartementet unnlot å behandle et slikt forbud gjennom samarbeidsutvalget, og i stedet har valgt å vedta det uten forvarsel og begrunnelse sommeren 2008.
Norsk Våpeneierforbund gjør oppmerksom på at forbudet mot
halvautomatvåpen blant annet vil ramme mange konkurransevåpen som i dag
allerede er godkjent av de forskjellige skytterorganisasjoner til både idrett
og jakt. En svært uheldig og urimelig følge av forbudet mot denne type
tidligere godkjente idretts- og jaktvåpen, er at våpeneieren blir fratatt
muligheten for innbytte eller videresalg. Dette medfører at den enkelte våpeneier
vil kunne lide et stort økonomisk tap. Vi finner derfor grunn til å stille spørsmål
ved om departementet har vurdert denne negative og helt urimelige konsekvensen
av forbudet. En høring av forskriften vil kunne avklare dette spørsmålet.
Etter Norsk Våpeneierforbund`s oppfatning skal ikke Politidirektoratet
blande seg inn i hvilke våpentyper de enkelte skytterforbund har approbert både
nasjonalt og internasjonalt. Innenfor idrettens regelverk, er dagens approberte
våpen et ”idrettsinstrument” og ikke noe annet.
3.4
Ytterligere fullmakter til Politidirektoratet til å utøve
lovgivningsmyndighet
Justisdepartementet har i den nye forskriften gitt Politidirektoratet
utvidede fullmakter til å utøve lovgivning gjennom bruk av rundskriv og
bemerkninger sammenlignet med det som gjaldt etter samarbeidsutvalgets forslag.
Den nye forskriftens § 13 femte ledd om erverv av våpen til øvelses-
og konkurranseskyting, er et illustrerende eksempel på de utvidede fullmakter
som er gitt til Politidirektoratet. Denne bestemmelsen lyder, sitat:
”Politidirektoratet kan
fastsette nærmere krav til aktivitet for å erverve og inneha skytevåpen”.
Det gis i bestemmelsen ingen føringer eller begrensninger med hensyn
til omfanget av Politidirektoratet’s fullmakt til å stille nærmere krav til
denne aktiviteten. Slik denne fullmakten er formulert gir den i realiteten
Politidirektoratet en uinnskrenket myndighet til på etatsnivå å fastsette
alle mulige typer begrensninger av aktiviteten som vilkår for å erverve skytevåpen.
Dette kan umulig ha vært lovgivers intensjon og innebærer nærmest en privatisering
av politiske beslutninger til enkeltpersoner i et uavsettelig byråkrati, som
verken påvirkes av valg eller stemningsskifter i befolkningen.
Vi finner også grunn til å påpeke at øvelses- og konkurranseskyting
rent organisatorisk faller inn under Norges Idrettsforbunds, Skytterforbundenes
og det enkeltes lags regelverk. All idrettslig aktivitet bestemmes på
forbundenes og lagenes årsmøter. Dette innebærer at det er idrettens egne
organer som innehar formell og faktisk kompetanse til å definere hvilke
aktiviteter som lovlig kan utøves, herunder også med hensyn til øvelses- og
konkurranseskyting.
Det følger av våpenloven med tilhørende delegasjonsbestemmelser at
forvaltningens kompetanse er begrenset til å håndheve og gi regler om erverv
og innehav av våpen. Justisdepartementet’s adgang til å delegere
lovgivningsmyndighet til Politidirektoratet omfatter således ikke rett for
Politidirektoratet til å foreta innskrenkning av idrettslig aktivitet mht. øvelses-
og konkurranseskyting gjennom rundskriv, i større utstrekning enn det som følger
av idrettsorganenes egne regler.
I den nye forskriften finnes også en rekke andre eksempler på at
Politidirektoratet gjennom rundskriv er gitt nærmest uinnskrenket adgang til å
regulere retten til erverv og innehav av våpen. Vi vil i det følgende påpeke
de mest sentrale av angjeldende bestemmelser og knytte våre kommentarer til
enkelte av disse.
”…dersom de av Politidirektoratet er funnet egnet til kun å kunne avfyre
ammunisjon som ikke lenger er å oppdrive i alminnelig handel…”
og
”Politidirektoratet
fastsetter nærmere regler for hvilke krav som skal stilles for at våpenet
er deaktivert….”
§ 4.
”I tvilstilfeller avgjøres spørsmål om et produkt skal forbys etter denne bestemmelse av Politidirektoratet.”
§ 10.
”Politidirektoratet
kan nedlegge forbud mot skytevåpen…..”
§ 11.
”Politidirektoratet
kan dispensere fra forbudet i første ledd for skytevåpen.…”
§
12.
”Politidirektoratet
gir retningslinjer om hva som ansees å være et meget kvalifisert
behov.”
§ 13.
”Tillatelse
til å erverve og inneha gevær eller hagle til øvelses- og konkurranseskyting
kan gis til søker som kan dokumentere medlemskap og aktivitet i forening
tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av Politidirektoratet.”
”Tillatelse
til å erverve og inneha pistol eller revolver til øvelses- og
konkurranseskyting kan gis til søker som kan dokumentere 6 måneders aktivt
medlemskap i forening tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent
av Politidirektoratet.
§ 15.
I § 15 gis utvidede fullmakter til Politidirektoratet. Hele § 15 er så
forandret at den fremstår som et helt nytt forslag i og med at
Politidirektoratet her gis uinnskrenket myndighet til å regulere erverv av våpen
til samling. Våpensamlere er slik denne bestemmelsen er formulert, til en hver
tid prisgitt embetsverket i Politidirektoratet.
§ 24.
”Der det stilles krav til medlemskap i
skytter- eller samlerorganisasjon for erverv av skytevåpen, skal organisasjonen
være godkjent av Politidirektoratet”
”Søknaden skrives på fastsatt skjema med
vedlegg av slik dokumentasjon som til en hver tid er fastsatt av
Politidirektoratet.”
§ 25.
”Politidirektoratet skal godkjenne
skyteprogram og/eller endringer i skyteprogrammene som er utarbeidet av en
godkjent skytterorganisasjon….”
4.
Det sentrale våpenregisteret
4.1
Generelt
Regler vedrørende det sentrale våpenregisteret er gitt i den nye
forskriftens § 102, som lyder:
”Politiet fører et sentralt våpenregister i henhold til
retningslinjer gitt av Politidirektoratet.”
Det sentrale våpenregisteret inneholder blant annet sensitive
personopplysninger. Opplysningene som er lagret i registeret er unntatt
offentlighet i henhold til någjeldende forskrift § 3-7 femte ledd. Det er
derfor spesielt viktig at lov og forskrift på dette området er klart og
tydelig utformet. Kun på denne måten vil den enkelte våpeneier være sikker på
at det ikke forekommer feilaktig registreringer og uautorisert bruk av
informasjonssystemet.
Det er på denne bakgrunn høyst utilfredsstillende at registeret kun er
regulert gjennom én setning i den nye forskriftens § 102, og uten nærmere føringer
vedrørende innholdet og omfanget av de retningslinjer som kan gis av
Politidirektoratet. Til sammenligning er det i den någjeldende våpenforskrift
§ 3-7 gitt mer utfyllende regler for registrering i sentralt våpenregister,
selv om heller ikke denne bestemmelsen er tilstrekkelig klar.
4.2
Personopplysningsloven
Som følge av at våpenregisteret inneholder personopplysninger, faller
registeret også inn under personopplysningslovens anvendelsesområde.
Norsk Våpeneierforbund har mottatt flere henvendelser fra våre
medlemmer om at det i deres våpenkort er registrert feil med hensyn til antall
ervervede våpen, våpenets nummerering, solgte våpen m.v. Norsk Våpeneierforbund
frykter derfor at det foreligger omfattende feil og mangler ved registrering og
internkontrollen av opplysningene som er lagret i våpenregisteret.
Norsk Våpeneierforbund’s bekymring er blitt ytterligere forsterket
gjennom vår kjennskap til de alvorlige mangler ved våpenregisteret som
Datatilsynet har påpekt som følge av kontrollen som ble gjennomført hos
Politidirektoratet den 01.04.2008. Norsk Våpeneierforbund har blant annet
mottatt kopi av Datatilsynets vedtak overfor Politidirektoratet datert
18.08.2008, hvor endelig kontrollrapport for våpenregisteret av samme dato er
vedlagt.
Her fremgår det at Politidirektoratet så langt har unnlatt å
registrere våpenregisteret hos Datatilsynet, jfr. kravet i
personopplysningslovens § 31. Dette utgjør et brudd på lovens § 31 og kan gi
grunnlag for straff etter § 48 første ledd bokstav a. Datatilsynet har således
vedtatt pålegg om at slik melding må innleveres til Datatilsynet senest innen
01.12.2008.
Datatilsynet har videre fattet vedtak om at det innen samme frist må
etableres og vedlikeholdes systematiske tiltak som er nødvendige for å
oppfylle kravene etter personopplysningslovens § 14, og at slik oppfølging må
dokumenteres.
Politidirektoratet er også pålagt å endre sine rutiner for
registrering og oppdatering av Våpenregisteret slik at kravene etter
personopplysningslovens § 27, jfr. §§ 11 og 8 overholdes. Bakgrunnen for
dette pålegget er at det under Datatilsynets kontroll hos Politidirektoratet
ble avdekket ”relativt store mangler knyttet til sikring av registerets
kvalitet.” Dette gjelder blant annet at døde personer er registrert med og
uten våpen, manglende navn- og adresseoppdateringer, utstrukturert innlegging
av data og at forutsetninger for registrering ikke blir kontrollert senere m.v.
Under kontrollen hos Politidirektoratet ble det videre avdekket feil som
følge av manglende oversikt over hvem som er gitt tilgang til registeret og at
logg ikke føres. Datatilsynet har
av den grunn fattet vedtak om at det må registreres autorisert bruk av
registeret, jfr. personopplysningsforskriften § 2-8 tredje ledd og § 2-16. Norsk
Våpeneierforbund er bekymret for hvem og omfanget av personer som har tilgang
til registeret. Etter vår mening må det kun være et fåtall som skal ha
tilgang til den type sensitive personopplysninger som er registrert i våpenregisteret.
Norsk Våpeneierforbund anser det også som svært viktig at det føres
tilfredsstillende kontroll med forbudet mot å lagre unødvendige
personopplysninger, jfr. personopplysningslovens § 28.
Datatilsynet har i sitt vedtak datert 18.08.2008 pålagt
Politidirektoratet å bekrefte skriftlig innen 10.12.2008 at de ovennevnte pålegg
er gjennomført. Korrekt bruk og registrering av våpenregisteret er av vital
interesse for Norsk Våpeneierforbund og dets medlemmer. Norsk Våpeneierforbund
ber derfor om å bli holdt orientert om Politidirektoratet’s oppfølging av
Datatilsynets pålegg.
5. ANNET
Norsk Våpeneierforbund er gjort kjent med at Politidirektoratet i
konkrete klagesaker har grepet inn overfor de lokale politimyndigheters
innvilgelse av våpensøknader, og gitt utformelt pålegg om nekting av
angjeldende godkjenning basert på tjenestemanns tolkning av et rundskriv.
Politidirektoratet vil i en slik situasjon både være den som har utarbeidet
rundskrivet og klageinstans ved en eventuell påklaging av vedtaket. Det sier
seg selv at en klage til Politidirektoratet grunnet feil forståelse av
rundskrivet, vil være illusorisk da Politidirektoratet selvsagt ikke vil gå
imot sitt eget rundskriv og forutgående instruks til det underordnede
politiorgan. Klager er dermed i realiteten forhindret fra sin rett til en
uhildet og reell klagebehandling av Politidirektoratet, jfr. forvaltningslovens
klageregler.
I denne forbindelse gjøres for ordens skyld
oppmerksom på at det etter vårt skjønn også vil være et brudd på
forvaltningslovens klageregler dersom Politidirektoratet i en konkret klagesak -
grunnet en forutgående instruks til den lokale politimyndighet - henviser
klager til å påklage vedtaket direkte til Justisdepartementet. En forutgående
instruks fra Politidirektoratet vil naturlig nok ikke kunne likestilles med en
formell klagebehandling fra direktoratet med hensyn til saksbehandling og
rettssikkerhet. Klager vil ved ovennevnte fremgangsmåte derfor i realiteten
fratas retten til en toinstans behandling av sin klage etter forvaltningsloven.
Det ovennevnte eksempelet viser med all tydelighet hvor uheldig det er
at Politidirektoratet i den nye forskriften er gitt nærmest uinnskrenket adgang
til å utøve lovgivningsmyndighet gjennom bruk av interne rundskriv.
6.
AVSLUTTENDE BEMERKNINGER
En sentral grunntanke ved samarbeidsutvalgets utarbeidelse av forslag til ny våpenforskrift, var at forskriften skulle gjenspeile at skyttere er ærlige og pålitelige personer. Det er på denne bakgrunn beklagelig å konstatere at den endrede forskriften av 2008 synes å bygge på en mistenkeliggjøring av skytterne. Som følge av den utstrakte delegering av lovgivningsmyndighet fra Stortinget og ned til Politidirektoratet gjennom bruk av interne rundskriv, vil forvaltningen i realiteten kunne forby ethvert våpen etter eget forgodtbefinnende. Dette er uholdbart og i strid med det mandat som i sin tid ble gitt med hensyn til utarbeidelse av ny våpenforskrift.
Vilkårene for å foreta ny høring av lover og forskrifter m.v. er i
henhold punkt 5.5 i utredningsinstruksen datert av 18.02.2000 nr. 108 at, sitat:
”Hvis
høringsuttalelsene eller andre forhold fører til vesentlige endringer i saken
som har vært til høring, skal den reviderte saken sendes de mest berørte
instansene til ny høring. Det samme gjelder dersom omtalen av økonomiske,
administrative eller andre vesentlige konsekvenser blir vesentlig endret etter høringsuttalelsene.”
Som redegjort og dokumentert ovenfor er det uomtvistelig at
Justisdepartementet uten forvarsel og nærmere begrunnelse har foretatt vesentlige endringer i samarbeidsutvalgets forslag til ny våpenforskrift,
uten at de berørte jeger- og skytterorganisasjonene har fått anledning til å
gi sine bemerkninger til endringene. Det har videre kommet en rekke protester på
forskriften fra de berørte parter og ulike medier. Norsk Våpeneierforbund
anser derfor at utredningsinstruksens
vilkår for å foreta ny høring av forskriften er oppfylt.
Norsk Våpeneierforbund
setter på denne bakgrunn sin lit til at Justisdepartementet tar til følge
vår anmodning om endring av den nye våpenforskriften i
samsvar med samarbeidsutvalgets forslag og/eller at forskriften sendes ut på høring
på nytt til de aktuelle høringsinstanser.
Imøteser Deres svar.
Med vennlig hilsen
Norsk Våpeneierforbund
Are Fosjord
Pr. 11.2.2009, etter en purring, har NV ikke mottatt svar.