NV har satt inn sine kommentarer med blått.

Politidirektoratet har registrert at det har oppstått en del misforståelser i forbindelse med de siste endringene av våpenloven. Misforståelsene kan ha blitt forsterket ved at enkelte organisasjoner har sendt ut informasjon om loven som i noen tilfeller er misvisende, og i andre tilfeller direkte feil.

Hovedregelen i våpenloven er at alle som har behov for å ha skytevåpen, med mindre de er uskikket til det, kan erverve våpen. Stortinget har bestemt at det er myndighetene som avgjør om søkeren har behov for det våpenet det søkes om. Det er med andre ord ikke opp til den enkelte skytter å avgjøre hvilke våpen han vil ha.

Politidirektoratet har registrert at enkelte har kommet med ankepunkter mot den nye våpenloven. Ankepunktene er så pass misvisende at Politidirektoratet finner grunn til å imøtegå dem.

Det hevdes at det blir umulig å arve våpen. Dette er direkte feil. Praksisen på dette området er uendret. Som tidligere kan for eksempel en sønn arve en rifle fra sin far på grunnlag av affeksjonsverdi. Det er verdt å merke seg at dette gjelder arv fra personer i rett opp-/nedadstigende linje samt søsken, og at det bare er snakk om rifler eller hagler. For arv av pistol eller revolver må søkeren oppfylle de samme kravene som andre som erverver håndvåpen.

Arv: 

Det blir også anført mot den nye våpenloven at det ikke gis erstatning for uregistrerte våpen som leveres til politiet. Det er riktig, og det har aldri blitt gitt erstatning for våpen som leveres inn til politiet.

I de tilfellene hvor politiet tilbakekaller våpenkortet får våpeneieren et skriv hvor med en frist på tre måneder til å selge våpenet. Han kan selge våpnene og beholde salgssummen selv. Dersom politiet gjennomfører tvangssalg av våpnene, vil eieren også få salgssummen.

Våpeneieren må betale for plombering, eventuelt destruksjon, er et tredje ankepunkt mot loven. Dette er ikke noe nytt, men en presisering av gjeldende praksis. Det er ingen grunn til at staten skal betale plombering av våpen for personer som ønsker å plombere et våpen de ønsker å eie, uten å fylle kravene til erverv av et funksjonsdyktig våpen.

Noen har også konkludert med at politiet kan ta fra våpeneiere våpen på grunn av alder. Dette er også feil. Det er ikke slik at politiet sitter og registrerer hvor gamle våpeneierne er blitt, og vurderer tilbakekalling av våpenkort når folk når en viss alder. Imidlertid har politiet anledning til å tilbakekalle våpenkort når innehaveren ikke lengre er i stand til å ta skikkelig vare på våpnene. Det kan for eksempel tenkes at en våpeneier flytter på sykehjem eller får en sykdom som gjør at han ikke lengre er i stand til å ta vare på seg selv. I slike tilfeller kan det være aktuelt å tilbakekalle våpenkortet da søkeren åpenbart ikke lengre kan ta vare på våpnene. Hensikten med en slik bestemmelse er å forhindre at uvedkommende urettmessig får tilgang til vedkommendes våpen, og på den måten hindre urettmessig bruk.

Det hevdes også at politiet rutinemessig kan ransake våpeneiernes hjem. En slik påstand må bygge på en åpenbar misforståelse. (red. anm.: Påstanden bygger på Jus. prof. Andenæs` vurdering av hjemmebesøket.)

Ransaking foregår med hjemmel i straffeprosesslovens bestemmelser og blir iverksatt når en person kan mistenkes for en straffbar handling som kan medfører fengselsstraff. Ransaking foretas for å søke etter bevis, ting som kan beslaglegges eller for å iverksette en pågripelse. Med få unntak vil en ransaking først bli iverksatt når det foreligger ransakingsbeslutning fra retten eller påtalemyndigheten.

Når politiet foretar en ransaking etter straffeprosesslovens bestemmelser gis det ikke forhåndsvarsel, og tjenestemennene kan lete i alle kriker og kroker etter gjenstander som kan beslaglegges.

Kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon etter reglene i våpenloven skiller seg på vesentlige punkter fra en ransaking etter straffeprosessens regler. Politiet opptrer under denne type kontroller som forvaltningsorgan og det kan gjerne være slik at den som gjennomfører kontrollen er sivilt ansatt i politiet uten politimyndighet. En kontroll etter våpenlovens bestemmelser skal alltid forhåndsvarsles med minst 48 timer.

Kontrollen skal videre begrenses til å omfatte de stedene som våpeneier påviser. Det er derfor ikke adgang til å foreta gjennomsøking av våpeneierens hjem, slik det er ved ransaking etter straffeprosesslovens bestemmelser.

Hjemmebesøket:

Politiets kontroll med privat oppbevaring.

"Det hevdes også at politiet rutinemessig kan ransake våpeneiernes hjem. En slik påstand må bygge på en åpenbar misforståelse.

Kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon etter reglene i våpenloven skiller seg på vesentlige punkter fra en ransaking etter straffeprosessens regler. Politiet opptrer under denne type kontroller som forvaltningsorgan og det kan gjerne være slik at den som gjennomfører kontrollen er sivilt ansatt i politiet uten politimyndighet."

NV henviser til hva Jus. Prof. J. Andenæs skrev i sin rapport:

"I proposisjonen til endring i våpenloven er det sagt at politiet bør ha adgang til å føre kontroll "på lik linje med andre forvaltningsorganer som har kontrollmyndighet, som f.eks elektrisitetstilsyn og brannvesen. Politiet bør også derfor i forebyggende hensikt få kontrollere at privat våpeneiere oppbevarer våpen i overensstemmelse med gjeldene regelverk (prp s. 23): Denne parallell til andre forvaltningsorganers kontrollvirksomhet er imidlertid ikke fullstendig. Mens kontroll etter elektrisitetstilsynslov og brannvernlov utføres av vedkommende fagetat, skal kontrollen etter våpenloven utføres av politiet, som ved siden av å forebygge kriminalitet, har som en av sine sentrale oppgaver å forfølge straffbare forhold (politilov av 4.8.1996 § 2 nr. 3)En kontroll foretatt av politiet i våpeneiers hjem, vil derfor nødvendigvis ha en annen karakter enn en kontroll foretatt av tekniske etater. Selv om den juridiske konstruksjon er forvaltningsmessig, ikke straffeprosessuell, fører kontrollen derfor faktisk til en situasjon av den art som Grl. §102 tar sikte på å hindre"

NV henviser til hvilken stilling partiene har til hjemmebesøksparagrafen.. Justisdep. byråkrater har ingen andre argumenter for å innføre hjemmebesøksparagrafen enn det de fremla i :

Ot prp. nr. 74 kapittel 7.4.2, Politiets kontroll med privat oppbevaring, som forteller grunnlaget JD la til grunn for å innføre hjemmebesøksparagrafen.

"Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 8 fastsetter at enhver har krav på respekt for sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. I utgangspunktet er en bestemmelse om kontroll i hjemmet et inngrep i denne retten. Slike inngrep kan i henhold til art. 8 nr. 2, foretas i den utstrekning det er nødvendig i et demokratisk samfunn, bl.a. for å forebygge uorden og kriminalitet."

Politiet kan utstede et tidsbegrenset våpenkort, men dette er til søkerens fordel. I tilfeller hvor våpenkontoret eller lensmannen ellers ville ha avslått en søknad om erverv av våpen som søkeren bare har behov for i en kort periode, kan søkeren nå få et midlertidig våpenkort for perioden han trenger våpnet. Det kan for eksempel gjelde for en storviltjeger som skal til Afrika for å skyte elefant, og av den grunn trenger en rifle i et kaliber som ellers vil være ukurant til jakt i Norge.

Det er også hevdet at det er et resultat av den nye våpenloven at gamle våpen med samme bruksområde må selges før nye innvilges. Dette er ikke noe nytt som er kommet med den nye loven. (red. anm.: Kom i rundskriv G-93/99 av 10.12.1999)  Det har lenge vært slik at dersom en skytter for eksempel har en standardpistol i kaliber .22 så er hovedregelen at han ikke får flere våpen av samme type. Imidlertid er det gjort unntak for aktive skyttere, slik at for eksempel en norsk EM-deltaker kan bytte våpen dersom det ene våpnet skulle bli ødelagt i løpet av konkurransen. (red. anm.: nytt fra 10.12.99)  De som er aktive og mener de har behov for flere våpen til samme bruksområde må selv fremlegge dokumentasjon på aktivitet for eksempel med stevneresultater. (red. anm.: nytt fra 10.12.99)

Politidirektoratet håper at misforståelsene med dette er oppklart.

Med vennlig hilsen

Wemunn Aabø,

rådgiver Politidirektoratet

NV har gjennom " Misforståelser om den nye våpenloven" " i klartekst fått bekreftet vår bekymring med setningen fra JD: Det er med andre ord ikke opp til den enkelte skytter å avgjøre hvilke våpen han vil ha."

JD tolking av loven er dette: Det er med andre ord ikke opp til den enkelte skytter å avgjøre hvilke våpen han vil ha."

o0o

Er du i tvil om du får beholde dine våpen i årene som kommer?

Støtt NV`s arbeide ved å bli medlem.

NV arbeider for at vi også i framtiden skal få bruke våpen innenfor samfunnsmessige forsvarlige former, og det å ta vare på våpen som en del av vår tradisjon og kultur.

Medlemskap koster:

kr. 130,oo.

Til kto: 7877.08.82566

NV; Brøtergt. 6, 2000  LILLESTRØM.