Svar fra Miljøverndep. etter høringen.

Lillestrøm, 12.09.2001.

Forslag til forskrift med forbud mot omsetning,

import, eksport, produksjon og bruk av blyhagl.

Sak 611.12,99/2483-23.

Norsk Våpeneierforbund vil med henvisning til forskjellige dokumenter, be SFT komme med bedre dokumentasjon på hvorfor blyhagel som rolig ligger i naturen, er skadelig for naturen. All dokumentasjon av blyforgiftning baserer seg på forgiftning av vadefugler hvor bly er tatt opp i kråsen. NV vil også påpeke at det ikke blir noe økt mengde bly i naturen ved å avsette bly til skytebaner. Bly er en fast bestanddel i naturen og er konstant.

"at formålet ved denne forskriften er å hindre at bly spres i naturen ved bruk av blyhagl, og på den måten unngå negative helse- og miljøeffekter forårsaket av bly"

Blyhagl i kråsen på fugler blir derimot utsatt for mekanisk slitasje og kjemisk påvirkning fra magesafta som gjør at blyet blitt tatt opp i kroppen til fuglen.

Forgiftning av vannfugler, først og fremst ender, gjess og svaner, er klart den alvorligste "synbare" virkning av blyhagl  i dag Det er også der vi har de beste dokumentasjonene på skadevirkningen av blyhagl i naturen.

Bly fra bensin har vært en stor forurensningskilde, men avtar. Lufttransportert bly fra utlandet er fremdeles en stor forurensningskilde. Det blyet vi bruker (hagl) lar seg ikke frakte over avstander . Blyet skytes ut og faller til bakken og blir der. Blyinnholdet i jorda er i det vesentlige bestemt av luft transportert bly.

Når det gjelder eventuelle langsiktige skadevirkninger, er det viktig hvor avsetningen skjer. Avsetningsmønstret for de tre hovedkildene er svært forskjellig: bensinutslippene (gass/støv) er konsentrert langs veier og i tettbygde strøk, hagl (fast form) avsettes i ubebygde strøk, i skogen og i høyfjellet, mens det lufttransporterte blyet (gass/støv) avsettes over alt, om enn ikke jevnt over hele landet.

NV ser det derfor naturlig å skille uttrykk som blyforurensning i naturen med blydeponering. Ved utskyting av blyhagel/prosjektiler kommer blyet ut i naturen i fast legert form, aldri som et rent blyprodukt i gass- eller støv form

I rapport fra seminaret Bly eller Stål, 26.4.1988, brukes allerede i forordet, samme uttrykk for deponering av bly - hagl/prosjektiler - som blyforurensning fra biler og industri.

Sammendraget av seminaret konkluderer:

I forskjellige rapporter omtales bly - fra legerte hagl/prosjektiler - som blyforurensning. Det er ikke i rapporten bevist eller framlagt forskningsresultater som bekrefter at bly i fast form som hagl/prosjektiler forurenser det miljøet det ligger i. Det fokuseres kun på opptak av blyhagl i fuglenes krås.

Litt teori om bly.

I rapport fra seminaret, Bly eller stål, 26.4.88.

I denne rapporten og i andre notater/høringsuttalelser omtales det kun skadevirkninger av blyhagl som kommer i fugler med krås, særlig andefugler. Det er ikke kommet fram i forskningsrapporter el. at det legerte blyet, som blyhagl er, representerer noen fare for naturen, ei heller har man funnet at bly i fast form, tilfører naturen skadelige stoffer. Den type blyforurensning det hele tiden skrives om, er bly som fraktes i luftstrømmer, meget fine fragmenter, og avrenning fra gruver og oppredningsverk og et sinkverk. Dette er bly som ikke kan sammenlignes med faste blyhagl.

Det henvises stadig til at blyinnholdet har økt pga. bilavgasser, veiavrenning og atmofærisk nedfall.

I notat fra Aanen Munkejord skrives det utførlig om hvor mange andefugler det jaktes og skytes i Rogaland, og hvordan man regner seg fram til hvor mange skudd/kg bly det legges igjen i jaktområdene. Videre foretar man en undersøkelse (Orrevatn.osen på Jæren) på 100m x 25 og prøvene viser: 154 (77%) av prøvene inneholt ingen hagel, 38 (19%) inneholdt ett hagel, 7 (3,5%) inneholdt to haggel og en prøve (0,5%) inneholdt tre hagel. Dette gir et gjennomsnitt på 31.8 hagel pr. kvadratmeter. Tallet er meget høyt og uakseptabelt.

Det konkluderes med: -et resultat som levner ingen tvil om at problemet er like stort som ved de antatt verste steder ellers i verden.

Her skrives det også bare om blyforgiftning av fugl og hvordan blyforgiftninger kan ha skjedd, gjennom kråsen. Det skrives at blykonsentrasjonen er noe lavere hos knoppsvane enn hos sangsvane og at dette kan skyldes tilfeldigheter fordi materialet er lite, eller fordi knoppsvanematerialet består av relativt mange kraftlednings-drepte fugler.

Også blant stokkender har Harald Herredsvela påvist blyforgiftning. 6 av 21 stokkender samlet inn ved Stokkelandsvatnet hadde blykonsentrasjoner i lever eller nyre på mellom 10 mg Pb/kg. Dette skyldes muligens her opptak via planteføde, for eksempel., som i sin tur er blitt forgiftet pga. nærliggende, sterkt trafikkert vei.

H. Herredsvela undersøkelser tyder på at ca. 40% av de knoppsvaner som dør er drept av blyforgiftning pga. blyhagl. Resten går hovedsakelig i kraftlinjer. 60%.

Kjetil Beivanger har konkludert med at ryper som påflyr kraftledninger, ligger nært opptil jaktuttaket pr. år, når man tar utgangspunkt i antall ledninger innenfor et jaktområde og antall døde fugler som er plukket opp. Ingen har tenkt å forby kraftledninger av den grunn!

Videre kan man lese at man unngår å bruke blydeponering, men bruker blyforgiftet:

Man bruker blyforgiftning i stedet for deponert bly. Blyforgiftningen dreier seg om blyhagl som kommer i kråsen på fugler.

Blyforgiftning forårsaket av forurensingskilder som industrien, biltrafikk etc kan ikke forveksles med blyhagl i fast form, som ligger i ro.

Fra Ingebrigt Stensaas DN notat 12.4.88 IS - forslag til løsning på blyhaglforurensningen, konstaterer han uten nærmere begrunnelse at blyhagl forurenser naturen.

Hvor er dokumentasjonen på at hagl som ligger stille i naturen forurenser naturen?. All rapportering forholder seg til andefugler som har fått hagl i kråsen og blitt forgiftet på denne måten.

Undersøkelser fra Jonsvatnet og Løvenskioldbanen, bekrefter det motsatte, at hagl ikke er noe miljømessig problem.

NJFF bekrefter dette i notat, 27.04.88/SLH i møte med DN 26.04.88 : Bly i Naturen,

Dette dreier seg ikke om forgiftning fra hagl som gir fra seg giftige stoffer, men kun dokumentasjon om blyforgiftning gjennom kråsen.

konkluderer direktoratet:

Dette er en uprofesjonell holdning. Bly er et vanlig metall i jordskorpen - og dermed i sand og jord. Det er det 36`efte vanligste element av ca. 100 forskjellige elementer.

Det forekommer i gjennomsnitt med ca.- 10 - 15 ppm - eller ca 15 mg/kg. I de siste tiår har blyforekomsten i de øverste jordlag økt sterkt i bl.a. Norge. Årsaken skyldes i stor grad atmosfærisk nedfall som igjen skyldes bruk av blybensin! (gass/støv)

Blyet finnes stort sett som tungtløselige salter, og derfor finnes blyioner - Pb++ - i svært små konsentrasjoner i de aller fleste vannkilder. Sur nedbør - særlig som salpetersyre kan forverre denne situasjonen noe. Haglenes skjebne er ganske avhengig av det miljø de havner i. Metallisk bly må oksidere før det eventuelt kan være farlig for dyr og mennesker.

Pb Pb++. Pb++ kan følge med vannet, men har en meget stor tendens til å danne tungtløselige forbindelser - f.eks. PbSO 4

Mange undersøkelser av skytebaner viser at avrenningsvann derifra inneholder meget små mengder bly - og videre at blymengdene i vannet avtar svært raskt fra banen.

DN`s konklusjoner baserer seg på antagelser når det gjelder forurensning fra faste blylegeringer av naturen og kun på at fugl har dødd pga. blyforgiftning fra blyhagl i kråsen.

Norsk undersøkelse viser at det er bly i kråsen som er problemet, ikke at hagl ligger rolig i naturen :

Med bakgrunn i at 113 blyforgiftede fugler over en periode på 15 år vurderer DN hvordan et forbud med hjemmel i lov kan motvirke problemet med blyforurensning (blydeponering er et mer korrekt uttrykk) fra jakt og øvelsesskyting.

Norsk Skogbruksforening/Norges Skogeierforbund skriver ikke om blyhagel i kråsen, men:

Fremdeles med henvisning til forgiftning gjennom kråsen.

Norges Bondelag (NB) er klarer i sin formulering:

NB har truffet stridens kjerne. Forbudet baserer seg kun på fugler funnet med hagl i kråsen, mens DN henviser til at naturen blir forurenset med bly, Bly er det 36`efte vanligste element i naturen, og er konstant.

De fleste som uttaler seg vedr. blyhaglforbudet, omtaler det som blyforurensningen i naturen. Det er ikke prat om blyforurensning, men en deponering av bly i fast form.

Hvert år blir det skutt over 8.000 gjess,

hvorav 3 stk funnet døde av blyforgiftning på 15 år - som blir 0.2 pr år!.

Det skytes ca 200.000 ender hvert år,

hvorav funnet 168 døde stokkender av blyforgiftning på 15 år, som blir 11 pr år!

Det skytes ca 440.00 ryper pr. år

og NV er ikke kjent med at forgiftning av ryper er noen problem.

Mange undersøkelser viser at bruk av blyhagl eller prosjektiler som deponeres til nedslagsfelt, ikke skader moder natur.

Noen våtmarksområder har vært sterkt utsatt gjennom generasjoner, og det er der problemet ligger. Har ingen problemer med å se at der kan det ligge bly i mudderet som enkelte vadefugler bruker til kråsfyll.

Kulefanget til Løvstakkbanen til Laksevåg skytterlag har ligget ved Løvstakkvannet (drikkevannskilden til Fyllingsdalen.) i generasjoner. Det har blitt skutt millioner av skudd der, men den eneste gangen vannet har vært under pari var da oljeholdig fyllmasse ble brukt ved bygging i nærheten. Reservedrikkevannskilden til Haugesund, Eivindsvatnet har hatt lerduebane med nedslagsfelt 0-40m fra vannkanten.

Det har aldri vært mulig å måle økt blynivå i det vannet heller.

I punkt 2.3.i rapport 1-1988 Bly eller stål, Forgiftning av vann, jord, planter og liv i vannet, viste det seg at i jordens beskaffenhet er av stor betydning.

I vann, et nedslagsfelt for hagl ved Tronheim JFF lerduebane ved Jonsvannet, fant man noe forhøyet blyverdier, men like nedenfor nedslagsfeltet er vannet i bekken akseptabelt som drikkevann.

Dette har ikke SFT tatt hensyn til i sin konsekvensutredning, hvor kun resultatene fra målingene rett ved skytebanene er tatt med.

Det er allerede gjort en serie undersøkelser på og omkring skytebaner og vel og merke skytebaner som har vært i bruk i over 100 år. Alle resultatene har vært ganske overensstemmende med hensyn til konklusjon:" blylekasjen fra skytebaner er svært liten, ofte ikke målbar".

Kåre Nicolaysen, foretok en undersøkelse i 1990/91 av hagl i nedslagsfeltet på Løvenskiolds trap baner. Banene har vært i bruk over 40 år og rundt regnet 1000 tonn bly er sendt ut i nedslagsfeltet.

En omstendelig prosess med undersøkelser i tørt og vått terreng, samt måling av korrosjon på haglene ble gjennomført.

DN og SFT har ikke gjennom sine undersøkelser dokumentert at bly i fast form, som blyhagl/prosjektiler, skader naturen. DN/SFT omtaler bly i sin alminnelighet. Det fastslås at det spres tonnevis med blyhagl i "naturen". Hva er "naturen"? NV`s mening er at skog, mark fjellområder, vannområder etc er natur. Skytebaner idrettsarenaer. På en haglbane spres hagl innenfor et område fra noen meter opptil 250 meter. På rifle/pistolbaner samles blyet i voller. Blydeponeringen er lokal og kan gjenvinnes, altså ingen spredning i naturen.

I våtmarksområder konstateres det kun forgiftning fordi vannfugler spiser hagl. Det er ikke påvist at haglene avsetter giftige stoffer til vann eller planter.

De blyforbindelsene som er skadelige og påfører naturen og levende organismer problemer er:

• Biltrafikken.
• Industri gruver, bedrifter etc.
• Lufttransportert bly.

Et forslag til forbud mot omsetning, import, eksport, produksjon og bruk av blyhagl, baserer seg kun på forgiftning fra hagl som opptas i kråsen til vannfugler, slik det fremkommer i rapport 1-1998 Bly eller Stål, i 2. uheldige virkninger av blyhagel, 2.1 forgiftning av vannfugler.

I 2.2. Forgiftning av andre fugler og dyr, konkluderes det med at problemet med blyforgiftning er desidert størst for vannfugler. Det er påvist beskjedent blyforgiftning i andre fugler og dyr. Det er ikke kjent at pattedyr har dødd av blyforgiftning som skyldes hagl.

Først en konklusjon fra en dansk undersøkelse

Skadevirkninger av stålhagl er belyst fra Danmark og slår fast at snekkermaskiner og finerkniver blir påført en uakseptabel belastning ved kontakt med stålhagl. Rikosjetter fra maskiner kan være tilskade for personalet som betjener maskinene.

Det vil også koste samfunnet betraktelig dersom industrien må utvikle metalldetektorer til bruk i treindustrien.

Kåre Nicolaysen har utført en omfattende test av stålhagl og rikosjettfaren. Skytternytt nr.2 1992.

En fare ved bruk av stålhagl er rikosjettfaren fra harde flater, som for eksempel, stein. Spesielt jakt på fjellryper byr stadig på skudd mot steinete bakgrunn. Heller ikke skytebaner kan være sikre hvis hagle treffer stein, betong eller lignende materiale.

Stålhagl (Jernhagl) er i forhold til bly meget harde. Selv om stålhagl varierer noe i hardhet, er selv bløtt jern, svært mye hardere enn bly. Dette betyr i verste fall at treff mot harde flater (stein, jern, osv.) kan betraktes som elastisk støt. Det betyr at rikosjetthastigheten er den samme som hastigheten av haglet som treffer overflaten. Eksempelvis vil kulelagerkuler som er laget av en hard og herdet stållegering, sannsynligvis rikosjettere med en hastighet tilnærmet lik inngangshastigheten. Rikosjettvinkelen vil da være tilnærmet lik innfallsvinkelen - skyter man rett mot en hard flate kommer rikosjetten rett tilbake. I en preliminær test som Kåre utførte i 91 viste at rikosjettene fra stålhagl, Gafab 6" hadde nær 7+% av anslagsenergien i behold! Vi skøyt da i ca. 70 graders vinkel mot en stålplate. (Både NJJF og DN ble gjort oppmerksom på resultatet, men valgte å fullstendig å ignorere resultatet.)

Rikosjetter fra stein kan og vil utgjøre et stort risikomoment når det brukes stålhagl. Rikosjettene er neppe livsfarlige, verken for skytter, jeger eller hund, men tettheten og energien av rikosjetterte hagl vil føre til mange blinde øyne.

Et overslag for fjellrypejakt: 100.000 skudd, 1-10% treffer rikosjettfarlig bakgrunn, resultatet blir ca. 3-30 blinde øyne pr. år!!.

Eldre geværer kan ikke brukes dersom forbudet blir totalt. Pålitelige patroner til kaliber 16 og 20 er mangelvare.

Det er mulig at enkelte våpen må fjerne trangborringen. Det er målt høyere trykk bed bruk at stål hagl. Stål/jern hagl kan lettere ruste og korrodere sammen enn blyhagel.

Norsk Våpenråd skriver 26.4.88:

SFT anfører i sin konsekvensutredning at "For moderne våpen av god kvalitet er det ingen risiko forbundet med å bruke stålhagl. Kostnaden er forbundet med enkelte tynnveggede geværer som ikke bør brukes til stålhagl. SFT vurderer denne kostnaden som liten ettersom det vil gjelde et lite antall geværer som på grunn av alderen i utgangspunktet er av liten bruksverdi."

Antallet våpen har SFT naturlig nok ikke undersøkt, da det ikke forefinnes statistikk. NV's inntrykk er dog at dette dreier seg om et betydelig antall haglegeværer, som fremdeles er i bruk. Et geværs bruksverdi er ikke avhengig av dets alder, men av dets beskaffenhet, og selvfølgelig om det finnes ammunisjon til det.

I kontrast til SFT anfører Politidirektoratet, som besitter Norges høyeste ekspertise innen våpenbruk, i sitt høringsskriv om børsemakervirksomhet, av 3. september 2001:

NV kan vanskelig se at et forbud mot omsetning, import, eksport, produksjon og bruk av blyhagl, på noen måte kan påvirke utslippet av bly i Norge. Dette vil kun være et hinder for evt. ny verdiskaping i Norge.

NV har forståelse for et forbud mot bruk av blyhagl i våtmarksområder, hvor det er påvist forgiftning av vannfugler som spiser hagl.

Ved bruk i skog og fjell er det ikke dokumentert skadevirkninger av blyhagl. På skytebaner er det dokumentert at det ikke utgjør noen miljørisiko. SFT tar svært lett på problemene stålhagl medfører for gamle våpen, rikosjettfarer samt mulige løpssprengning, samt problemer for treindustrien.

SFT's konsekvensutredning bærer preg av å overdrive ulempene ved bruk av blyhagl, nedtone ulempene ved stålhagl, og benytte kun utvalgt statistikk.

NV innrømmer at et totalforbud mot blyhagl vil se pent ut på statistikkene over utslipp av bly. Men belastningen jegere og skyttere påføres, samt at de miljømessige konsekvensene (unntatt for vadefugl) er forsvinnende, fører til konklusjonen at det er helt unødvendig å totalforby blyhagl til jakt og konkurranse.

Forbudet baserer seg på ikke dokumenterte påstander, men slike som bl.a.  Stavanger natur og ungdom kommer med:  "Bruk av blyhagel er en alvorlig forurensningskilde." Samt slike uttalelser fra DN:

og videre:

NV har gjennom denne høringen påpekt at det er fremlagt mange gode argumenter for å fortsette med blyhagl til jakt og idrett. DN og SFT vil ikke fremheve forskjellen mellom blydeponering og forgiftning, samt påpeke farer med rikosjetter, sprengning av løp, rapporter om tilsig fra skytterbaner som konkluderer med at det ikke er fare for forurensning. DN unngår å påpeke jegernes ansvar ved avskytning av vilt:

Hva med sikkerheten til andre brukere av bly? Norges Dykkerforbund står ikke på listen over høringsinstanser. Det kan være verdt å merke seg at majoriteten av nye fritidsdykkere velger poser med blyhagl i stedet for blylodd som var enerådende inntil for få år siden.. Bare i en dykkerklubben, kommer det ca. 100 nye dykkere til hvert år. De aller fleste kjøper 15 kg blyhagl. Hvis ikke Norges Dykkerforbund blir gjort oppmerksom på forslaget, eller får dispensasjon fra forbudet mot produksjon/innførsel, må dette betraktes som en flause.

Dykkerutstyret av en slik beskaffenhet at man "dumper" blyet hvis man får problemer.

NV opplever dessverre at sikkerheten omkring skyting blir misbrukt av våre myndigheter hver gang det kommer lover og forskrifter som ytterligere vanskeliggjør vår virksomhet.

Forrige lovrevisjon av våpenloven medførte store ubehageligheter for skyttermiljøene og ble vedtatt med referanse til sikkerhet.

Dessverre er ikke sikkerheten til den enkelte skytter interessant - slik som den åpenbare rikosjettfaren og løpssprengning fører til- dersom en ny lovbestemmelse bare medfører ytterligere ubehag for skyttermiljøene.

Dette er bittert for oss og bidrar til å svekke tilliten mellom departementet og skyttermiljøene.

For

Per Bekkedahl Geir Reien Are Fosjord Lars Krisitansen

nestformann styremedlem formann styremedlem

Bly eller Stålhagl?

Stålhagl gir risikable rikosjetter!

Fare for synet!

Hva skjer med blyhaglene på skytebanen etter årtier på bakken?

Svar fra Miljøverndepartementet.

NV henvender seg til miljøvernminister Børge Brende 16.01.02 og ber om en dokumentasjon på hans uttalelse i pressen vedr. totalforbudet mot bruk av blyhagl fra 2005 og forbud på skytebaner fra 1.juli 2002.

"-Bly er giftig selv ved lave konsentrasjoner, og kan skade både mennesker og miljøet. Derfor er dette forbudet viktig".

NV ber miljøvernministeren komme med dokumentasjoner som kan bekrefte at bly i fastform (hagl) som skytterne deponerer på skytebaner, har medført skader på mennesker og miljø.

Svaret kommer 29.1.2002:

Norsk Våpeneierforbund                    Våre ref.:

Brøtergt. 6,                                          1998/4229- F/IBE

2000  LILLESTRØM.

Forbud mot blyhagl.

        Vi viser til deres brev av 16. januar 2002 vedr. grunnlaget for ovennevnte forbud.

Mange år med forskning og overvåkning har vist at bly er en av våre alvorligste miljøgifter. Bly er tungt nedbrydbart og har evne til å oppkonsentreres i organismer og deres omgivelser. Bly er giftig i lave konsentrasjoner med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Øket mengde bly i naturen kan derfor føre til alvorlige konsekvenser  for helse- og miljø. F.eks er andefugler særlig utsatt for blyforgiftning. De inntar blyhagl sammen med små stein i kråsen og bruker dem som en del av fordøyelsesapparatet. Blyforbindelser er også meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Små mengder bly kan gi helse skader ved gjentatt eksponering og langtidseksponering hos menneske. Barn er mer utsatt for blyforgiftning enn voksne.

        Det er derfor et nasjonalt miljøpolitisk mål at utslippet av bly skal reduseres vesentlig innen 2010. Reduksjonsmålet i konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (vedtatt av Oslo Paris kommisjonen i 1992) forplikter også Norge til å redusere de totale utslippene av bly til luft og vann til naturlig bakgrunnsnivå innen 2020. Forbudet mot blyhagl bidrar til å nå disse målene samtidig som det vil gi bedre beskyttelse av utsatte og sårbare andefugler og et bedre vern av verdifulle våtmarksområder. Norge er forpliktet til å verne om utsatte og sårbare fuglearter og deres leveområder gjennom konvensjonen om trekkende arter av ville dyr (Bonnkonvensjonen) og konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr. (Bernkonvensjonen).

        Bklyhagl er den største kjente gjenværende kilden til blyforurensning i Norge og utgjør et stort miljøproblem. Bruken av blyhagl medførte i 1998 en blytilførsel på ca. 232 tonn bly til jord. Ny bruk av blyhagl kommer i tillegg til de blymengder som allerede er blitt akkumulert i miljøet og som kontinuerlig frigjør bly til omgivelsene. Undersøkelser viser bl.a. at avrenningen fra skytebaner er høy, og at betydelige mengder av blysalter i avrenningsvannet fra banene kan være tilgjengelige for opptak i organismer. Ved jakt spres blyhagl ut over et stort område, og dette gjør det også mye vanskeligere å gjøre tiltak for å redusere utslippene i ettertid. Ytterligere informasjon om temaet finnes i konsekvensutredningen som er lagt til grunn for forbudet. Denne kan fås ved henvendelse til SFT (Statens forurensningstilsyn) Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo, eller lastes ned fra Internett:

(http/www.sft.no/nyheter/dokumenter/blyhagelforskrift_konsekvensutredning 130601.htm)

        Hensikten med forbudet mot bruk av blyhagl er å beskytte helse- og miljø mot spredning av blyforbindelser og virkningen av disse stoffene. Forbudet mot blyhagl bidrar til at vi ikke stiller oss i den situasjon av vi skaper et alvorlig miljøproblem som ikke lar seg løse med tiltak i ettertid.

Med hilsen

Ellen Hambro e.f.                        Ingrid Berthinussen

avdelingsdirektør                         rådgiver.

NV er av den oppfatning at Miljøverndep. unnlater å dokumenter hvilke skader bly i fast forbindelse ,som blyhagl,  blir påstått å gjøre, unntatt på fugler med andeføtter.

Miljøverndep. kommer kun med et eksempel på skader og det er på andefugler.

Den vesentligste grunnen for forbudet er den målte blymengden som blyhagl representerer, 230 tonn. 

Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene til luft og vann. Her antar vi det prates om luftbårne blypartikler.  Blyhagl i fastform kan ikke sammenlignes med partikler og er ikke luftbårent.

Forbudet skal også, iflg. Miljøverndep. gi en bedre beskyttelse av utsatte og sårbare andefugler. De største skadene på fugler, etter jakt, er kraftledninger og tilsvarende.

Videre sier Miljødep. at den største gjenværende kilde til blyforurensning (til luft og vann)  i Norge , er blyhagl. Mye av de luftbårne blypartikler er nå borte p.g.a. fjerning av bly i bensin og bedre rensing fra industrien.

NV henviser til undersøkelsen gjort på Løvenskioldbanen i Skytternytt nr. 6-1991, en undersøkelse som sette Miljøvendep:`s uttalelse i et merkelig lys:
"Det er allerede gjort en serie undersøkelser på og omkring skytebaner og vel og merke skytebaner som har vært i bruk i over 100 år. Alle resultatene har vært ganske overensstemmende med hensyn til konklusjon; bllylekasjen fra skytebaner er svært liten, ofte ikke målbar."

NV følger opp saken.